Blå himmel over brunt vann

Det har vært en tørr sommer i Gaza. Og verre skal det bli: Myndighetene regner med at drikkevannet er helt borte innen utgangen av 2016.

Ahmad al-Kabariti

Det er nå litt over et år siden det israelske militæret avsluttet den siste krigen mot folket i Gaza. Befolkningen har ikke rukket å glemme krigens redsler. Den trykkende heten i slutten av august og tørsten etter et glass friskt vann gjør det ikke lettere å vaske bort minnene. Sommer og varme betyr ikke ferietid for familiene her. Likevel trenger de fleste seg sammen for å få en liten plass på den smale strandlinjen – og en slurk av vannet som ikke lenger er koblet til husene i byen. Den allerede nedslitte infrastrukturen ble fullstendig ødelagt under fjorårets angrep.

Salt. Så snart det blir varmt nok i juni, strømmer Gazas innbyggere til den smale kyststripen, som er det eneste pusterommet for 1,8 millioner mennesker som rømmer fra mørket i husene. Strømbruddene varer ofte i opptil 18 timer om gangen. Ved sjøen får man dessuten muligheten til å vaske seg i Middelhavets salte, grumsete vann – saltinnholdet er forresten like høyt i springvannet i boligene.
Under en av parasollene som står spredt rundt om på stranden, sitter Osama Abu Dali (65). Han betrakter et titalls barn som bader i sjøen like før solnedgang. «Når himmelen er så blå – hvorfor er vannet så grått?» spør han. Han legger til, fortsatt i en spørrende tone: «Det ser ut til at verden aldri slutter å endre seg – nå har vi fått Svartehavet både i Gaza og Ukraina.»
Nylig traff jeg en gruppe utenlandske representanter for internasjonale organisasjoner på Gazastripen. De hevdet at vannet her blir mørkere for hver gang de kommer. Årsaken er at millioner av liter urenset kloakk pumpes ut i sjøen hver dag.
Ifølge statistikk fra vannverket i Gaza tilsvarer mengden urenset kloakk som går rett i sjøen hver dag, et basseng på 1600 kubikkmeter.
Det virker som om lokalbefolkningen har vent seg til brunfargen og stanken som sjøbrisen tar med seg innover byen.

Røde flagg. Selv om Gazas kyst er over 40 kilometer lang, er det ingen som trakter etter sjømat på middagstallerknene sine. Vannet er rett og slett for forurenset. Det er heller ikke mulig å dra lenger ut på havet for å fiske. Den israelske marinen har ilagt palestinske fartøy forbud mot å dra mer enn seks mil fra land. Brudd på forbudet fører til at overtredere kan arresteres eller skytes på stedet.
Abu Dalis kone Nadira (60) har ikke spist fisk på år og dag, forteller hun. «Hvis vi steker fisken, lukter den død og fordervelse. Vi har jo ikke akkurat lyst til å forgifte oss selv heller,» sier hun. Det gamle ekteparet sitter bare 1500 meter fra et av de gigantiske rørene som uavbrutt pumper kloakk ut i havet.
De lokale myndighetene sier at de ikke har nok drivstoff til å holde renseanleggene i gang, siden Israel har forbudt import av drivstoff til Gaza. De små mengdene som kommer inn på området, blir brukt til offentlig transport og husholdningsbehov.
Nadira fortsetter: «Jeg husker godt 1962. Da var sjøen like klar som bølgene på Hawaii. Det var ikke så mange folk her, og havet duftet frisk og herlig. I dag er havet grått og mørkt, akkurat som fremtiden til de guttene som bader der ute. Jeg er redd for at vi snart ikke vil ha mer mat å spise, siden israelerne er fast bestemte på å forurense alt.»
Den smale strandstripen gir rom til tusenvis av ferierende Gaza-boere. De fleste er barn under 13. De bader side om side med røde flagg som indikerer svømmeforbud på grunn av den høye graden av forurensning i vannet.
Familiene her eier omkring 400 fiskebåter til sammen, som kan skaffe cirka 2000 tonn fisk i året. Til 1,8 millioner mennesker, hvorav halvparten allerede er avhengige av internasjonal nødhjelp for å klare seg.
Fiskebåtkaptein Nizar Ayash forteller at fiskeindustrien er i ferd med å gå under. «Fiskerne blir jaktet på av den israelske marinen, og kloakken fortsetter å forurense havet. Kloakksystemet i Gaza er gammelt og nedslitt. Det ble bygget for å betjene 400 000 innbyggere – ikke to millioner.»

Ødelegger naturen. I fjor ble det fanget halvparten så mye fisk i Gaza som for ti år siden. Årsakene til nedgangen er trakassering fra den israelske marinen, samt at tillatt fiskesone ble redusert fra 20 til 6 mil, kan flere av fiskebåtkapteinene på stranden fortelle. Ifølge statistikk fra FN er fiskerne i Gaza områdets fattigste yrkesgruppe. Over 95 prosent av dem er avhengige av nødhjelp.
På Gazastripen, som har vært beleiret i åtte år, finnes det ingen planer for hvordan det grå havet skal kunne renses igjen. Det finnes kun ett lite renseanlegg, og det er bare sporadisk i drift – når det kan få noe av drivstoffet som må smugles gjennom Israels blokade.

Antall barn på Gazastripen som behandles for diaré, har fordoblet seg de siste fem årene på grunn av salt og forurenset drikkevann.

Atteya al-Bursh fra Gazas miljøverninstitutt forteller Ny Tid at 50 prosent av sjøvannet er fullstendig forurenset på grunn av de kontinuerlige kloakkutslippene. Folk har ikke rent vann.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.