Bestialitet i vår tid

Årsaken bak kjønnslemlestelse av unge, norske jenter finnes i land der dette er tradisjon. Kanskje finnes også løsningen der.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[13. juli 2007] De siste ukene har kampen mot kjønnslemlestelse stått høyt på den politiske dagsorden. Dagsrevyens hjerteskjærende reportasje fra omskjæringen av åtte år gamle Anisa har tvunget seere og beslutningstakere til å ta problemet på alvor. NRK sannsynliggjorde at overgrepet har skjedd minst 185 norsksomaliske jenter de siste årene, og ingen kan lenger si at omskjæring ikke er et problem også i Norge. Debatten har tvunget fram løsninger, i form av hastetiltak rettet mot de utsatte gruppene i Norge. Det er ubetinget positivt at det nå settes fart i informasjonskampanjer, kontakttelefoner og oppsøkende virksomhet. Vi synes også det er på tide å innføre obligatorisk underlivssjekk av alle norske jenter i skolepliktig alder, slik den alt er obligatorisk for gutter. Slik kan både overgrep og sykdommer avdekkes, og jenter være sikrere på sin egen kropp.

Samtidig er det på tide å ta i bruk erfaringene fra arbeidet som gjøres i landene der kjønnslemlestelse er tradisjon. Ny Tid har reist til Somalia og lett etter løsninger. Vi fant Edna Adan Ismail: pioner, folkeopplyser og kvinneaktivist. Som jordmor, helsedirektør og leder på eget sykehus er hun en slik kvinne som baner vei for dem som kommer etter henne. I 30 år har hun kjempet mot omskjæring, med medisinsk tilbud, samtaler og informasjon. På samme måte er effektive metoder i arbeidet mot kjønnslemlestelse utviklet av blant andre Kembatta-senteret i Durame, Etiopia. Der inkluderes hele lokalsamfunnet i kampen gjennom samtaler for å opplyse om jenter og kvinners rett til å leve slik de er skapt. Samtlige lokalsamfunn som prosjektet har jobbet i, har besluttet å stanse kjønnslemlestelse av jentene. Erfaringer derfra kan nå hentes hjem til Norge.

Kvinner må bevisstgjøres om sine rettigheter, samtidig som det arbeides målrettet med menn og deres holdninger. Jenter og kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse trenger medisinsk hjelp. Ytterligere fokus må rettes mot religiøse ledere, for å synliggjøre at den bestialske skikken dreier seg om tradisjon og ikke religion. Ressurspersoner og organisasjoner som har arbeidet mot kjønnslemlestelse bør konsulteres i utarbeidelsen av tiltakene i Norge.

Kjønnslemlestelse er tradisjon i noen minoriteters hjemland. Det er på tide å ta i bruk moderne virkemidler derfra, for å la bestialiteten bli historie. ?

---
DEL

Legg igjen et svar