– Våre soldater er bedre

Nei til norske styrker under amerikansk kommando, ja til styrker under Nato-kommando. Det er SV-leder Kristin Halvorsen budskap etter å ha besøkt Afghanistan.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Vi har veldig respekt for jobben dere gjør, og vi har fått mye å tenke på i denne sammenhengen. Det er tydelig at Forsvaret har forandret seg, sa SVs leder Kristin Halvorsen til oberst Tor Sæther da hun og tre partifeller for noen uker siden besøkte de norske styrkene i Afghanistan.

– SV er et parti som ofte er kritiske til norsk militært arbeid i utlandet, derfor veier det ekstra tungt å få anerkjennelse fra denne delegasjonen, repliserte obersten ifølge Forsvarsnett.

Da Ny Tid denne uka fikk Halvorsen til å uttype hvilke tanker hun har gjort seg etter besøket i Afghanistan, gjorde utenriksminister Jan Petersens (H) utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget ikke intervjuet med SV-lederen mindre aktuelt.

For ifølge Petersen har USA nok en gang bedt Norge om å stille en kontingent spesialstyrker til rådighet i Afghanistan under amerikansk kommando i Operation Enduring Freedom.

Og, som Petersen uttrykte det, så vil regjeringen legge opp til å «besvare anmodningen positivt og tar sikte på å stille et bidrag for en periode på inntil seks måneder».

– Kommer SV til å støtte regjeringens svar til amerikanerne?

– Nei, i tråd med det SV tidligere har ment går vi mot å sende spesialstyrker til Operation Enduring Freedom, slår Halvorsen fast.

Norge har i dag rundt 400 soldater i Afghanistan. Men de er ikke engasjert i amerikanernes jakt på restene av Taliban- og Al-Qaeda-krigere som man antar gjemmer seg i fjellområdene mot den pakistanske grensen.

I stedet er de en del av ISAF-styrken som ledes av Nato. Denne styrken har først og fremst hatt som oppgave å sørge for sikkerhet og stabilitet i Kabul, men planlegger i år å utvide sitt engasjement vest- og sørover i Afghanistan.

-Thorbjørn Jagland virker ikke avvisende til å støtte regjeringens forslag om å sende norske spesialstyrker. Kan dette bli et problem for et eventuelt regjeringssamarbeid mellom Ap og SV etter valget til høsten?

– Til nå har det vært uenighet mellom Ap på den ene siden og Sp og oss på den andre siden når det gjelder Operation Enduring Freedom. Men jeg tror ikke dette blir det store problemet hvis det ender med regjeringsforhandlinger, svarer Halvorsen, og trekker fram tre grunner til dette:

– For det første er det prinsipielt annerledes og betenkelig å ha norske soldater under et annet lands kommando, slik tilfellet er med den amerikanskledede operasjonen. ISAF er derimot under Nato-kommando. Derfor er det naturlig at vi heller bidrar med styrker til ISAF. For det andre er Operation Enduring Freedom involvert i mer skarpe og farligere oppdrag. Selv om det også er forbundet risiko med ISAF-oppdrag, så er våre soldaters sikkerhet bedre ivaretatt der. Og for det tredje er Norge ikke tjent sikkerhetsmessig med å delta i amerikanernes jakt på terrorister.

– Så du tror at Arbeiderpartiet vil rette seg etter SVs syn hvis det oppstår uenigheter om å sende spesialstyrker til Afghanistan? Dessuten kan SV risikere at spesialstyrkene allerede er på bakken i Afghanistan under amerikansk kommando hvis valget ender med en ny regjering?

– Dette vil være et område for forhandlinger som SV har sterke meninger om. Jeg kan ikke tenke meg at et regjeringssamarbeid strander fordi Ap og Sp insisterer på at vi skal ha et fåtall soldater under amerikansk kommando i afghanistan.

– Burde ikke SV som Nato-motstander også være mot å bidra med soldater til den Nato-ledede ISAF-styrken?

– Selv om SV er mot Nato, så er vi i dag fullverdige medlemmer av Nato og med den medbestemmelse som medlemskapet gir. ISAF har et klart oppdrag fra FN, og den jobben ISAF gjør nå må gjøres. Det er det bred enighet om, også blant frivillige organisasjoner i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen i Kabul er veldig alvorlig med betydelige trusler. I denne situasjonen støtter ISAF-styrkene opp om afghansk politi, sier Halvorsen, som dessuten fremhever de norske soldatenes måte å løse oppdraget på.

– Holdningene til de norske styrkene er mye bedre enn holdningene som styrker fra andre land har. Norske soldater viser respekt for sivilbefolkningen, i motsetning til for eksempel amerikanske soldater, som vi så rase gjennom Kabul med solbriller uten å gå ut fra bilene sine for å snakke med lokalbefolkningen en gang.

– Er det dette som gjør at du mener at Forsvaret har forandret seg?

– Ja, jeg opplevde at de norske styrkene i Afghanistan var veldig reflekterte, at de er mer reflekterte enn høyresiden i norsk politikk, som bare fokuserer på militære operasjoner og støtte til USA. For løsningen i det lange løp i Afghanistan er ikke militær. Det er den politiske og sivile utviklingen i landet som avgjør kampen mot terror.

– SV var motstandere av krigen mot Irak og den påfølgende stabiliseringsstyrken hvor Norge bidro med soldater. Hvorfor er dere for stabiliseringsstyrker i Afghanistan når dere også var mot angrepet mot Afghanistan?

– Du kan ikke sammenligne Afghanistan med Irak, og overgangen fra en folkerettslig krig og en okkupasjon som møter stor motstand. I Afghanistan er FN-mandatet veldig klart; Nato har tatt på seg oppdraget for FN med å sørge for stabilitet og sikkerhet gjennom ISAF. Alt i ISAF dreier seg om sikkerhet.

– Så du ser ikke for deg at norske bidrag til ISAF-styrkene kan bli noen varm potet for regjeringssamarbeid med Ap og Sp?

– Nei, men nå synes jeg vi går i den samme fella som andre og bare snakker om militæret i stedet for de politiske og sivile virkemidlene. 60 prosent av den afghanske befolkningen vet ikke om noen annen normalsituasjon enn krig. Infrastrukturen i landet er elendig og tilgangen til rent vann mangler. Mens vi var i Kabul var det mange som frøs i hjel. Folk lever i fattigdom. Samtidig er prisnivået hinsides; et krisesenter for mishandlede kvinner vi besøkte betalte 11.000 dollar i husleie per måned. Landet er fullstendig avhengig av bistand, men på mange områder ser det ikke ut som det finnes noen plan for å takle problemene. Samtidig har opiumsproduksjonen tatt seg opp voldsomt.

– Har det da blitt bedre i Afghanistan etter at USA og dets allierte fjernet Taliban-regimet?

– Ja, det er det ikke tvil om. Men hvis ikke de fattige får et alternativ, kan terroren for blusse opp igjen. I dag er det et økende problem at det finnes militsgrupper som kan kjøpes av hvem som helst.

– Hva bør Norges rolle være i så måte?

– Vi bør fortsette å bidra med styrker til ISAF, yte langsiktig bistand og stille krav til Karzai-regjeringen og utfordre den i forhold til utvikling av viktige områder som utdanning og vannressurser.

– Hva mener SV om intervensjoner i andre deler av verden, burde det internasjonale samfunnet ha grepet inn militært i for eksempel Darfur i Sudan eller i Rwanda?

– Vi har ikke gått inn og krevd at det må interveneres i Darfur ennå. Vi må forholde oss til FNs mandat. Petersen sa i sin redegjørelse i Stortinget at Norge skal sende 30 militærpoliti til Sudan. Det synes jeg høres lite ut, men jeg må først høre begrunnelsen før jeg kan si noe mer om det. Når det gjelder Rwanda var det som skjedde der en stor skamplett for det internasjonale samfunnet. Det er ingen som i dag som ikke mener at vi burde ha grepet inn for å hindre massakren. Men uansett må vårt hovedfokus være forebygging. Det militære vinner ikke freden, bare krigen, avslutter SV-leder Kristin Halvorsen.

---
DEL

Legg igjen et svar