Black Lives Matter

Dokumentaren Whose Streets? tar utgangspunkt i demonstrasjonene i Ferguson etter drapet på Michael Brown i 2014, samt troen på at vi har rett til å protestere mot urettferdighet.

Petra Schlømer
Schlømer er frilanskritiker for Ny Tid.

Whose Streets?

Sabaah Folayan/Damon Davis.

USA

Retten til å eie og bære våpen har alltid vært rotfestet i den amerikanske kulturen og tradisjonen. Dette er også en av grunnene til at politiet i USA, i motsetning til i større deler av Europa, alltid er bevæpnet. Resultatet er at flere hundre sivile mennesker drepes årlig av politiet i USA; i snitt tre døde sivile hvert eneste døgn. I flere undersøkelser hevdes det at ubevæpnede afroamerikanere er mer enn dobbelt så utsatt for slike politidrap enn hva deres hvite medborgere er.

Drapet på Michael Brown. Dokumentaren Whose Streets? tar utgangspunkt i opprøret og de påfølgende demonstrasjonene i Ferguson i kjølvannet av drapet på Michael Brown. 18-åringen ble skutt av politibetjenten Darren Wilson den 9. august 2014. Wilson hevdet at han handlet i selvforsvar da Brown hadde forsøkt å ta våpenet hans. Et vitne hevdet derimot at Brown hadde holdt hendene i været, men at han like-
vel ble skutt. Omstendighetene var uklare, men innbyggerne i Ferguson hadde fått nok: Skuddet på Brown var ikke et enkeltstående tilfelle. Hele tolv skudd traff Brown, hvorav de siste to i hodet. Det vakte sterke reaksjoner at politimannen umiddelbart hadde valgt å skyte Brown fremfor å forsøke å legge ham i bakken. Etter at gutten ble skutt, ble han liggende i flere timer på asfalten i den varme solen.

Begynnelsen på en bevegelse. Dette drapet ble utgangspunkt for en rekke opptøyer og demonstrasjoner som fikk navnet «Ferguson Uprising», og det er her denne dokumentaren starter. Et sentralt tema er hvordan demonstrantene brukte sosiale medier i forbindelse med protestene, slik at det etter hvert utviklet seg til en nasjonal og internasjonal bevegelse. De demonstrerte mot gjentatt diskriminering fra politiet mot svarte amerikanere. Slagord som «Black Lives Matter», «Hands up, don’t shoot» og «No Justice, No Peace» gikk igjen på de hjemmelagde plakatene. «Black Lives Matter» oppstod først som en emneknagg i sosiale medier etter drapet på den ubevæpnede afroamerikanske 17-åringen Trayvon Martin i 2012. Det ble kjent som en nasjonal bevegelse etter hendelsene i Ferguson.
I november 2014, tre måneder etter at Brown ble skutt, ble politibetjenten Darren Wilson frifunnet av storjuryen til tross for alle protestene. Dette førte til ytterligere protester og demonstrasjoner. I mars 2015 ble Fergusons politiavdeling undersøkt av FBI, og det kom frem at de var skyldige i gjentatte store konstitusjonelle lovbrudd.

Flere hundre sivile drepes årlig av politiet i USA; i snitt tre døde hvert døgn.

Stereotypiske bilder. Dokumentaren Whose Streets? har turnert rundt på ulike festivaler i USA, blant annet Sundance Film Festival, og ble også vist på Oslo Pix i juni. Det er debutfilmen til regissør Sabaah Folayan, som selv vokste opp i et splittet miljø i Los Angeles. Alenemoren fikk Sabaah inn på en eliteskole samtidig som de bodde i et svart samfunn, og dermed opplevde Folayan det undertrykkende systemet på nært hold, i tillegg til dualiteten i samfunnet. Da hun fikk høre om drapet på Michael Brown og de påfølgende demonstrasjonene, forlot hun New York og forstudiene til medisin for å lage denne dokumentaren. Hun sier at et av målene med filmen var å vise at drapet på Brown er et typisk eksempel på hvordan mediebildet humaniserer hvite, mens de lager et mer stereotypisk bilde av svarte personer. Til tross for at Michael Brown skulle begynne på college og var vel ansett i samfunnet rundt seg, så politiet ham umiddelbart kun som en bølle og en kriminell. Folayan regisserte filmen sammen med Damon Davis, som bor og arbeider som kunstner i St. Louis, Missouri.
Dokumentaren består av vekslinger mellom håndholdt kamera, intervjuer, klipp filmet av både regissørene og av ulike vitner, samt opptak fra nyhetene. Gjennom dokumentaren følger vi noen av Ferguson-demonstrantene hjemme hos seg selv og i demonstrasjonene mot politiet. Hendelsene etter drapet blir skildret gjennom demonstrantenes perspektiv, og vi får et innblikk i hvordan de opplever det når massive militær- og politistyrker invaderer gatene i Ferguson. Med Whose Streets? ønsket regissørene Folayan og Davis å gi et annerledes bilde av situasjonen i Ferguson enn det som kom frem i media. Mye av mediedekningen fokuserte på plyndringen av nærbutikkene i Ferguson, på bekostning av nasjonalgardens invadering av gatene og politiets undertrykking av lokalbefolkningen.

Drapet på Michael Brown og demonstrasjonene i Ferguson settes inn i en historisk kontekst, som går helt tilbake til slavetiden.

No Justice, No Peace. I dokumentaren møter vi blant annet Brittany, en sykepleier og mor på 25 år. Vi møter trebarnsfaren David, som tar på seg rollen som «Cop Watch», og vi møter aktivisten Kayla. Det de har felles er dedikasjonen til samhold og til å kjempe for rettferdighet – og for retten til å leve. Og troen på at man i et demokrati skal kunne protestere mot urettferdighet. De er også opptatt av å oppdra barna sine som aktivister, slik at etterkommerne skal få et bedre og mer rettferdig samfunn enn det de selv har vokst opp i. De aktivistiske verktøyene blir overført til neste generasjon. Dette indikerer at dagens situasjon ikke er noe man ser en umiddelbar løsning på. I stedet er dette en lang kamp som vil fortsette, også etter dagens demonstranters død, og som også deres barn vil oppleve. Disse mennesker slåss for det de tror på, for sine barns fremtid. Derfor stiller helt ordinære mennesker som Brittany og Mike seg ubevæpnet opp, med hendene i været, i frontlinjen. En rød laserprikk svever over brystet deres, fra maskingeværene til fullt opprustede og kamuflasjekledde styrker fra nasjonalgarden.
Whose Streets? består av fem løst sammensatte deler, som hver innledes med et sitat fra kjente afroamerikanske ledere og frihetskjempere som Martin Luther King og Frantz Fanon. Dette grepet bidrar til å sette kampen og demonstrasjonene etter drapet på Michael Brown i Ferguson inn i en større historisk kontekst, som en del av den stadig pågående kampen mot rasisme som kan spores tilbake til slavetiden. Filmen er også en viktig påminner om nødvendigheten av å holde solidariteten og energien fra Ferguson ved like. Videre er dette en svært aktuell dokumentar ved at den peker på fremstillingen av nyheter i mediene; hvordan disse alltid er basert på valg, vinkling ere og spesifikke presentasjoner – og at dette også kan bidra til den vedvarende undertrykkingen av afroamerikanere i USA.

---