– Må legge bak oss stridigheter

– Finnmarksloven er en kjempestart for den samiske frigjøringen. Men det er beklagelig at reindriften har fått en særposisjon, sier Thoralf Henriksen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Så gikk det slik det lå i kortene på forhånd: Justiskomiteens flertallsinnstilling om Finnmarksloven – utformet av representanter fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet – ble tirsdag denne uken banket gjennom i Stortinget.

– Dette er et historisk vedtak. Jeg anbefaler nå alle til å legge bak seg stridigheter og se framover, sier Sametingets president, Sven-Roald Nystø.

Lederen for Samenes Naturressursforbund, Thoralf Henriksen, er også fornøyd – med visse forbehold.

– Finnmarksloven er en kjempestart for den samiske frigjøringen. Endelig anerkjenner den norske staten oss og våre rettigheter. Men det er beklagelig at ikke de andre tradisjonelle samiske næringene har fått den samme posisjonen i Finnmarksloven som reindriften, sier Henriksen, som varsler fortsatt kamp for en egen lov som beskytter de andre samiske næringene.

96 prosent

Det som er klart etter Stortingets behandling på tirsdag er at all statlig grunn i Finnmark, det vil 96 prosent av fylkets areal, nå skal overføres til det nye forvaltningsorganet Finnmarkseiendommen.

Dette organet skal ledes av et styre på seks representanter, tre valgt av Finnmark Fylkesting og tre valgt av Sametinget. Men i deler av Finnmark, i de fem kommunene der den samiske språkloven gjelder, skal representantene fra Sametinget være i flertall i saker som gjelder endret bruk av utmarka. Motsatt skal Fylkestinget ha et flertall i saker som gjelder de andre kommunene i Finnmark.

En egen kommisjon skal identifisere og anerkjenne allerede eksisterende bruks- og eiendomsretter i fylket som både samer og andre finnmarkinger har i henhold til alders tids bruk.

En egen tvistedomstol blir opprettet for å ta seg av eventuelle uenigheter i kjølvannet av kommisjonens konklusjoner.

– En ny æra

– 25 års prosess med utredninger og høringer er nå til ende. Men samtidig er dette den første dagen i en ny tidsepoke og æra for Finnmark. Alle gode krefter, både i og utenfor Finnmark, må nå gjøre en best mulig jobb med dette som utgangspunkt, sier Sametingets president.

Og en av de første tingene Sven-Roald Nystø mener bør skje er en avsanning av myter om Finnmarksloven.

– Det vi trenger nå er å få ut informasjon til Finnmarks befolkning om hva denne loven egentlig betyr i praksis, mener Nystø.

Når lovprosessen nå er i havn, begynner en ny prosess; nemlig arbeidet med å identifisere og anerkjenne rettigheter i fylket.

– Det er med Finnmarkskommisjonen vi skal gå konkret til verks. Folk må forberede seg på det ved å bidra til informasjon og dokumentasjon om hvilke rettigheter som finnes lokalt, oppfordrer Sametingets president, som håper at kommisjonen kan starte sitt arbeid i løpet av neste år.

– Jeg tror vi må ha et 10-års perspektiv i forhold til når kommisjonen blir ferdig, sier han.

– En liten bismak

– Som lov og som et fundament for samiske rettigheter er Finnmarksloven veldig bra, samtykker Henriksen.

– Men det gir en liten bismak at loven ikke også sikrer de andre samiske primærnæringene, forklarer han, og sikter til jakt, fiske, jordbruk, bærsanking og håndverk.

Lederen for Samenes Næringsforbund hadde håpet at ikke bare reindriften ville fått en særbehandling i loven. Nå ser han ingen annen utvei enn å fortsette arbeide for å sikre de andre næringenes framtid.

– Vi må ha en lov som beskytter de andre tradisjonelle samiske næringene på samme måte som at vi har en lov som beskytter reindriften, sier Henriksen.

I samarbeid med Sametinget vil organisasjonen han leder umiddelbart gå i gang med å jobbe for en helhetlig samisk næringslov. Men dette betyr ikke at ikke Finnmarksloven etter hans mening er en milepæl. Spesielt viktig er det at det er vedtatt å sette ned en kommisjon som skal identifisere og anerkjenne bruks- og eiendomsrettigheter.

– For oss som næringsorganisasjon betyr dette at ikke minst bygdesamene endelig får muligheten til å utvikle næringer på fornybare ressurser. Endelig kan vi få liv igjen i våre tradisjonelle næringer, sier Henriksen.

For å få dette til trengs et samarbeid med Sametinget og norske myndigheter, ikke minst i form av økonomisk støtte.

– Men hovedmålet vårt er at vi etter 10-15 år har bygget opp næringene til å klare seg uten statsstøtte, sier Henriksen.

Tap for SV

Det var regjeringspartiene og Arbeiderpartiet med Senterpartiets støtte som sørget for et stort flertall i favør av Finnmarksloven på tirsdag.

Saksordfører Trond Helleland (H) var ikke snauere under Stortingsdebatten enn at han slo fast at loven vil føre til at «urett erstattes med rett» i Finnmark, ifølge Aftenposten.

Fremskrittspartiet og Kystpartiet stemte mot lovforslaget. Ifølge disse representantene betyr Finnmarksloven en forskjellsbehandling av folk på etnisk grunnlag når det gjelder grunnleggende rettigheter.

SV var nok en gang partiet hvor intern strid ble synlig helt til det siste i denne saken. Først stemte partiets representanter for sitt eget forslag. Men da det falt, valgte samtlige bortsett i fra en å stemme subsidiert for flertallets forslag.

SVs representant fra Finnmark, Olav Gunnar Ballo, valgte imidlertid å stemme sammen med Frp og Kystpartiet mot flertallets forslag.

Under debatten i Stortinget måtte SV gjentatte ganger tåle å bli kritisert for å spre «unødvendig privatiseringsfrykt».

---
DEL

Legg igjen et svar