Beyoncé og Jay-Z i Louvre

I musikkvideoen til singelen «Apes**t» utfordrer de ikoniske popidolene den tilvente måten afrikanere har blitt sett på gjennom historien. Men ekteparet er ikke de første som velger Louvre som beliggenhet for å markere egen suksess.

Melita Zajc
Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.
Email: melita.zajc@gmail.com
Publisert: 03.12.2018

«Moren min lærte meg at det ikke er viktig bare å bli betraktet, men også å være den som betrakter,» sa Beyoncé til amerikanske Vogue i september. I hennes mye omtalte intervju fremhever hun at «ikke bare er en afro-amerikaner på forsiden av Vogues viktigste månedsutgave, men det er samtidig det første forsidebilde i Vogue som er tatt av en afro-amerikansk fotograf». En rekke andre blader har også hatt fargede kvinner på omslaget den siste tiden. Og hva som mere er: Sjefredaktøren for det engelske Vogue, Edward Enniful, er – for første gang i historien – en sort mann. Alt dette bare i løpet av ett år, der Hollywood for første gang har hatt en storselger med en sort helt, Black Panther (2018) – en film som utspiller seg i Afrika, der nesten alle skuespillerne er mørkhudete, og hvor filmen også har en mørk regissør.

Men er det ikke det motsatte som virkelig skulle forbløffe oss? Hvordan kan det ha seg at det er først nå, mer enn hundre år etter filmens oppfinnelse, at kulturindustrien ansetter afro-amerikanere og dessuten justerer fototeknikkene slik at de også kan fungere for de med mørkere hudfarge?

Erobringen av Louvre

Det er i denne sammenhengen at Beyoncé og Jay-Z – de amerikanske popidolene som sammen går under artistnavnet «The Carters» – lanserer sine siste prosjekter: albumet Everything is Love og deres On The Run Tour II. De har åpnet dører for sine afro-amerikanske artistkolleger, både de yngre og de eldre. Turnéplakaten er en direkte referanse til en av de viktigste afrikanske filmene som noensinne er laget, Touki Bouki (1973) – en spillefilm av den singalesiske regissøren Djibril Diop Mambety. Nå har de erobret Louvre – den europeiske kulturens tempel  – som beliggenhet for videoen «Apesh**t» fra deres album Everything is Love, og klargjør dermed teksten for publikum: «I can’t believe we made it».

Tidligere var Afrika gjerne sett som et slags evig museum som ikke hadde noen egen historie, slik kunne europeerne fremstå som historiens virkelige bærere.

I videoen er det Carter-duoen som har makten. De har inntatt elitens lokaler og utfordrer den tilvente måten afrikanere har blitt sett på. Som også flere anmeldere ivrig merket seg, var brorparten av kunstverkene som dukket opp i videoen bilder som forestiller afrikanere – fra Théodore Géricaults «Le Radeau de La Méduse» («Medusas flåte», 1819) til Marie-Guillemine Benoists «Portrait d›une négresse» («Portrett av en negresse», 1800) – et bilde som i sin tid var et av de få kunstverk som viste en mørk person som hovedmotiv. Ved å sette seg selv i en posisjon der de «blir betraktet», parallelt med at ekteparet også ikler seg betrakterrollen, feirer de skjønnheten gjennom en utsøkt koreografi og en overstadig fremtoning. Samtidig kaster de vrak på den stivbente museumsinstitusjonen og forvandler Louvre til en markør for egen suksess.

Afrika som samlingspunkt for Europas demoner


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer