Black Lives Matter

Dokumentaren Whose Streets? tar utgangspunkt i demonstrasjonene i Ferguson etter drapet på Michael Brown i 2014, samt troen på at vi har rett til å protestere mot urettferdighet.

Whose Streets?

Sabaah Folayan/Damon Davis.

USA

Retten til å eie og bære våpen har alltid vært rotfestet i den amerikanske kulturen og tradisjonen. Dette er også en av grunnene til at politiet i USA, i motsetning til i større deler av Europa, alltid er bevæpnet. Resultatet er at flere hundre sivile mennesker drepes årlig av politiet i USA; i snitt tre døde sivile hvert eneste døgn. I flere undersøkelser hevdes det at ubevæpnede afroamerikanere er mer enn dobbelt så utsatt for slike politidrap enn hva deres hvite medborgere er.

Drapet på Michael Brown. Dokumentaren Whose Streets? tar utgangspunkt i opprøret og de påfølgende demonstrasjonene i Ferguson i kjølvannet av drapet på Michael Brown. 18-åringen ble skutt av politibetjenten Darren Wilson den 9. august 2014. Wilson hevdet at han handlet i selvforsvar da Brown hadde forsøkt å ta våpenet hans. Et vitne hevdet derimot at Brown hadde holdt hendene i været, men at han like-
vel ble skutt. Omstendighetene var uklare, men innbyggerne i Ferguson hadde fått nok: Skuddet på Brown var ikke et enkeltstående tilfelle. Hele tolv skudd traff Brown, hvorav de siste to i hodet. Det vakte sterke reaksjoner at politimannen umiddelbart hadde valgt å skyte Brown fremfor å forsøke å legge ham i bakken. Etter at gutten ble skutt, ble han liggende i flere timer på asfalten i den varme solen.

Begynnelsen på en bevegelse. Dette drapet ble utgangspunkt for en rekke opptøyer og demonstrasjoner som fikk navnet «Ferguson Uprising», og det er her denne dokumentaren starter. Et sentralt tema er hvordan demonstrantene brukte sosiale medier i forbindelse med protestene, slik at det etter hvert utviklet seg til en nasjonal og internasjonal bevegelse. De demonstrerte mot gjentatt diskriminering fra politiet mot svarte amerikanere. Slagord som «Black Lives Matter», «Hands up, don’t shoot» og «No Justice, No Peace» gikk igjen på de hjemmelagde plakatene. «Black Lives Matter» oppstod først som en emneknagg i sosiale medier etter drapet på den ubevæpnede afroamerikanske 17-åringen Trayvon Martin i 2012. Det ble kjent som en nasjonal bevegelse etter hendelsene i Ferguson.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.