Bit for bit legges terror-puslespillet

Etter angrepene mot USA har det blitt rullet opp et omfattende terror-nettverk i Europa. Hva var de europeiske terroristenes rolle i attentatet, og hvilken tilknytning har de til bin Laden? I to artikler følger Ny Tid sporene i etterforskningen. Annen del kommer neste uke.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Én var tidligere fotballspiller i Tyskland, en tunisier som ble arrestert i Belgia etter terrorangrepene. Hans navn er Nazir Trabelsi. En annen var en algerisk forfalsker, som ble plukket opp i Spania. En tredje ble arrestert i De forente arabiske emirater, på vei fra Afghanistan til Paris – via Dubai – på et forfalsket pass.

Hans navn er Djamel Beghal, og han er mistenkt for å ha planlagt et angrep på den amerikanske ambassaden i Paris.

Og så er det et par-tre dusin andre, som har blitt tauet inn av britisk, tysk, fransk, italiensk, spansk, belgisk og nederlandsk politi. De vansmekter nå i fengsel rundt omkring i Europa, og de har én ting til felles: de har alle nær tilknytning til bin Ladens al Qaida-nettverk.

I etterdønningene av terrorangrepene har europeisk etterretning fintrålet bakgatene i London, Paris, Milano og Madrid for å finne de terroristene de allerede hadde oversikt over før den 11. september. De militante terrorcellene hadde base i Europa, og det er på vårt kontinent at man har funnet de fleste sporene av hvordan disse nettverkene henger sammen.

Det begynte i Frankrike…

Vi er i Frankrike i 1995. Landet er i sjokk etter ni attentater – på metroen og andre steder – som har etterlatt ti døde og 150 sårede. Fransk etterretning mistenker den algirske gruppa GIA – Groupe islamique armé – for å stå bak angrepene. Motivet er å finne i den franske støtten til det undertrykkende regimet i Algerie.

Fransk etterretning sitter på kunnskap som verden ikke har fått del i: kapringen av et Air France-fly i Alger året før var ikke et hvilket som helst kaprer-drama. Flyet skulle styrtes – med alle passasjerene – mot et mål i Paris. Men noe gikk galt for kaprerne, og flyet ble istedet fløyet til Marseille der det ble stormet av franske soldater.

Årvåkenheten i den franske etterretningen er på sitt aller høyeste. Nervene er på bristepunktet. De radikale islamistenes nettverk blir rullet opp. Men hver og en blir ikke nødvendigvis arrestert. Istedet sitter etterretningen på sidelinja og følger med. Bevegelser blir notert. Finansielle transaksjoner blir registrert. Møter og samtaler blir fulgt med falkeblikk. Reiser blir ettersporet. Nye navn på grupper og enkeltpersoner blir føyd til den allerede lange lista.

I Frankrike sitter DST – Direction de la surveillance du territoire – og RG – Renseignements généraux – på opplysninger de mener er av interesse for amerikanerne. For de har oppdaget noe rimelig sprøtt: av en eller annen grunn drar disse menneskene stadig til Pakistan eller Afghanistan. I Paris legger man sammen to og to: en utvikling har funnet sted. De militante islamistene har fått en annen politisk profil. De er i Afghanistan for å bli trent opp til agenter. Rekrutteringen til disse miljøene har endret karakter. Nå er det godt voksne menn med høy utdannelse som bringes inn i miljøet. Menn med en teknisk utdannelse, eller med universitetseksamen.

Franskmennene aner fremtidige terroraksjoner, langt mer sofistikerte enn tidligere. De purrer på Washington. Men der i gården er man bare opptatt av de tekniske sidene ved etterretning. Echelon-systemet plukker opp all digital kommunikasjon. I USA er man fornøyd med det. Dessuten er man mer opptatt av økonomisk spionasje enn noe annet. Og CIA har jo så allikevel fått forbud mot politiske likvideringer. Anti-terrorisme er ikke på agendaen.

Opplysningene fra fransk etterretning blir liggende ulest i FBI og CIA. Først i 1998, etter bombeangrepene mot to amerikanske ambassader i Nairobi og Dar es Salaam, blir USA så måtelig interessert.

Slik lyder den franske versjonen av historien.

Allerede i søkelyset

Året er 2000, og vi er fortsatt i Frankrike. I desember blir fire militante islamister tauet inn av politiet og avhørt. De er mistenkt for å stå i ledtog med Osama bin Laden, som på dette tidspunktet har blitt et hett navn for vestlig etterretning. De er også mistenkt for å ha planlagt flere aksjoner mot amerikanske mål i Europa.

De fire har blitt arrestert i Frankfurt. Men bombemålene blir antatt å være i Frankrike. En videokassett har blitt funnet i leiligheten til en av de fire. Videoen presenterer en rekke «troens soldater,» og man ser bilder fra Strasbourg; blant annet av katedralen. Etterforskerne tror at et attentat har vært planlagt mot denne katedralen, midt i julehøytideligheten.

De fire blir ikke navngitt offentlig, bortsett fra en. Fouad Sabour, 36 år gammel, har nettopp kommet tilbake til Europa etter et opphold i Afghanistan. Mer bestemt har han vært i en treningsleir finansiert av bin Laden. Bin Laden har erklært krig mot USA, først i 1996, dernest via en fatwa i 1998. Siden Sabour har linker til bin Laden, tror franske myndigheter at målene i Europa kan ha vært ulike amerikanske institusjoner.

Sabour blir arrestert, sammen med de tre andre. Mulige terroraksjoner er avverget.

Flere opprullinger følger. Og flere blir arrestert. Men det hele er omgitt av ekstremt hemmelighetsmakeri. Det offentligheten vet, er at en rettssak er under forberedelse, mot X…, og at en rettslig forundersøkelse er godt igang.

Tiltalen mot X kommer … den 10. september. I år. Samme dag får spesialoppnevnte antiterror-etterforskere beskjed om at det eksisterer en terrortrussel mot amerikanske interesser i Frankrike. Saken blir overlatt til to dommere, Jean-Louis Bruguière og Jean-Francois Ricard, som skal bli sentrale i jakten på terroristene de kommende ukene.

For allerede dagen etter kommer terrorangrepet mot USA. DST og RG, FBI og CIA, og alle de etterretningsforkortelser som fins, er tatt fullstendig på senga. Angrepet kom ikke i Frankrike, mot den amerikanske ambassaden i Paris, men mot World Trade Center og Pentagon, midt inne i USA.

Kjente til terror-trusselen

Et bakteppe. Et bakteppe som viser at mange ante, mistenkte eller «visste» at det ville komme et terrorangrep et eller annet sted. Et bakteppe som viser at terror-nettverkene var kjent, av fransk såvel som av amerikansk etterretning. Et bakteppe som forklarer hvordan så mange terrorister på så kort tid kunne bli arrestert i Europa i dagene etter 11. september.

Men det finnes mer i denne historien, flere tråder å følge og mer etterretning som har blitt kjent. For er det virkelig et terror-nettverk som har blitt rullet opp, og har disse terroristene i så fall noen forbindelse til Osama bin Laden? Igjen går vi tilbake i tid, til den 28. juli i år da en viss Djamel Beghal blir arrestert i Dubai.

Djamel Beghal, født i Algerie, med både algirsk og fransk statsborgerskap, blir arrestert på flyplassen av politiet i Dubai idet han befinner seg i transitthallen mellom to flyvninger. Han blir avhørt, og innrømmer etter kort tid at han leder en gruppe i Europa med det mål å angripe flere amerikanske installasjoner i Frankrike, først og fremst den amerikanske ambassaden.

Dette skjer altså to måneder før terrorangrepene mot USA. Djamel Beghal synger som en fugl, og oppgir navnene på et femtitalls mennesker som er med i nettverket. Opplysningene blir gitt videre til amerikanske, belgiske, nederlandske og franske myndigheter. De aktuelle personene blir satt under overvåkning.

Men Djamel Beghal er ikke noe ukjent navn for fransk etterretning. Han har tidligere vært i politiets søkelys som en av de miltante islamistene i Frankrike, med i den såkalte salafist-bevegelsen som vektlegger det «opprinnelige» islam. Fransk etterretning vet at han har vært i Afghanistan, at det siste oppholdet varte i tre år og at han har nære kontakter til bin Laden.

Og nå sitter europeisk og amerikansk etterretning på hans tilståelse der planlagte aksjoner står sentralt. En begjæring om utlevering blir sendt fra Paris til Dubai. I Frankrike avlytter man de mistenktes telefoner, og får bekreftet at et angrep er under planlegging. Det blir observert mistenkelig aktivitet rundt den amerikanske ambassaden.

Det er i denne forbindelse at det blir reist tiltale mot den ukjente X, hvis navn ikke er kjent. Men andre navn kommer ut i offentligheten, som Nazir Trabelsi – av tunisisk opprinnelse og som har spilt fotball i Tyskland. Etter angrepene den 11. september, går belgisk og nederlandsk politi til aksjon. De arresterer de personene de lenge har hatt under overvåkning. Det fører til irritasjon i franske DST, som gjerne skulle ha overvåket dette nettverket lenger for å skaffe til veie enda flere navn på grupper og personer. Men aksjonene i nabolandene «blåser» den hemmelige overvåkingen. DST har intet å tape, og arresterer Trabelsis kone i Bastia på Korsika. Under de mange razziaene som følger, blir det funnet tegninger over den amerikanske ambassaden.

I juli og august, etter arrestasjonen av Beghal, sender det amerikanske utenriksdepartementet ut en advarsel til alle ambassader og konsulater i utlandet. Et angrep er ventet, kanskje i Frankrike, men kanskje også andre steder. Men razziaene og avhørene har ikke ført fram noen opplysninger om at mål i USA er tenkt rammet. Oppmerksomheten er rettet utover, ikke innover. Ingenting tyder på at Djamel Beghal og hans gruppe har hatt noen kontakt med nettverket til Mohammed Atta, som er antatt å være hovedarkitekten bak selvmordsaksjonene mot World Trade Center og Pentagon. Ingen bånd mellom gruppene, annet enn at de begge har bånd til Osama bin Laden.

Etter hvert skal det rulles opp flere spor som gir kjøtt på beinet til det skjelettet av terror-grupper som avtegner seg …

Tok flykurs

I mellomtiden – i løpet av sommeren i år – får USA flere tips om europeiske terrorister med mulig bin Laden-tilknytning fra fransk etterretning. Det dreier seg først og fremst om Zacarias Moussaoui, en 33 år gammel fransk statsborger som har flere opphold i Pakistan og Afghanistan bak seg. Etterretningen har fulgt ham i flere år allerede, til tross for skifte av bosted fra Frankrike til London – noe som også involverer britisk etterretning.

Da Moussaoui setter seg på flyet til USA, bare to måneder før terrorangrepet, gir britene og franskmennene informasjonen videre til CIA. De finner ham i Boston, der han er travelt opptatt med … å lære seg å fly. I Boston har han allerede pådratt seg oppmerksomhet, fordi han overhodet ikke er interessert i å lære hvordan man letter og lander med svære passasjerfly. Han er utelukkende interessert i hvordan man flyr dem.

I august blir han fengslet, fordi myndighetene mistenker ham for å ha et falskt pass – noe som viser seg å stemme. Han blir tiltalt for ulovlig opphold i USA, og Frankrike forlanger ham utlevert. Men før begjæringen om utlevering er ferdig behandlet, kommer terrorangrepene den 11. september.

Før det har en viss Mohammed Bensakhria – algirer, 34 år – blitt arrestert i Spania på mistanke om at han er en av bin Ladens mest betrodde medarbeidere i Europa. Det skjer allerede i juni i år, og i juli blir han avhørt av fransk politi. De kommer fram til at han har tilknytning til Fouad Sabour og tre andre som har sittet arrestert siden desember 2000, og som altså er mistenkt for å planlegge angrep mot amerikanske institusjoner i Europa.

Både Bensakhria og Sabour har reist i skytteltrafikk mellom ulike europeiske land, samt altså Pakistan og Afghanistan. I juni plukker belgisk politi opp en mann ved navn Mohammed Badache, som er antatt å være den som helt konkret har trent de europeiske terroristene i de meget omtalte leirene i Afghanistan.

En mystisk egypter

Italia blir linket opp mot terrorist-etterforskningen via informasjon fra kanadisk etterretning. En noe «mystisk» egypter en route fra Milano har blitt plukket opp av kanadisk politi og ransaket. I hans bagasje finner politiet en tegning av de to tvilling-tårnene i World Trade Center, og dette er altså før angrepet, noe mannen forklarer på en rimelig fornuftig måte. Han blir derfor sluppet fri igjen.

Men videre undersøkelser via Interpol forteller kanadisk etterretning at denne mannen i realiteten er medlem av den egyptiske, ekstreme gruppa Jihad, som blir ledet av Ayman Zahawari; som ikke bare er en eller annen form for nestsjef i al Qaida, men som også regnes som ideologen bak bin Laden.

I dagene etter 11. september får den italienske avisa Corriere della Sera nyss om historien. Avisa bringer hypotesen om at egyptere og algirere deltok i terrorangrepene mot USA. Men hva gjorde den «mystiske» egypteren egentlig i Canada?

Etterforskningen avdekker at denne mannen har bodd tyve år i Milano. Han har italiensk statsborgerskap. I utgangspunktet er det intet mistenkelig ved ham. Men kanadisk politi har beslaglagt en liste med telefonnumre som egypteren hadde på seg. Numrene tilhører en rekke personer som også er bosatt i Milano. Lista bekrefter en mangeårig mistanke om at bin Laden har et omfattende nettverk i Italia, som har til oppgave å forfalske identitetskort og som har nære bånd til lignende grupper i Tyskland.

Tysk etterretning har allerede våren 2000 plukket opp en samtale på satellitt-telefon mellom en av disse mistenkte fra Milano-nettverket og hans kontakt inne i Afghanistan. USA på sin side har bekreftet at denne personen har bånd til bin Laden.

I april 2000 blir flere medlemmer av det som oppfattes som en terroristgruppe, nemlig «Gruppa for forkynning og kamp» under ledelse av en viss emir Hassan Hattab, arrestert i Italia. Mistanke: gruppa har planlagt et angrep på den amerikanske ambassaden i Roma. Statsadvokaten i Milano uttaler til La Stampa at de har sendt en begjæring til belgiske myndigheter for å få utlevert en Tarek Maaroufi, som politiet mener har planlagt angrepet i Roma. Seinere setter de ham i forbindelse med terrorangrepene den 11. september.

Sporene går på kryss og tvers, og det er italienske myndigheter som avdekker det de mener er et planlagt angrep på Europa-parlamentet i Strasbourg. Og det igjen fører til at den ansvarlige for bin Laden-nettverket i Europa, Mohammed Bensakhria, blir arrestert i Madrid.

Men ringen er ikke sluttet ennå.

Artikkelen er skrevet på grunnlag av en rekke oppslag i den franske avisa Le Monde fra 11. september og fram til idag, basert på fransk og annen vestlig etterretning.

Neste uke: terror-nettverkene tar form og knyttes til angrepene på USA.

---
DEL

Legg igjen et svar