– Nei, vi tror ikke på dem!

– Irakiske kvinner er under angrep fra islamister, sier Bahar Munzir. Hun tror ikke på løftene om en sekulær grunnlov.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Organisasjonen bærer det noe militante navnet «Irakiske kvinners frigjøring.» Den ble opprettet i 1991 for å ivareta interessene til kvinner som hadde mistet alt etter den første Golfkrigen.

I dag har den fått et noe annet mål: å slåss mot utviklingen av et Irak der sharia legger rammene for kvinners økonomiske, politiske og seksuelle rettigheter. Kampen foregår på flere plan i mange land. Kvinnene driver alt fra krisesentre i Bagdad og Kirkuk via konferanser, seminarer og demonstrasjoner i Europa til aktiv lobbyvirksomhet rettet mot egen og andres regjeringer.

En av kvinnene i dette nettverket er Bahar Munzir. 8. mars blir hun å høre på Youngstorget.

– På hvilken måte har situasjonen for irakiske kvinner blitt verre?

– La meg først si at irakiske kvinner alltid har vært undertrykt. Æresdrap, kidnappinger og voldtekter skjedde under Saddam Hussein også. Men etter invasjonen har omfanget av denne typen voldelig kriminalitet overfor kvinner økt dramatisk. Bare i fjor ble ett hundre kvinner kidnappet i Irak. Mange tør ikke lenger forlate hjemmene sine av frykt for hva som vil møte dem der ute.

– Det er det ene; en type vold som alltid har vært der, men som skjer stadig oftere og i større intensitet. Det andre er at to nye mekanismer for undertrykkelse har kommet til. Da snakker jeg dels om de mulighetene som ligger i sharia for å fjerne kvinners tilgang til utdannelse, arbeid, arv og skilsmisse. Men jeg snakker også om den religiøse og moralske offensiven som krever alt fra spesifikke kleskodekser – som for eksempel slør – til sømmelig og bluferdig oppførsel i det private såvel som det offentlige.

– Disse ulike mekanismene henger selvfølgelig sammen. For eksempel har kvinner som ikke bærer slør blitt kastet ut av jobbene sine. Kvinner som bryter med patriarkatets regler for sømmelighet blir æresdrept eller kidnappet. Der kvinner under Saddam mistet sine rettigheter som følge av krig eller økonomisk nedgang, mister de i dag rettigheter som en følge av religiøs tvang.

– Nå sier den nye shia-dominerte regjeringen at den ikke ønsker en sharia-basert stat. Tror du ikke på det?

– Det spørsmålet kan besvares på flere nivåer. Ser man på Midtøsten som helhet, så ser man en region der det ikke er likestilling mellom kjønnene. Flerkoneri er for eksempel helt vanlig. Kvinner kommer dårligere ut når arv skal fordeles, og har ikke alltid rett til å skille seg. Hvis de gjør det, kan de miste eller få redusert foreldreansvar. Samfunnet er mannsdominert, og det er ikke aksept for at kvinner lever alene. I Saudi-Arabia og Iran blir kvinner drept for utroskap. Det er sharia som legges til grunn for de normene som gjelder.

– Valget i januar har tydeliggjort at også Irak har utviklet seg til et konservativt og religiøst land. Partiet til storayatollah Ali al-Sistani fikk hele 48 prosent av stemmene. Og al-Sistani har tidligere snakket om behovet for å innføre sharia, slik andre religiøse ledere også har gjort. Jeg tror hele denne situasjonen er kjempefarlig for kvinner. Allerede i dag kan man se at Irak har blitt en islamistisk stat. Det er flere kvinner med slør enn før; flere kvinner som dekker seg til på ulike måter. Jeg tror ikke på et Irak uten islam lenger. Det vil bli vanskelig å reversere utviklingen.

– Så for å svare på spørsmålet ditt; nei, jeg tror ikke egentlig på dem. I det gamle styringsrådet var det flere forsøk på å endre den sekulære grunnloven til fordel for en sharia-grunnlov. Dette ble slått tilbake; ikke av de kvinnene som satt der, men av oss – irakiske kvinner i ulike nettverk. Jeg tror den kampen må tas på ny nå. Og jeg frykter at situasjonen for kvinner vil bli mye verre i fremtiden.

– Du sier at Irak har blitt mer religiøst, og mer konservativt, enn før. Hva har skjedd?

– USA har skjedd. De økonomiske sanksjonene gjennom 13 år førte til at irakerne mistet veldig mye. Et samfunn som mister veldig mye har lett for å bli konservativt. Islamistene vokste seg store i en situasjon hvor irakerne ble kastet ut i fattigdom og kaos. Og islamistene hadde penger. De kunne tilby gratis skolegang i koranskoler hvis foreldrene ikke lenger hadde råd til vanlig skole. Krigen bare sementerte denne utviklingen. Og valget sementerte den ytterligere.

– Ved sin politikk har amerikanerne drevet fram konservative og islamistiske krefter i Irak. De har blitt nasjonalistenes og islamistenes mest solide støttespiller.

– Men samtidig må det vel være mange i Irak som ikke ønsker denne utviklingen, og som vil slåss mot den?

– Helt klart. Det er mange kvinner, men også menn, som kjemper for å beholde en sekulær grunnlov i Irak. Det gjelder for det første hele Nord-Irak, der både samfunnet og de to politiske partiene KDP og PUK slåss mot en islamisering av staten. Videre er kvinner i hele Irak opptatt av å beholde rettigheter og kjempe mot det religiøse og moralske diktatet som ligger i sharia. Men kvinner er også redde. Mange tør ikke engasjere seg av frykt for represalier fra islamistene.

– Under valget så vi at kvinner ofte ikke kunne stå fram som politiske representanter for et sekulært Irak. Mange måtte dra ut av landet under valgkampen. Og dette er tross alt de mer privilegerte kvinnene. Vanlige kvinner har ikke samme mulighet til å beskytte seg. Og de opplever at de i økende grad må kle seg konservativt for ikke å bli antastet eller forulempet – eller det som verre er – i sitt daglige virke.

– Likevel er det mange som våger. Nettverket vårt har arrangert mange demonstrasjoner mot en uthuling av kvinners rettigheter. I fjor samlet vi flere tusen kvinner i en demonstrasjon i Bagdad. Men det er vanskelig å mobilisere på bred front. Og i sør, i et såpass konservativt miljø, er det nesten umulig for oss å jobbe i det hele tatt. Det eneste kontoret vi har i sør, er i Nasiriyah.

– Det sies at islamistene mer eller mindre har overtatt lokale styringsråd og administrasjoner i sør. Det de gjør der er stikk i strid med hva al-Sistani og andre sier de vil gjøre nasjonalt. I praksis er sharia allerede innført.

– Sør-Irak har alltid vært veldig konservativt, og det overrasker meg ikke at kvinnene har fått det verre. Men det er altså ikke bare i sør at kvinner opplever alt fra fysiske angrep til oppsigelser på jobben. Både Bagdad, Mosul og Fallujah har blitt byer der kvinner nesten ikke tør gå ut. I Fallujah blir jenter helt ned i tolvårsalderen tvunget til å inngå midlertidige ekteskap så menn kan få tilgang til dem. Det er en gjenoppliving av en gammel religiøs skikk, og den brukes mot barn.

– Én av våre paroler foran årets 8. mars-demonstrasjon er derfor fulle rettigheter for kvinner. Og vi håper å samle kvinner til en stor demonstrasjon i Bagdad i år også. Men vi er også veldig sterkt tilstede i 8. mars-arrangementer over hele Europa. Nettverket vårt er internasjonalt, og vi jobber på flere plan med konferanser, demonstrasjoner og seminarer i mange vestlige land: Storbritannia, Finland, Tyskland, Sverige, Norge, Australia, Nederland, Canada…

– Men ikke USA?

– Nei, ikke USA. Vi har et veldig dårlig forhold til USA, men et ganske bra samarbeid med ulike europeiske regjeringer. Det eneste vi vil fra USA er at de trekker seg ut av Irak. Vår eneste sjanse for å få en sekulær stat er at USA ikke blander seg opp i hvordan irakerne styrer seg selv.

---
DEL

Legg igjen et svar