Bjørneboe og teatrets fremtid

Therese Bjørneboe. Foto: Truls Lie
SAMTALE: Har vi for mange «småborgerlige» eller estetiserte dramaer når tiden rommer så mange store politiske problemer? Therese Bjørneboe om sin far og teatret før og nå.

Ansvarlig redaktør i Ny Tid. Se tidligere artikler av Lie i Le Monde diplomatique (2003–2013) og Morgenbladet (1993-2003) Se også en del videoarbeid av Lie her.

I essayet Teatret i morgen (1966) er Jens Bjørneboe ganske tydelig på hva som bør være viktig teater. Jeg møter hans datter, Therese Bjørneboe, som har drevet Norsk Shakespearetidsskrift i over 20 år, for å drøfte hennes fars meninger og teatrets betydning.

I essayet på 60-tallet og andre steder skriver Jens Bjørneboe først hva morgendagens teater ikke skulle bli da «dynastiet ‘Borgerlig Drama’ i arvefølgen Hebbel-Ibsen-Strindberg-O’Neill er abdisert». Det meste av drama og litteratur var etter atombomben i Hiroshima og Nagasaki foreldet, modent for museer. Deres «naturalistiske psykologi» om det borgerlige privatliv ville primært ha betydning «for gamle damer». Ifølge Bjørneboe fremkalte teaterscenenes kjønnskamp og familieliv en ufrivillig komikk så lenge det på den storpolitiske scenen ble raslet med kjernefysiske våpen. Sjelekvaler, lengsel og ensomhet kunne ikke lenger tas alvorlig.

Therese mener farens språkbruk er preget av tid og sted: «Men det er jo kunstnerens privilegium å uttale seg krast, for på en måte å rydde seg vei.
. . .

Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Abonnement kr 195 kvartal

Ingen artikler å vise