– Samene må sikres flertall

Arbeiderpartiet vil at samene skal bestemme over land og vann i samiske områder. Det kan bli hardt for SV å svelge.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

1. mai legger justiskomiteen på Stortinget fram sin innstilling til ny Finnmarkslov, og i slutten av mai skal saken opp til behandling i Stortinget.

Da kan det komme til å avsløres at det blir Arbeiderpartiet som står for det mest radikale og pro-samiske forslaget blant partiene som håper å danne en rød-grønn regjering, mens SV blir bremseklossen.

I hvert fall er det i skrivende stund Ap som har tatt føringen i arbeidet for å endre på Bondevik-regjeringens forslag til ny Finnmarkslov i retning av å tilfredsstille samenes krav.

– For oss er det viktig å få en ny lov som er i samsvar med folkeretten, sier Knut Storberget, Aps justispolitiske talsmann.

– Anerkjenner ikke staten

Stortingets justiskomité har siden 2003 arbeidet med regjeringens forslag til Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven).

Da hadde det gått seks år siden Samerettsutvalgets rapport ble lagt fram i 1997, etter at Alta-saken tvang fram samerettsutvalget i 1980.

Når nå Stortinget snart skal bestemme seg for hvordan en ny Finnmarkslov skal se ut, har spørsmålene om samiske rettigheter til land og vann altså versert i det norske politiske systemet i 25 år.

Det er i denne konteksten at Sametingets president Sven-Roald Nystø i det siste har gått ut offentlig og advart mot en lov som ikke tar samiske rettigheter på alvor, slik han blant annet har blitt sitert i Aftenposten:

– Vi anerkjenner ikke staten som grunneier i Finnmark. Det er helt nødvendig at ILO-konvensjon nummer 169 om urbefolkningers rettigheter blir innlemmet i norsk lov, slik at den nye loven som skal regulere retten til land og vann i Finnmark innebærer eiendoms- og besittelsesrett for dem som bor i fylket. Uten dette vil Sametinget forkaste Finnmarksloven.

– Samisk flertall

Arbeiderpartiets forslag, som partiets stortingsgruppe vedtok onsdag 9. mars, skiller seg fra regjeringens forslag på flere viktige områder.

Finnmarksloven skal i henhold til regjeringens forslag gjelde for all statlig eiendom i Finnmark fylke som tidligere ble forvaltet av Statsskog. Det vil si 95 prosent av fylkets areal.

Et nytt organ, Finnmarkseiendommen, er ment å skulle forvalte dette enorme arealet. Så langt er partiene som fronter et nytt regjeringsalternativ enige. Problemet oppstår når det blir snakk om styresammensetning og stemmegivning.

Regjeringen har foreslått at styret skal bestå av sju representanter; tre valgt av Sametinget, tre valgt av Fylkestinget i Finnmark, og en statlig representant uten stemmerett.

Arbeiderpartiets forslag går imidlertid ut på ni representanter til sammen i styret; fire valgt av Sametinget, fire av Fylkestinget, og en representant utnevnt av Stortinget, men uten stemmerett.

– Vi vil ha en styresammensetning som sikrer samene flertall i det samiske språklovsområdet, sier Knut Storberget i Ap som forklaring på at partiet vil ha flere styrerepresentanter.

Fire mot tre

Det skal skje ved at en av Fylkestingets styrerepresentanter skal tre ut og la være å stemme i saker som har med Finnmarkseiendommen i det samiske språklovsområdet, nærmere bestem kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Porsanger.

I saker som omhandler disse områdene vil altså samene gjennom sine representanter utpekt av Sametinget ha et flertall på fire mot tre.

Samtidig går Ap inn for at Fylkestinget skal sitte med tilsvarende flertall fire mot tre i sakene som har med resten av landområdene som reguleres av Finnmarksloven.

Med andre ord vil samene – i den grad de føler at Sametinget er deres talerør – sitte i mindretall i forhold til spørsmål som angår reguleringer av eiendomsretten til land og vann i resten av kommunene i Finnmark.

Kun i noen få tilfeller vil det etter Aps modell dukke opp spørsmål hvor alle åtte styrerepresentantene med stemmerett kan stemme samtidig, og følgelig sørge for et uavgjort resultat.

– Et slikt eksempel er fastsetting av fiskekortavgift for hele Finnmarkseiendommen. Hvis slike avstemminger ender uavgjort, tar statens representant i styret saken til departementet, forklarer Storberget.

– Nærmere Ap enn SV

SV vil på sin side ikke differensiere mellom forskjellige områder i Finnmark. Ifølge forslaget til arbeidsprogram som skal opp til behandling på SVs landsmøte etter påsken, skal styresammensetningen alltid være tre representanter fra Sametinget og tre fra Fylkestinget.

Til tross for iherdig forsøk denne uka, lyktes det ikke Ny Tid å få kommentarer fra partiets leder av Finnmarkslovutvalget, Siri Hall Arnøy, eller Olav Gunnar Ballo fra Finnmarksbenken på Stortinget.

Men dersom ikke landsmøtet skulle gå mot forslaget til arbeidsprogram, betyr dette at SV ikke vil gi samene flertall og det avgjørende ordet i saker som har med det samiske språklovsområdet.

Senterpartiet har ingen representanter i Justiskomiteen som i dag behandler Finnmarksloven.

– Vi avventer og skal ta stilling til resultatet som Justiskomiteen kommer fram til. Men hovedholdningen hos oss ligger nok nærmere Ap enn SV, sier Ole Morten Geving, som er rådgiver for Magnhild Meltveit Kleppa på Stortinget.

«Alder tids bruk»

Arbeiderpartiet er også meget klare på at samenes rett til land og vann skal stadfestes i loven.

– For oss er det viktig å få en ny lov som er i samsvar med folkeretten, og derfor går vi inn for at det gjennomføres en identifikasjonsprosess for rettigheter til land og vann i Finnmark. Vi ønsker en lovfesting av eiendoms- og bruksrett som samer og andre har opparbeidet ved såkalt «alder tids bruk», sier Storberget.

I noen tilfeller kan identifikasjonsprosessen, utført av en kommisjon, komme fram til at noen – enten der er samer eller andre finnmarkinger – har privat eiendomsrett til et område, andre ganger at noen har kollektiv eiendomsrett til et annet område.

– Men i andre tilfelle kan det være bruksrett og ikke eiendomsrett som identifiseres, eksempelvis retten til å bruke områder til beiting, presiserer Storberget.

SVs foreslåtte arbeidsprogram nevner på sin side ikke identifisering av landområder som en forutsetning for samenes rettigheter. I stedet snakkes det om at samenes rett til land og vann «må utøves i samarbeid med den øvrige befolkningen» i Finnmark, og generelle formuleringer om at SV vil «arbeide for at det foretas en gjennomgang av lovverket med sikte på å regulere de samfunnsområder som ILO-konvensjon nummer 169 omhandler».

Vil påpeke urett

Men også Arbeiderpartiet har viktige områder i sin politikk angående Finnmarksloven som ikke er avklart.

For betyr et samisk flertall i saker som har med det samiske språklovsområdet å gjøre at samene alltid har vetorett? Hva med hvis verdifulle forekomster av mineraler blir funnet i for eksempel Kautokeino eller Karasjok kommune; kan Sametingets representanter i Finnmarkseiendommen blokkere for eventuell gruvedrift?

– Det vet jeg ikke ennå. Det avhenger av hvordan den nye Bergverkloven blir, svarer Storberget.

Aps justispolitiker er imidlertid sikker på at en ny Finnmarkslov kan gi store muligheter for ny vekst i fylket.

– Samtidig som loven gjennomføres er det viktig for Arbeiderpartiet å påpeke at den urett som staten har begått overfor samene gjennom flere århundrer rettes opp, sier Storberget.

---
DEL

Legg igjen et svar