Beyoncé og Jay-Z i Louvre

I musikkvideoen til singelen «Apes**t» utfordrer de ikoniske popidolene den tilvente måten afrikanere har blitt sett på gjennom historien. Men ekteparet er ikke de første som velger Louvre som beliggenhet for å markere egen suksess.

Melita Zajc
Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.

«Moren min lærte meg at det ikke er viktig bare å bli betraktet, men også å være den som betrakter,» sa Beyoncé til amerikanske Vogue i september. I hennes mye omtalte intervju fremhever hun at «ikke bare er en afro-amerikaner på forsiden av Vogues viktigste månedsutgave, men det er samtidig det første forsidebilde i Vogue som er tatt av en afro-amerikansk fotograf». En rekke andre blader har også hatt fargede kvinner på omslaget den siste tiden. Og hva som mere er: Sjefredaktøren for det engelske Vogue, Edward Enniful, er – for første gang i historien – en sort mann. Alt dette bare i løpet av ett år, der Hollywood for første gang har hatt en storselger med en sort helt, Black Panther (2018) – en film som utspiller seg i Afrika, der nesten alle skuespillerne er mørkhudete, og hvor filmen også har en mørk regissør.

Men er det ikke det motsatte som virkelig skulle forbløffe oss? Hvordan kan det ha seg at det er først nå, mer enn hundre år etter filmens oppfinnelse, at kulturindustrien ansetter afro-amerikanere og dessuten justerer fototeknikkene slik at de også kan fungere for de med mørkere hudfarge?

Erobringen av Louvre

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL