Blågul avvikling av norsk demokrati

Bondevik-regjeringen vil bruke GATS-forhandlingene til å avvikle viktige deler av det norske demokratiet – i smug.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Regjeringen har omgjort ferske flertallsvedtak på Stortinget til norske tilbud til andre land i forhandlingene om handel med tjenester (GATS). Gjennom GATS skal omstridte stortingsvedtak låses for all framtid – dersom det ikke blir et annet flertall på Stortinget 12. september.

Det norske samfunnet er dreid dramatisk i markedsliberal retning etter 1980. Bondevik-regjeringen har kjørt fram markedsliberale reformer på felt etter felt i en fart som har utmanøvrert all effektiv motstand ute i samfunnet. Med støtte fra Fremskrittspartiet har regjeringen hatt flertall for en markedsliberalisme som generasjoner av Høyre-politikere bare har kunnet drømme om.

Hvis det ikke blir et nytt flertall på Stortinget, kan framtidige generasjoner av velgere se langt etter å avvikle viktige deler av denne markedsliberalismen. Det skal GATS, WTO-avtalen om handel med tjenester, sørge for.

Tilbud på vegne av Norge – for all framtid

Regjeringen la i mars 2003 – etter hardt press fra SV og Senterpartiet – fram en oversikt over hva Norge tilbyr andre land i forhandlingene om handel med tjenester (GATS). Det som preger tilbudet, er at lovendringer i markedsliberal retning skal gjøres om til uopprettelige forpliktelser for enhver framtidig norsk regjering.

I GATS er hovedregelen den at land som forplikter seg til å åpne et tjenesteområde for utenlandsk konkurranse, aldri kan omgjøre den beslutningen. Det samme gjelder når landet forplikter seg til å likebehandle utenlandske og innenlandske selskap på et tjenesteområde. Alle slike forpliktelser er skrevet ned i det som i GATS kalles landets «bindingsliste«.

Ved opprettelsen av GATS i 1994 la Brundtland-regjeringen inn slike forpliktelser for de fleste typer privat tjenesteyting. Det ga oss bortimot verdensrekord av ei bindingsliste. I 2003 tok Bondevik-regjeringen et langt skritt videre.

Aldri mer 1917

I 1917 vedtok Stortinget en konsesjonslov (industrikonsesjonsloven) som sikra stram kontroll med hvordan utenlandsk kapital kunne oppføre seg i norsk næringsliv. Denne loven var naturligvis i strid med EØS-reglene – og ble i 1994 erstatta av den såkalte Ervervsloven.

Ervervsloven fjerna all forskjellsbehandling mellom utenlandske og innenlandske selskap og innførte meldeplikt i stedet for konsesjonsplikt ved større investeringer i norske næringer. Men i 2002 ble også denne loven tatt ut av det norske lovverket.

Bondevik-regjeringen tilbød i 2003 resten av verden å fjerne alle restriksjoner på etableringer og investeringer fra utlandet fra den norske bindingslista i GATS. Det betyr at slike restriksjoner aldri mer kan innføres. Eller sagt enda tydeligere: På dette området skal det norske demokratiet avvikles for all framtid.

LO lagt flat

Sjøl en så uskyldig lov som Ervervsloven kan altså aldri gjeninnføres i det norske lovverket. Det skulle LO ha visst i 1990 da LOs representantskap stilte følgende krav til EØS-avtalen: «Konsesjonslovene må, i lys av EØS-forhandlingene, bygges ut for å trygge samfunnsmessig styring av næringspolitikken, fremme samfunnsinteressene og sikre statlig innflytelse på og kontroll med eierstrukturen i næringslivet. Lovgivningen må gjøres til et hensiktsmessig virkemiddel og bedres for å sikre mot bedriftsoppkjøp fra utlandet som sikter mot å overta teknologi uten videreføring av produksjon.«

Blir det ikke et rød-grønt flertall 12. september, kan LO glemme alle slike ønsker. En sentral del av den politiske kampen i Norge kan bli avblåst for godt.

Arbeidsformidling og arbeidsutleie

I 1994 meldte Norge fra til GATS om at det fantes et statlig monopol på arbeidsformidling og at utleie av arbeidskraft var forbudt. Dispensasjon kunne gis for utleie til kontor-, regnskaps- og sekretærarbeid. Dette hadde Norge full adgang til å føre videre innen GATS – når vi bare hadde sagt fra om det.

Både monopolet på arbeidsformidling og forbudet mot utleie av arbeidskraft er siden den gang fjerna fra det norske lovverket, og i regjeringens GATS-tilbud til andre land ble disse restriksjonene tatt bort.

Aldri mer

Det kan virke uskyldig nok. Men det er en enorm forskjell på å endre norsk lov i en slik retning og på å forplikte oss i GATS for all framtid til å garantere full markedsadgang og nasjonal behandling for utenlandske selskap når det gjelder arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft.

En norsk lov kan når som helst endres av et Storting som ønsker å endre den. En GATS-forpliktelse binder alle framtidige Storting. Uansett hva norske velgere måtte ønske, vil framtidige Storting aldri kunne vurdere å innføre begrensninger i retten til å drive arbeidsformidling eller utleie av arbeidskraft.

Salg av strøm

Bondevik-regjeringen vil bruke GATS til å sikre at utenlandske selskaper for all framtid skal få adgang til å forhandle og selge elektrisitet i Norge – forutsatt at selskapene er etablert i Norge. Det betyr at de skal få selge elektrisitet på lik linje med norskeide selskap. Tilbudet gjelder både engrossalg og salg til sluttbruker.

Hvis dette var eneste innpass utenlandske selskap kunne få i den norske kraftbransjen, behøvde ikke konsekvensene bli dramatiske. Men ethvert utenlandsk selskap som etablerer seg med tyngde innenfor salg av elektrisitet, vil kunne bruke dette som grunnlag for å kjøpe seg inn i kraftverk og nett. Som på alle andre punkter, er det uopprettelig det som regjeringen nå tilbyr andre WTO-land.

Det gjør det ikke bedre at regjeringen også har foreslått å oppheve hjemfallsordningen – slik at kommuner med trang økonomi kan se seg tvunget til å selge til høystbydende, om de så er store utenlandske energikonsern.

Hele tjenestekjeden for olje og gass

Som om ikke det er nok, tilbyr Bondevik-regjeringen på varig basis markedsadgang og likebehandling for utenlandske tjenesteytere til «hele tjenestekjeden for energi, fra leting og borevirksomhet til transport, distribusjon og salg«. Eneste forbehold er at det skal skje «i samsvar med gjeldende praksis«.

Det ser uskyldig ut at tilbudet skal være «i samsvar med gjeldende praksis«, men det betyr at dagens praksis aldri kan strammes inn – uansett hvilke erfaringer vi gjør en gang i framtida.

Åpne rørledninger for alltid

Regjeringen tilbyr full markedsadgang og likebehandling for selskap som vil transportere olje eller gass i rørledninger. Eneste restriksjon som legges inn, er at det er nødvendig med lisens for å bygge og eie oppstrømsrørledninger.

Dette er i samsvar med de vilkår som selskap fra EØS-land har som følge av EUs gassmarkedsdirektiv. Når regjeringen tilbyr en tilsvarende forpliktelse i GATS, betyr det at selskap fra alle WTO-land skal ha samme rettigheter som EØS-land – og at Norge ikke kan begrense disse rettighetene sjøl om vi melder oss ut av EØS.

Er du i tvil om du vil avvikle det norske demokratiet på alle disse områdene, har du bare én utvei. Du må stemme rød-grønt 12. september.

(eier) C:Documents and SettingsEierMine dokumenterDag SNy TidNy Tid 2005Ny Tid 31-05-GATS-tilbudet.rtf

---
DEL

Legg igjen et svar