Bistand under bordet

Norske bistandspenger når palestinerne gjennom omstridte bakkanaler.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[gaza] Norge og andre giverland bruker bakkanaler for å fortsatt kunne støtte palestinerne økonomisk under boikotten av Hamas. Norge vil likevel ikke oppheve sanksjonene mot Hamas-regjeringen.

– Vi har brukt mer midler enn det er budsjettert med. Vi betaler så langt vi kan gjennom president Mahmoud Abbas’ kontor og de strukturene som ligger under der, sier politisk rådgiver i Utenriksdepartementet Torbjørn Urfjell (SV).

Men slike alternative mekanismer er omstridt. I vinter uttalte flere norske organisasjoner at de ikke vil brukes som bakkanal. Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og Flyktningehjelpen ba i stedet om en oppheving av sanksjonene. De advarer mot sammenbrudd i de palestinske områdene dersom dette ikke skjer.

– Vi synes det er feil å støtte opp om en blokade av en valgt regjering. Faren for å undergrave regjeringen var grunnen til at vi avslo å fungere som bakkanal, sier Liv Tørres, utenlandssjef i Norsk Folkehjelp.

Hjelpen til en del palestinske institusjoner er delvis opprettholdt gjennom den midlertidige internasjonale finansieringsmekanismen som ble opprettet tidligere i år, opplyser Urfjell i UD. Dette muliggjør utbetalinger til for eksempel entreprenører som bygger skoler, som et alternativ til å gi penger direkte til Hamas’ utdanningsdepartement.

Siden i vinter har situasjonen forverret seg drastisk, særlig som følge av israelernes «Operasjon Sommerregn» mot Gaza. UD har i løpet av juli bevilget 150 nødhjelpsmillioner til palestinerne. Mye av dette går til FN, men også Røde Kors og andre frivillige organisasjoner skal være mottagere.

Den medisinske hjelpeorganisasjonen Norwac har fått 25 millioner kroner. Organisasjonen har kjøpt medisinsk utstyr og forbruksvarer til offentlig eide og drevne sykehus i Gaza og Øst-Jerusalem for pengene.

Jon Eivind Jensen, budsjettansvarlig i Norwac, bekrefter at det arbeides med å finne flere alternative kanaler for å få penger inn i områdene. Spesielt jobbes det med kanaler for lønnsutbetalinger til de mange statsansatte som ikke er blitt betalt siden mars. Dette vil i så fall være stikk i strid med intensjonen bak sanksjonene.

– Hovedproblemet er lønninger. Det har man tenkt til å løse gjennom Verdensbanken, FN eller EU. Her vil også Norge være med. Man lager en slags midlertidig mekanisme, hvor man går utenom de palestinske myndighetene, sier Jensen.

Liv Tørres i Norsk folkehjelp er svært kritisk til denne praksisen.

– Slike kanaler vil virke undergravende på den palestinske regjeringen, og de kan forsterke motsetningene mellom Hamas og presidentskapet under ledelse av Abbas, som representerer Fatah. Får man en regjering uten styringsevne vil dette svekke mulighetene for forhandlinger, sier Tørres.

Hun forteller at Norsk Folkehjelp må vurdere fortløpende hva som kan gjøres for å lette hverdagen til palestinerne, men at det er avgjørende for dem hva palestinerne selv vil.

Etter rådføringer med det palestinske nettverket for frivillige organisasjoner (PNNGO) avviser Folkehjelpen fortsatt å bli brukt som alternativ kanal.

Norwac avviser på sin side ikke løsningen med å betale lønn gjennom alternative kanaler. Jensen henviser til en diskusjon hvorvidt man skal gi penger til såkalt nøkkelpersonell på sykehus.

– Det viser en manglende forståelse for kompleksiteten på et sykehus. Det er ikke noe nøkkelpersonell her, en renholder trengs like mye som en lege. Derfor vil vi være med på en slik diskusjon, sier han.

Av Maren Sæbø post@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar