– Beskytt heller vokterne

Norges avskogingstiltak kommer ikke til å lykkes hvis ikke rettighetene til urbefolkningen bedres. Det sier lederen for urfolksalliansen i Indonesia.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Redd. Torsdag 27. mai startet den norske regjeringens storslåtte klima- og skogkonferanse 2010, på Holmenkollen Park Hotel Rica.

Stats- og regjeringssjefer, miljøvernministre og eksperter fra rundt 50 land, samt frivillige og internasjonale organisasjoner, samlet seg med ett mål for øye: Å etablere et samarbeid for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i såkalte utviklingsland.

Men Mina Setra, fra den indonesiske urfolksalliansen Indigenous Peoples Alliance of the Archipelago (AMAN), har et annet perspektiv enn initiativtakerne Jens Stoltenberg og Nicolas Sarkozy. Hun er skeptisk til at seks milliarder norske kroner gis til Indonesias regjering, i henhold til avtalen som ble signert i Oslo 26. mai, med mindre «skogens voktere» selv får mer innflytelse. Som Ny Tid skrev 16. april, ble urfolkene stengt ute fra forberedelsene til konferansen.

– Uansett hvor mye penger vestlige ledere legger inn i avskogingstiltak, vil de ikke kunne oppnå resultater uten å inkludere urbefolkningen, og lokalbefolkningen, i de politiske bestemmelsene. Det er lite hensiktsmessig å invitere oss til politiske drøftinger når avgjørelsene allerede er blitt vedtatt, sier Mina Setra til Ny Tid.

– Ikke inkludert

I tillegg til å være invitert av regjeringen på klima- og skogkonferansen, var Setra også en av gjestene under Regnskogsfondets strategimøte i Oslo fra 24. til 28.mai. Der diskuterte 30 av Regnskapsfondets samarbeidsorganisasjoner hvordan regnskog kan bevares som en del av en klimaavtale. Blant møtets gjester var ledende urfolk- og miljøorganisasjoner fra Bolivia, Brasil, Kongo, Ecuador, Guyana, Indonesia, Papua Ny-Guinea og Peru.

– Vi er alle enige om at den eneste måten å lykkes med bevaring av regnskog, er å inkludere urfolk og miljøorganisasjoner i de ulike prosessene fra starten av. Der gjenstår det ganske mye, sier Nils Hermann Ranum, leder av kampanje- og policyavdelingen i Regnskogsfondet.

Ranum mener at inkluderingen av urfolk- og miljøorganisasjoner ikke vært god nok verken internasjonalt, i forbindelse med Oslo-konferansen, eller i de ulike landene. Han refererer blant annet til statusoppsummeringen fra møtet, der representanter fra de ulike land kunne fortelle at de ikke har vært tilstrekkelig inkludert i de tiltakene som skal iverksettes fra myndighetenes side.

– Våre innspill har ikke blitt tatt god nok hensyn til i forhold til det internasjonale partnerskapet som nå har blitt etablert. Sjansene for å få til en god avtale hadde vært større dersom urfolk- og miljøorganisasjoner var blitt mer involvert, sier Ranum.

Fikk kritikk

Etter København-toppmøtet i desember varslet både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og Frankrikes konservative president Nicolas Sarcozy at de ville ta et initiativ på høyt politisk nivå for å få fortgang i arbeidet med å redusere utslippene fra avskoging i utviklingsland (kjent som REDD – Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation).

De to initiativene ble samkjørt i en felles prosess, som startet med et møte i Paris 11. mars. President Sarkozy var vertskap for møtet, der mange land på ministernivå ble enige om å forhandle fram en samarbeidsavtale for å redusere avskogingen, fram mot Klima- og skogkonferansen i Oslo i mai.

Men urfolksrepresentanter og miljøorganisasjoner fikk ikke delta på forberedelsesmøtene i forkant av klima- og skogkonferansen i Oslo. De ansvarlige politikere for den såkalte Paris-Oslo-prosessen fikk dermed kritikk fra en rekke urfolksorganisasjoner for å ha blitt stengt ute fra disse forberedelsene.

Tidligere har Norge inngått avtaler om lignende tiltak også med Brasil. Under en konferanse i Costa Rica i slutten av mars undertegnet COICA, en sammenslutning av alle de nasjonale indianerorganisasjoner i Amazonas, sammen med representanter fra en rekke latinamerikanske urfolksorganisasjoner en felles erklæring. I erklæringen skrev organisasjonene blant annet:

«Løsningene som er foreslått av regjeringer og internasjonale NGOer for å håndtere klimaendringer basert på markedslogikk… er nye former for geopolitiske økonomiske trusler mot både urfolks rettigheter, som er garantert av flere internasjonale mekanismer, og livsgrunnlaget for våre folk.»

Også den gang var organisasjonene klare i sitt budskap. «Vi ville påpeke at urfolk er en viktig del av enhver løsning på klimaproblemene. Vi burde ikke bli sett på som hinder for å løse problemene, men som en del av løsningen», sa Juan Carlos Jintiach, leder i COICA til Ny Tid 16. april.

Til tross for den massive kritikken mener miljø- og utviklingsminister Erik Solheim at urbefolkningens rettigheter blir ivaretatt.

– Den norske regjeringen er meget opptatt av urbefolkningen, og vi har forsikret oss om at urfolksrettigheter blir ivaretatt i avtalen som ble undertegnet med Indonesia. At urfolksorganisasjoner ikke ble invitert til møtet i Paris, var ikke Norges avgjørelse. Dessverre er det slik at Norge ikke kan stå for hva resten av verden gjør, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Ny Tid.

Urfolk nektes eiendomsrett

Onsdag tok statsminister Jens Stoltenberg imot Indonesias folkevalgte president Susilo Yudhoyono i Oslo. I avtalen som ble inngått mellom de landene, har Indonesia blant annet forpliktet seg til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer, i to år. Indonesia er et av landene i verden der regnskogen ødelegges raskest, med en årlig avskogingsrate på om lag 2 prosent.

– Det norske engasjementet for å få på plass avskogingstiltak er et godt initiativ. Men ved siden av å verne regnskogen, er det meget viktig at Norge også garanterer at urfolkenes og de lokales rettigheter blir ivaretatt, sier Setra til Ny Tid.

Setra er spent på å se hvordan de avsatte pengene kommer til å bli brukt. Hun har vanskeligheter for å tro at den indonesiske regjeringen, som ifølge henne ikke engang erkjenner urbefolkningens rettigheter, skal ta hensyn til dem når tiltak skal iverksettes.

– Dersom indonesiske myndigheter virkelig ønsker å få bukt med avskogingsproblemet i vårt land, burde de starte med lovverket. For eksempel skogbruksloven som nekter urfolket eiendomsrett i skog, sier Setra.

Hun krever en åpen og gjennomsiktig prosess med full deltakelse, og da med bedre styringsmuligheter, spesielt over skogene. ■

---

DEL