Allerede på omslaget av Torturisten fra Bergen advares, eller veiledes, vi visuelt til noe sentralt i boken med det gruvekkende temaet. Her møtes vi av kalde, maskinmessige bokstavtyper, social gothic stensil, som beskriver en tilforlatelig, varmere familiescene, et bilde med fire barn og to foreldre. Far holder minstebarnet. I boken får vi høre om sølvbryllupsfeiring og skillingsboller. Og det er i kontrasten til en tilsynelatende vanlig familiesituasjon vi skal bli ført inn i fortellingen om familiefaren, bedriftsmannen og håndverkeren som ble Gestapo-torturist, men ikke utviste anger før dødsdommen ble fullbyrdet i 1946.
Kristin Aalen nærmer seg dette temaet med utgangspunkt i sin nære familie, eller rettere, sin manns. En grusom virkelighet av en historie er gjennom årene blitt fortrengt og blitt et traume blant Max . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
