Bjørneboe og teatrets fremtid

Therese Bjørneboe. Foto: Truls Lie

I essayet Teatret i morgen (1966) er Jens Bjørneboe ganske tydelig på hva som bør være viktig teater. Jeg møter hans datter, Therese Bjørneboe, som har drevet Norsk Shakespearetidsskrift i over 20 år, for å drøfte hennes fars meninger og teatrets betydning.

I essayet på 60-tallet og andre steder skriver Jens Bjørneboe først hva morgendagens teater ikke skulle bli da «dynastiet ‘Borgerlig Drama’ i arvefølgen Hebbel-Ibsen-Strindberg-O’Neill er abdisert». Det meste av drama og litteratur var etter atombomben i Hiroshima og Nagasaki foreldet, modent for museer. Deres «naturalistiske psykologi» om det borgerlige privatliv ville primært ha betydning «for gamle damer». Ifølge Bjørneboe fremkalte teaterscenenes kjønnskamp og familieliv en ufrivillig komikk så lenge det på den storpolitiske scenen ble raslet med kjernefysiske våpen. Sjelekvaler, lengsel og ensomhet kunne ikke lenger tas alvorlig.

Therese mener farens språkbruk er preget av tid og sted: «Men det er jo kunstnerens privilegium å uttale seg krast, for på en måte . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal