Av Sara Lidman
Verdens rikeste menn, med Prins Bernhard i spissen, møttes på et av Wallenbergs hoteller og hadde det like hyggelig som da de for noen år siden traff hverandre på et av Bernhards hoteller, Bilderberg. Herrene ville så gjerne ha innbudt noen av dem som hadde skapt hotellene og milliardene ‘og vi forstår at de blir sure når de ikke får være med – men man kan jo ikke innby alle’, som den spøkefulle prinsen uttrykte det.
Sikkerhetsspørsmålene
Millioner av menneskers liv påvirkes av hva som kokes i hop i et slikt røverreir, men ingenting kommer ut om beslutningene. Bare et summarisk «Energikrisen og sikkerhetsspørsmålene var de viktigste samtaleemnene» – mer behøver ikke folk få vite. De behøver ikke en gang få definert hva ‘sikkerhetsspørsmålene’ er. Sikkerheten for de multinasjonale selskapene omfatter:
Katalogisering av venstreelementene – forsterkning av politiet
Innsetting av (mistenkte) opposisjonelle i konsentrasjonsleire
Bombing av befolkede områder i f.eks Angola, Vietnam, Kambodsja.
Alt dette er nærmest private bekymringer for personer som prins Bernhard, Rockefeller og Wallenberg. Allmenheten skal ikke legge seg opp i deres problemløsninger – tidsnok får den vite hva saken gjelder når den elektroniske piggtråden monteres, når schæferhundens tenner sitter i strupen, når de pasifiserende bombene begynner å falle.
Og energikrisen
Avisene bruker mange spaltemeter på at araberlandene høyner oljeprisene. Men gir bare små rapporter om olje utenfor Vietnams kyst. Som Dagens Nyheters handelsside med denne notisen 11. mai 1973: «26 av verdens største oljeselskaper, deriblant Shell, Esso og Mobil, skal begynne å lete etter olje utenfor Vietnams kyst.
De er valgt ut av Saigonregjeringen blant 36 selskaper for å kunne utnytte oljereservene raskt, ifølge nyhetsbyrået AP var det FN som først begynte å lete etter olje utenfor Indokinas kyst i 1967. To år senere – da geologene uttalte at sjansene var gode for å finne olje – overtok private firmaer den fortsatte letingen».
«… landets etterkrigsøkonomi …» – og det skulle være en eksklusiv bekymring for regjeringskretsene i Saigon? Thieu i Saigon har ikke bare oljeselskapenes hjelp i å framstille seg som eneherre i det sørlig Vietnam. Han har også massemediene i Vesten.
Vietnam
I Parisavtalens kapittel IV, artikkel 12 heter det: ‘Umiddelbart etter at ilden opphører, skal de to sør-vietnamesiske partene holde forhandlinger … for å danne et nasjonalt råd for nasjonal forsoning og enighet som skal bestå av tre jevnbyrdige makter’.
I stedet for å gå med på å danne dette nasjonale råd som skulle forberede valg i hele Sør-Vietnam, og i stedet for å tillate ytrings- og forsamlingsfrihet og andre rettigheter som Parisavtalen foreskriver, og i stedet for å tillate alle flyktninger å vende tilbake til sine hjemsteder – utformer Saigon et dekret angående personer ‘som forstyrrer den alminnelige ro og orden’, et dekret som i virkeligheten gjør det mulig for juntaen å fengsle alle som hevder Parisavtalens gyldighet.
Vi gjengir dekretet i oversettelse fra fransk (publisert i Le Monde 17. mai).
Det offisielle telegram nr. 497 fra innenriksministeriet den 29. mars 1973.
Angående personer som forstyrrer den alminnelige ro og orden: Man kan foruten å anvise oppholdssted også alltid sette i verk konstentrasjonstiltak i overensstemmelse med dekret nr. 020 – TT/SLU av den 25. november 1972 om man ikke har muligheter for å stille dem for en militær domstol.
Det nasjonale sikkerhetsrådet bør sammenkalles for å fatte beslutninger når individer skal konsentreres, og deres personalia bør sendes innenriksministeriet som tidligere.
For å kunne utføre denne ordre nøye anmodes det nasjonale sikkerhetsrådet:
Å øke sine anstrengelser for å nøytralisere individer som forstyrrer den alminnelige ro og orden, slik at man kan få virkelig-
gjort de mål som oppstilles i programmet ‘befolkningens beskyttelse’, offentliggjort i oppropet som ble sendt ut 3. april 1973. (OBS: uttrykket nøytralisere har i Saigon-juntaens språkbruk blitt et blomsterord for ‘drepe’. SLs anmerkning).
Å stå i nær forbindelse med de lokale sikkerhetsrådene for på kortest mulig varsel kunne arrangere rettergang for en militærdomstol, utferdige beslutninger om oppholdssted, eller konsentrere de element som er blitt arrestert for å ha forstyrret den alminnelige ro og orden … Slutt.
Ifølge ordre fra Nasjonalpolitiets Sjefkommandant, Generalsekretæren i Nasjonalrådet for Operasjon Fenix, kabinettsjefen, oberst Nguyen Van Giao.
Bare noen måneder etter at Geneveavtalen ble undertegner i juli 1954, opprettet USA, med brødrene Diems hjelp, en politistat i Sør-Vietnam, der jakten på dem som kjempet mot franskmennene, fikk høyest prioritet. Det var tilstrekkelig å nevne Geneveavtalen og løftet om valg for å bli fengslet som ‘Viet Cong’. I dag er situasjonen omtrent den samme. USA bryter avtalen på alle avgjørende punkter med Thieus hjelp. Skal utenverdenen stå like rådløs og likegyldig som i 1954?
Thieu ordner sikkerheten – nøytraliserer – dreper dem som hevder at Vietnams naturforråd tilhører Vietnams folk.
Nå ‘rystet hele verden av Watergate’ heter det. Men den fryktelige forbrytelse som USA begår mot Vietnam – og hele Indokina – den ryster ikke verden? For se nå på de 26 oljeselskaper som søker en løsning på sin energikrise i Vietnams farvann. Thieu inviterer. Thieu ordner sikkerheten – nøytraliserer – dreper dem som hevder at Vietnams naturforråd tilhører Vietnams folk. Nixon er en ganske stor forbryter, og Thieu er en noe mindre tyv. Men hva skal man kalle Bilderberg-ligaen, disse uavsettelige høyheter som i siste instans innsetter presidentene. Disse slavejegere på cocktailparty som taler så abstrakt om ‘energikrisen og sikkerheten mens Pola Condor, øya som er omgitt av oljefelt, fylles med fanger. Det er for Shell-prinsen Bernhards skyld at torturen fortsetter der.
Watergate kan brukes til mye. Det antydes allerede at Amerikas virkelige, endelige storhet nå er forestående gjennom det renselsens bad, den smertelige – men helsebringende selvprøvelse osv. som Watergate gir. Og har ikke den amerikanske humoren fått noe å bite i, den som ikke har hatt noen gode emner på lenge.
Så lenge dette narrespillet pågår, kommer ingen til å spørre hva Bilderberg-ligaen taler om.
Men først og fremst er Watergate den passe ubehagelige skandalen som kan blåses opp til det verste som har hendt Amerika, dvs. ‘verden’. Man skal kanskje ofre Nixon der borte! (som om ikke tusen av hans kaliber kunne stampes fram over natten).
Annenhver dag pålegges vi å holde pusten og sukke av lettelse. Og så lenge dette narrespillet pågår, kommer ingen til å spørre hva Bilderberg-ligaen taler om – og hva den gjennomfører i Vietnam, Kambodsja, i Sør-Afrika, i Brasil. I år og i årene som kommer. Det er ikke skandalestoff. Det er bare de gamle vanlige folkemordene. Vi burde ikke venne oss til dem.
Støtt FNL!
Anerkjenn PRR!
Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram
