Bestill vårutgaven her

Vaksinasjonskø og bivirkninger

Avatar photo
Torleif Dønnestad
Dønnestad er systemutvikler.
KRONIKK / Hva vet vi faktisk om noe såpass vitalt som Covid-vaksinenes alvorlige bivirkninger?

Verbal borgerkrig mellom del- og uvaksinerte på den ene siden og trippelvaksinerte med risikofaktorer på den andre, var neppe intensjonen da FHI lanserte den famøse grafikken, som spredte seg som omikron på et fullvaksinert julebord. Heller ikke deltasmitten respekterte som kjent vaksinene, slik fagfellevurdert forskning og analyser i munnhulen hos smittede vaksinerte har vist. Og muligens har FHI-grafikken – og lynsjemobben, som mediene villig lot seg beleire av – skremt og presset en del inn i vaksinasjonskøen.

Men prosessen har også skapt en motstrøm av vaksinerte som har fått nok av absurditetene, og trådt ut av køen. Vantro over at både mobb og medier gir blanke i både normal etikk og fundamental logikk, og foreslår portforbud, bøter, behandlingsnekt og straff for de som ofte med god grunn har valgt bort stikk nummer en, to eller tre. Samtidig hører man hjerteskjærende beretninger om de som lider av uhelbredelig myokarditt etter forrige stikk, med et hjerte som vokser og vokser uten at helsevesenet kan gjøre noen verdens ting – og at deler av mobben bare ler av bivirkningene. Janusansikter som på overmenneskelig vis bruker offentligheten som utslagsvask, samtidig som man ønsker sine aller likeste en fredfull og blendahvit jul.

De hetsede

For dem gjør det heller ingen forskjell om de hetsede lever det mest kjernesunne og etiske liv, med eksepsjonelt lav risiko for både alvorlig covid-forløp – og for ellers å bli en belastning i helsevesenet. Vesentlig lavere enn risikoen for alvorlig gjennombruddsinfeksjon hos sterkt overvektige, som gjerne har utviklet sukkersyke eller andre livsstilsrelaterte sykdommer i tillegg. Prekære saksopplysninger som dette fortrenges av de ilskeste tastaturrytterne – kanskje fordi opplysningene truer med en utslettelse av deres eget eller deres likestes alibi?

I tillegg glemmes det opplagte: At covid utgjør smale 3 prosent av innleggelsene. Og at kritikkens rette og selvfølgelige adressat er våre folkevalgte, som i årevis – mot egne utredninger, beredskapsplaner, og risikovurderinger – har nølt med å bygge opp kapasiteten. Men like viktig: Skiftende regjeringer har også unnlatt å sette inn effektive forebyggende folkehelsetiltak. Den passive «en pille løser alt»-mentaliteten utløser dessverre først og fremst farmasi-industriens suksess – i en tid hvor foreskrevne medikamenter har rukket å bli tredje vanligste dødsårsak.

Her er vi da over på innholdet i grafikken over, som FHIs grafikk mangler. 1544 vaksinerte (41 av 100 000) under 75 år har nemlig, ifølge tall fra Legemiddelverket, blitt så akutt syke av bivirkninger fra vaksinen, at de har måttet legges inn på sykehus. De over 75 år – som kan være sykehjemspasienter som covid-behandles på sykehjemmet – er tatt bort. Dette momentet har liten betydning for resultatet (som ellers heller ville gitt 42 innlagte per 100.000), siden tilfellene er rimelig jevnt fordelt på aldersgruppene. Men har FHI trukket sykehjemspasienter som uansett ikke behandles på sykehus, fra totalantallet de baserer seg på når de regner ut andelen vaksinerte innlagte per 100.000? Og hva med de nærmere ti prosentene av befolkningen som har oppnådd sterk og bred naturlig immunitet? Jo, har disse fått én dose vaksine, regnes de av FHI som “vaksinerte”, og deres kraftfulle immunitet tas dermed til inntekt for vaksinens fordeler.

Bør såpass kunne tåles?

Som med sannheter i krig, har muligens edruelige perspektiver fordunstet i kampens hete. Har de på heksejakt skjønt at 24 innlagte per 100.000 uvaksinerte utgjør under én pasient i en middels by som Bodø, eller 4 personer i Trondheim – samt at nye uvaksinerte utenom risikogruppene som har «strømmet til» intensivavdelingene de siste fire ukene er to personer per fylke . Bør såpass kunne tåles, eller bør de «kjernesunne» snarest settes på en brennende vedstabel?

Det spres også ukritisk påstander om at uvaksinerte skal være mer smittsomme, selv om dette ikke har støtte i fagfellevurdert forskning, og tvilsom støtte i teori (her underkommuniseres risikoen for asymptomatisk smitte fra vaksinerte som ikke er klar over at de er syke) samt empiri (eksempelvis ved sykehjem kobles 25 av 32 utbrudd, og 15 av 16 dødsfall, til en vaksinert smittekilde – henholdsvis 78 og 94 prosent).

Når man kjenner en slags tilfredsstillelse av hatliknende retorikk …

Hva med å nyte jula som ett samlet folkeslag, uten å skule til hverandres kalorier, levevaner eller vaksinepass? Hva med å finne fred og omsorg i hjertet for alle i verden som har større problemer – som undertrykkes og må slåss for overlevelse hver eneste dag?
Og før du lar fingrene tromme over tastaturet – uansett om du er enig eller uenig – hvorfor ikke lese hvordan holdninger endrer seg med Kristian Kise Hauglands refleksjoner: «Tåler det du kommenterer i kveld, dagens lys i morgen?» Alt man deler på nett, forblir en del av evigheten. Når man kjenner en slags tilfredsstillelse av hatliknende retorikk, og famler etter like- eller hjertesymbolet, kan det da være lurt å undres?

Jeg oppfordrer FHI, journalister og mediepersonligheter til å ringe julen inn med Kise Hauglands ord, og til å møte 2022 med et ufravikelig forsett om å bygge opp folkehelsen, fremfor å bryte den ned. I respekt for legeetikkens «nil nocere»-prinsipp om å aldri skade, og med et åpenbart krav (se bildet under) til Pfizer og de andre hemmelighetskremmerne om å umiddelbart frigi dataene fra sine kliniske forsøk. Slik at vi faktisk vet, og ikke synser, om noe såpass vitalt som alvorlige bivirkninger – som også rammer de med himmelhøy sannsynlighet for mildt covid-forløp. Det er slett ikke sikkert at det er lurt eller etisk å presse disse til å ta vaksinen, verken i dagens eller morgendagens lys.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

KOMMENTAR:

Å beskytte sivile

KUNSTIG INTELLIGENS:

ChatGPT – et upersonlig paradigmeskifte?

UKRAINA:

Nye tiår med kald krig

Siste artikler

Politisk thriller fra virkelighetens Egypt

ARABISKE FILMDAGER: «Boy from Heaven» er først og fremst en velkomponert spenningsfilm, men gir samtidig et spennende innblikk i religiøse miljøer og politiske konfliktlinjer i dagens Egypt.

Barnevernets kulturelle fordommer 

BARNEVERNET: I denne kronikken stilles det spørsmål ved om barnevernet hadde rett om Bhattacharya-familien.

Hvor alle kæmper om opmærksomheden

SUBJEKTET: Hvordan skal kunsten skille sig ud i en tid hvor det kunstneriske virke er kommet til at ligne det moderne arbejdsliv med dets konstante krav om kommunikation, netværk og synlighed? Fremtræden og iscenesættelse er blevet vigtigere end indhold. Kan vi i dag egentlig genopdage vores forhold til tid, oplevelsen varighed, øve os på at gøre mindre? At ikke være et middel til et mål?

Karikaturtegnerne og krigen

SATIRE: NY TID har snakket med sju ukrainske og en russisk karikaturtegner, alle tilknyttet nettverket Libex, om hvordan de ser på sitt arbeid med hensyn til krigen i Ukraina.

Den svarte fredsduen

ORIENTERING: Vi presenterer her et unikt forbilde i norsk pressehistorie.

En europeisk sannhet

EUROPA: Herrefolket hadde ikke bare verdens beste våpen, det hadde også verdens beste religion. Det var de hvite og deres selvskrevne rett til å gjøre hva de ville på andres bekostning.

I McCarthyismens propagandakjeller

LIBERTAS: Den som er blitt utsatt for McCarthyismens brønnpisseri i barndom og ungdom, glemmer ikke hvordan den virker.

Overvåkningspolitiet

OVERVÅKING: Innen overvåkingspolitiet arbeider det på landsbasis ca. 300 personer.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.