Beskutt og forbudt

Arbeiderbevegelsen i Irak fikk sin ilddåp under den britiske okkupasjonen etter første verdenskrig. Oljearbeidere, jernbaneansatte og havnearbeidere gikk til streik etter streik og britene svarte med geværild når det var nødvendig for å holde kontrollen. Det ble ikke mye enklere etter at det britisk-installerte kongedømmet tok over styringa av landet. All fagorganisering var forbudt helt […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arbeiderbevegelsen i Irak fikk sin ilddåp under den britiske okkupasjonen etter første verdenskrig. Oljearbeidere, jernbaneansatte og havnearbeidere gikk til streik etter streik og britene svarte med geværild når det var nødvendig for å holde kontrollen.

Det ble ikke mye enklere etter at det britisk-installerte kongedømmet tok over styringa av landet. All fagorganisering var forbudt helt fram til 1958. Det var først etter revolusjonen i 1958 at fagforeninger kunne arbeide legalt.

Denne friheten varte ikke lenge. Etter kuppet mot Kassem-regjeringen i 1963 som, med god hjelp fra CIA, førte Baath-partiet til makta, ble kontrollen med all opposisjon stadig strammere. Saddam Hussein tok over styringa i 1968, og i 1977 satte han i gang en brutal undertrykking av all faglig aktivitet. Mange fagforeningsaktivister ble drept, mange andre måtte flykte ut av Irak – og den irakske fagbevegelsen ble organisert som et redskap for kontroll og disiplinering.

I 1987 erklærte Saddam Hussein at klassekampen var over og innførte en lov for arbeidslivet som gjorde alle arbeidere i statsbedrifter til statsansatte tjenestemenn uten organisasjons- og streikerett.

---
DEL

Legg igjen et svar