Verbal borgerkrig mellom del- og uvaksinerte på den ene siden og trippelvaksinerte med risikofaktorer på den andre, var neppe intensjonen da FHI lanserte den famøse grafikken, som spredte seg som omikron på et fullvaksinert julebord. Heller ikke deltasmitten respekterte som kjent vaksinene, slik fagfellevurdert forskning og analyser i munnhulen hos smittede vaksinerte har vist. Og muligens har FHI-grafikken – og lynsjemobben, som mediene villig lot seg beleire av – skremt og presset en del inn i vaksinasjonskøen.
Men prosessen har også skapt en motstrøm av vaksinerte som har fått nok av absurditetene, og trådt ut av køen. Vantro over at både mobb og medier gir blanke i både normal etikk og fundamental logikk, og foreslår portforbud, bøter, behandlingsnekt og straff for de som ofte med god grunn har valgt bort stikk nummer en, to eller tre. Samtidig hører man hjerteskjærende beretninger om de som lider av uhelbredelig myokarditt etter forrige stikk, med et hjerte som vokser og vokser uten at helsevesenet kan gjøre noen verdens ting – og at deler av mobben bare ler av bivirkningene. Janusansikter som på overmenneskelig vis bruker offentligheten som utslagsvask, samtidig som man ønsker sine aller likeste en fredfull og blendahvit jul.
De hetsede
For dem gjør det heller ingen forskjell om de hetsede lever det mest kjernesunne og etiske liv, med eksepsjonelt lav risiko for både alvorlig covid-forløp – og for ellers å bli en belastning i helsevesenet. Vesentlig lavere enn risikoen for alvorlig gjennombruddsinfeksjon hos sterkt overvektige, som gjerne har utviklet sukkersyke eller andre livsstilsrelaterte sykdommer i tillegg. Prekære saksopplysninger som dette fortrenges av de ilskeste tastaturrytterne – kanskje fordi opplysningene truer med en utslettelse av deres eget eller deres likestes alibi?
I tillegg glemmes det opplagte: At covid utgjør smale 3 prosent av innleggelsene. Og at kritikkens rette og selvfølgelige adressat er våre folkevalgte, som i årevis – mot egne utredninger, beredskapsplaner, og risikovurderinger – har nølt med å bygge opp kapasiteten. Men like viktig: Skiftende regjeringer har også unnlatt å sette inn effektive forebyggende folkehelsetiltak. Den passive «en pille løser alt»-mentaliteten utløser dessverre først og fremst farmasi-industriens suksess – i en tid hvor foreskrevne medikamenter har rukket å bli tredje vanligste dødsårsak.
Her er vi da over på innholdet i grafikken over, som FHIs grafikk mangler. 1544 vaksinerte (41 av 100 000) under 75 år har nemlig, ifølge tall fra Legemiddelverket, blitt så akutt syke av bivirkninger fra vaksinen, at de har måttet legges inn på sykehus. De over 75 år – som kan være sykehjemspasienter som covid-behandles på sykehjemmet – er tatt bort. Dette momentet har liten betydning for resultatet (som ellers heller ville gitt 42 innlagte per 100.000), siden tilfellene er rimelig jevnt fordelt på aldersgruppene. Men har FHI trukket sykehjemspasienter som uansett ikke behandles på sykehus, fra totalantallet de baserer seg på når de regner ut andelen vaksinerte innlagte per 100.000? Og hva med de nærmere ti prosentene av befolkningen som har oppnådd sterk og bred naturlig immunitet? Jo, har disse fått én dose vaksine, regnes de av FHI som “vaksinerte”, og deres kraftfulle immunitet tas dermed til inntekt for vaksinens fordeler.
Bør såpass kunne tåles?
Som med sannheter i krig, har muligens edruelige perspektiver fordunstet i kampens hete. Har de på heksejakt skjønt at 24 innlagte per 100.000 uvaksinerte utgjør under én pasient i en middels by som Bodø, eller 4 personer i Trondheim – samt at nye uvaksinerte utenom risikogruppene som har «strømmet til» intensivavdelingene de siste fire ukene er to personer per fylke . Bør såpass kunne tåles, eller bør de «kjernesunne» snarest settes på en brennende vedstabel?
Det spres også ukritisk påstander om at uvaksinerte skal være mer smittsomme, selv om dette ikke har støtte i fagfellevurdert forskning, og tvilsom støtte i teori (her underkommuniseres risikoen for asymptomatisk smitte fra vaksinerte som ikke er klar over at de er syke) samt empiri (eksempelvis ved sykehjem kobles 25 av 32 utbrudd, og 15 av 16 dødsfall, til en vaksinert smittekilde – henholdsvis 78 og 94 prosent).
Når man kjenner en slags tilfredsstillelse av hatliknende retorikk …
Hva med å nyte jula som ett samlet folkeslag, uten å skule til hverandres kalorier, levevaner eller vaksinepass? Hva med å finne fred og omsorg i hjertet for alle i verden som har større problemer – som undertrykkes og må slåss for overlevelse hver eneste dag?
Og før du lar fingrene tromme over tastaturet – uansett om du er enig eller uenig – hvorfor ikke lese hvordan holdninger endrer seg med Kristian Kise Hauglands refleksjoner: «Tåler det du kommenterer i kveld, dagens lys i morgen?» Alt man deler på nett, forblir en del av evigheten. Når man kjenner en slags tilfredsstillelse av hatliknende retorikk, og famler etter like- eller hjertesymbolet, kan det da være lurt å undres?
Jeg oppfordrer FHI, journalister og mediepersonligheter til å ringe julen inn med Kise Hauglands ord, og til å møte 2022 med et ufravikelig forsett om å bygge opp folkehelsen, fremfor å bryte den ned. I respekt for legeetikkens «nil nocere»-prinsipp om å aldri skade, og med et åpenbart krav (se bildet under) til Pfizer og de andre hemmelighetskremmerne om å umiddelbart frigi dataene fra sine kliniske forsøk. Slik at vi faktisk vet, og ikke synser, om noe såpass vitalt som alvorlige bivirkninger – som også rammer de med himmelhøy sannsynlighet for mildt covid-forløp. Det er slett ikke sikkert at det er lurt eller etisk å presse disse til å ta vaksinen, verken i dagens eller morgendagens lys.
