Blå himmel over brunt vann


Det har vært en tørr sommer i Gaza. Og verre skal det bli: Myndighetene regner med at drikkevannet er helt borte innen utgangen av 2016.

Email: hiahmad600@yahoo.com
Publisert: 2015-10-14

Det er nå litt over et år siden det israelske militæret avsluttet den siste krigen mot folket i Gaza. Befolkningen har ikke rukket å glemme krigens redsler. Den trykkende heten i slutten av august og tørsten etter et glass friskt vann gjør det ikke lettere å vaske bort minnene. Sommer og varme betyr ikke ferietid for familiene her. Likevel trenger de fleste seg sammen for å få en liten plass på den smale strandlinjen – og en slurk av vannet som ikke lenger er koblet til husene i byen. Den allerede nedslitte infrastrukturen ble fullstendig ødelagt under fjorårets angrep.

Salt. Så snart det blir varmt nok i juni, strømmer Gazas innbyggere til den smale kyststripen, som er det eneste pusterommet for 1,8 millioner mennesker som rømmer fra mørket i husene. Strømbruddene varer ofte i opptil 18 timer om gangen. Ved sjøen får man dessuten muligheten til å vaske seg i Middelhavets salte, grumsete vann – saltinnholdet er forresten like høyt i springvannet i boligene.
Under en av parasollene som står spredt rundt om på stranden, sitter Osama Abu Dali (65). Han betrakter et titalls barn som bader i sjøen like før solnedgang. «Når himmelen er så blå – hvorfor er vannet så grått?» spør han. Han legger til, fortsatt i en spørrende tone: «Det ser ut til at verden aldri slutter å endre seg – nå har vi fått Svartehavet både i Gaza og Ukraina.»
Nylig traff jeg en gruppe utenlandske representanter for internasjonale organisasjoner på Gazastripen. De hevdet at vannet her blir mørkere for hver gang de kommer. Årsaken er at millioner av liter urenset kloakk pumpes ut i sjøen hver dag.
Ifølge statistikk fra vannverket i Gaza tilsvarer mengden urenset kloakk som går rett i sjøen hver dag, et basseng på 1600 kubikkmeter.
Det virker som om lokalbefolkningen har vent seg til brunfargen og stanken som sjøbrisen tar med seg innover byen.

Røde flagg. Selv om Gazas kyst er over 40 kilometer lang, er det ingen som trakter etter sjømat på middagstallerknene sine. Vannet er rett og slett for forurenset. Det er heller ikke mulig å dra lenger ut på havet for å fiske. Den israelske marinen har ilagt palestinske fartøy forbud mot å dra mer enn seks mil fra land. Brudd på forbudet fører til at overtredere kan arresteres eller skytes på stedet.
Abu Dalis kone Nadira (60) har ikke spist fisk på år og dag, forteller hun. «Hvis vi steker fisken, lukter den død og fordervelse. Vi har …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)