Bistandsorganisasjonene ønsker kursending

Bistandsmiljøet stiller med forsiktig optimisme og klare krav til den nye regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk. De viktigste kravene er ny kurs i bistandspolitikken, sterkere fokus på barn, miljø, fred, handel og urfolk – og bedre samarbeid mellom de ulike ministrene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Regjeringserklæringen justerer nåværende politikk i en retning vi i stor grad er enige i. Forpliktelsen til å arbeide for en internasjonal gjeldsdomstol og til å slette illegitim gjeld er viktig, likeledes at det ikke skal stilles krav til privatisering og liberalisering som forutsetning for gjeldslette og lån, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Bistandsmiljøet følger den nye regjeringen med argusøyne. Ny Tid har snakket med representanter for 15 av de norske organisasjonene. Tendensen er klar: De mener utnevnelsene av Erik Solheim som utviklingsminister og Jonas Gahr Støre som utenriksminister danner godt grunnlag for en kritisk dialog framover. Flere roser Hilde Frafjord Johnsen for hennes engasjement, men har tro på at de nye ministrene kan stå for et bedre samarbeid internt i departementet og i regjeringen. De mener Soria Moria-erklæringen lover godt, særlig med hensyn til den markerte kursendringen i bistandspolitikken, der regjeringen vil satse på og gi mer til FN og FNs organisasjoner, og mindre til bistand gjennom Verdensbanken. Organisasjonene legger spesiell vekt på å se utvikling i forhold til norske interesser og hvordan vi oppfører oss i WTO. Og de ulike organisasjonene etterlyser ulike satsinger; på kvinner, barn, handel, urfolk, miljø og fred.

Populære ministre

Den umiddelbare responsen på selve utnevningen av ministrene, er fra bistandsmiljøet svært god.

– Vår kontakt inn til regjeringen går primært gjennom utviklingsminister, sier daglig leder Ole Bjørn Ileby i organisasjonen Vennskap Nord/Sør.

– Vi har opplevd samarbeidet med den avgåtte utviklingsminister svært positivt og har ingen grunn til å tro at samarbeid med Erik Solheim i denne posisjonen skal bli annerledes.

Røde Kors har mistet det de omtaler som en engasjert, dedikert og iderik leder.

– Samtidig er vi glad for at Norge får en utenriksminister som har inngående kjennskap til de humanitære behovene både hjemme og ute og til internasjonal humanitær rett. Vi er stolte over at han kommer fra Røde Kors, sier president Thorvald Stoltenberg i en pressemelding.

Generalsekretær Øistein Garcia de Presno i Strømmestiftelsen sier det blir tøft å matche den formidable innsatsen til Hilde Frafjord Johnson.

– Men nettopp det at en så erfaren og tung politiker som Erik Solheim blir utviklingsminister, viser respekt for hva dette feltet representerer av politiske utfordringer. Solheims erfaringer innenfra UD de siste årene burde også forebygge uheldige forskyvninger mellom utenrikspolitisk og utviklingspolitisk ledelse i departementet.

Prosjektleder Vigdis-Merete Rønning i Global Info, Frikirkerådets Globale Informasjon er noe mer usikker på Solheim.

– Solheim er en erfaren politiker, om enn noe mer «omstridt» enn Gahr Støre. Jeg håper og tror at han vil gjøre en god jobb, og videreføre det gode samarbeidet med de mange forskjellige bistandsorganisasjonene som er i aksjon.

Sandro Parmeggiani i Plan Norge er særlig positiv til kombinasjonen av de to ministrene:

– Det vitner om et sterkt engasjement for de fattiges sak. Jeg tror det vil bli enda sterkere fokus på demokratiseringsprosesser, fredsarbeid/konflikthåndtering, og miljørettet bistand. Regner også med enda sterkere fokus på de fattigste av de fattige, og håper på et spesielt fokus på tiltak for barn.

Organisasjonene mener en effektiv utviklingspolitikk avhenger av et bedre samarbeid mellom utenriks- og utviklingsminister enn det har vært tradisjon for i Norge de siste årene, særlig i den siste regjeringen.

– Jeg er engstelig for at «fred og forsoning», som er blitt en sentral og selvstendig del av norsk utenrikspolitikk, skal bli underlagt utviklingsministeren. For at dette feltet skal få tilstrekkelig tyngde, må det ha utenriksministerens oppmerksomhet. Mye vil nå avhenge av utenriks- og utviklingsministerens evne til å arbeide godt sammen, sier direktør Stein Tønnesson ved fredsforskningsinsituttet PRIO til Ny Tid.

En sterk erklæring

Regjeringserklæringen er allerede finlest blant engasjerte frivillige rundt om i landet. De er svært positive til hovedlinjene. Kritikken mot den forrige regjeringens utviklingspolitikk gikk spesielt på Norges kanalisering av hjelp gjennom organisasjoner som Verdensbanken, og den manglende koblingen mellom Norges oppførsel handelspolitisk i organisasjoner som WTO og den konkrete utviklingen, som avhenger av lagt flere faktorer enn bare bistand.

– Selv om det er viktig å øke de rike lands bistand, er dette ikke noe alfa og omega. Mye av den tradisjonelle bistanden har gitt beskjedne resultater. Det trengs en internasjonal nytenkning omkring utviklingssamarbeidet, og norsk utviklingssamarbeid bør utvikles i Asia, slik at erfaringer fra et område der det foregår rask vekst kan trekkes inn i samarbeidet med de landene som har en negativ utvikling – både på godt og vondt, sier Stein Tønnesson.

Utviklingsfondets Aksel Nærstad forventer at den nye regjeringen følger opp det den skriver i sin plattform om i økende grad å forskyve bistanden fra Verdensbanken til FN-systemet, med å redusere bevilgningene til Verdensbanken, og heller øke tilsvarende bevilgninger til organisasjoner og institusjoner som arbeider direkte med de fattige.

Betinget jubel

Men selv om organisasjonene langt på vei er fornøyde med selve erklæringen, er det ingen ubetinget jubel som møter Gahr Støre og Solheim når de nå skal møte hverdagen i Utenriksdepartementet. De ulike organisasjonene har funnet ulike mangler ved erklæringen, og de forholder seg kritisk avventende til å se hva som faktisk vil bli gjennomført. Organisasjonen som er mottaker for søndagens TV-aksjon, FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål /Forum for Women and Development), skulle ønske seg et sterkere fokus på kvinneperspektivet i utviklingsarbeidet:

– Vi hilser et uttalt fokus på reproduktiv helse og kamp mot overgrep velkommen, men kan ikke se konkrete tiltak som handler om å løfte disse temaene, der kvinneperspektivet heller ikke er konkretisert, sier informasjonsleder Sidsel E. Aas.

Christoffer Grønstad, leder i Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner, savner et sterkere fokus på barn og unge:

– Myndighetene har skapt forventninger hos barn og unge både i Sør og i Nord ved å vedta en slik strategi med fokus på barn og unges rettigheter, og vi forventer at den blir fulgt opp. Vi synes derfor det er skuffende at Soria Moria-erklæringen ikke i det hele tatt nevner barn og unges rettigheter.

Magnus Bjørnsen, politisk nestleder, Fellesrådet for Afrika peker på at regjeringens utviklingspolitikk allerede møter en av sine største utfordringer første uke på jobb, med hovedsrådsmøtet til WTO. Handel i forhold til utvikling er Bjørnsens hjertesak. Han ønsker seg en sterk økning i import fra Afrika.

– Regjeringen har sagt at de vil øke importkvotene fra fattige land og ikke bare de som er definert som u-land, det er bra. Men de har et problem i forhold til Senterpartiets sentrale rolle i regjeringen. Her er et reelt konfliktnivå i forhold til å ta vare på norsk landbruk, i alle fall slik det er nå, og det å øke importen fra Afrika.

Nestleder Øygunn Sundsbø Brynildsen i SAIH, Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, ønsker seg et sterkere fokus på utdanning og urfolk i utviklingsarbeidet:

– SAIH er her spesielt opptatt av at arbeidet for grunnskoleutdanning til alle ikke skal gå utover oppbyggingen av gode høyere utdanningssystemer og at urfolk, en gruppe som er usynlig i FNs dokumenter for å nå tusenårsmålene, skal synliggjøres. Regjeringserklæringen er omfattende når det gjelder utviklingspolitikk, men urfolk nevnes ikke som målgruppe. Norge har utarbeidet gode retningslnjer for «Norsk innsats for å styrke arbeidet med urfolk i utviklingssamarbeid». Nå er det regjeringens oppgave å stå for implementeringen av disse og sørge for at retningslinjene følges på alle nivå i norsk utviklings- og utenrikspolitikk. SAIH vil også kreve en økt satsning på bistand til høyere utdanning.

Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp vil i første omgang overvåke at regjeringen faktisk følger de forpliktelser de nå har satt seg.

– Den første testen vil bli om de i sitt statsbudsjett vil sørge for å nå 1prosent av BNI ved å bevilge ytterligere 900 millioner til det nye katastrofefondet i FN. Dernest vil vi forvente at den mer kritiske holdningen til finansinstitusjonene (Verdensbanken og IMF) vil føre til større sammenheng mellom det Norge har som utviklingspolitiske mål og politikken i disse organisasjonene, særlig i IMF. Her blir det avgjørende at Utviklingsminister og Finansminister er mer på linje enn i forrige regjering. Vi regner også med at Norge vil bli en aktiv aktør i det nye fredsbyggingsrådet i FN. Innenfor bistanden mer snevert, vil vi forvente at vann prioriteres opp og at støtten til å bygge opp bærekraftig landbruk med både matvaresikkerhet lokalt og eksportkapastitet som mål, blir løftet.

Nye krav

Ketil Fred Hansen fra Idegruppen nord/sør setter pris på den nye regjeringens fokus på mer miljø i bistanden er meget bra.

– Et lite, men viktig steg for å vise at regjerningen mener alvor bør være å forby import av tropisk tømmer umiddelbart, sier han.

– Dersom Norge skal bli verdensmester i miljøbistand slik den nye regjeringen ønsker, må vi vise at vi handler slik vi vil andre skal handle;

hogging av regnskog ødelegger næringsveier for store urfolksgrupper og

skader den globale øko-ballansen.

Generalsekretær Øistein Garcia de Presno i Strømmestiftelsen ønsker at regjeringen skal ta på alvor at ingen ting setter fattige mer tilbake enn mangel på utdanning, manglende tilgang på kapital og fravær av egne organisasjoner.

– Disse tre gir stemme og verktøy til fattige så de selv kan ta opp kampen mot fattigdom. Norsk utviklingspolitikk og bistand må være der for de fattigste. Sånn sett er det også en stor utfordring å se sammenheng i all den politikk som Norge fører internasjonalt. Vi kan ikke gi med den ene å så være med å ta med den andre. Dette skjønner Solheim. Han vet at selv om bistand er viktig, kreves det langt flere verktøy i kassa for en skikkelig utviklingspolitikk.

FORUTs generalsekretær Morten Lønstad vektlegger også at regjeringa har signalisert økt støtte og tiltro til FN-systemet.

– Vi håper den også ser verdien av og ønsker å satse videre på utviklingssamarbeidet som de norske organisasjonene representerer. Vi er spesielt fornøyd med at Solheim på sin første dag som utviklingsminister uttrykte at han ville lytte til organisasjoner og miljøer som jobbet med bistand og fredsarbeid, avlutter han håpefullt.

---
DEL

Legg igjen et svar