Beskrev maoister som uvanlige borgere

Statssekretær Jan Egeland brukte under dialogen med Kina i 1997 norske ml-ere og maoister som argument for at også kinesiske studenter en dag kan bli «vanlige» samfunnsborgere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I referatet fra den norsk-kinesiske rundebordskonferansen – eller høynivåkonferansen – om rettsstaten og menneskerettigheter i Oslo i mars 1997, har Asiadesken i UD gitt et interessant innblikk i hva politikerne og byråkratene i de to delegasjonene diskuterte.

Ikke minst er det underlig å lese hvordan den gang statssekretær Jan Egeland – nå FNs visegeneralsekretær for humanitært arbeid – brukte norske maoister i sin argumentasjon.

Ifølge referatet fra rundebordskonferansen – det som altså UD brukte som grunnlag for briefing av amerikanske myndigheter – skjedde dette da Egeland tok opp de kinesiske studentenes situasjon, nesten sju år etter massakren på Den himmelske freds plass:

«Statssekretær Egeland spurte hvorfor kinesiske studenter ble tiltalt for ‘conspiracy to overthrow the state’ og ‘counter revolutionary activeties’ når de kun argumenterer for et annerledes politisk system. Han lurte derfor på om ikke kinesiske myndigheter viste for stor oppmerksomhet til grupper som ofte var små og lite representative for den brede folkeopinion.»

Og så kommer det:

«Som eksempel brukte statssekretær Egeland 70-tallets norske ‘ML-ere’ og maoister, som nå var blitt ‘vanlige’ samfunnsborgere og en av dem sågar justisminister.»

Hva kineserne tenkte med seg selv da de hørte en norsk statssekretær bruke maoister som eksempel på noen som kan være litt utenom det «vanlige», men som senere tar til fornuft og til og med kan nå til topps i det politiske systemet (Egeland henviste til at Gerd Liv Valla var blitt justisminister), vites ikke.

Men visejjustisminister Zhang Xiufu svar på tiltale var ifølge referatet fra rundebordskonferansen at «ingen som brøt kinesisk lovgivning kunne anses immune mot rettsforfølgelse bare fordi de var studenter».

Dessuten, sa Zhang, «var disse studentene dømt ikke for å uttrykke sine meninger, men fordi de hadde begått kriminelle handlinger. Utenlandske venner misforsto dette, enten fordi de misforsto kinesisk lovgivning eller fordi de var offer for propaganda».

---
DEL

Legg igjen et svar