Beretningen om en varslet suksess

Den siste uka har det igjen vært store mediedebatter om «det flerkulturelle problem». Men skjult bak overskriftene viser det seg at nordmenn flest er mer begeistret for innvandrerne enn noensinne. Og nå vinner minoritetene også fram i anonyme tv-avstemminger.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Debatt. «Kjemper for hijabforbud!».

Mandag 6. desember lyste overskriftene i Dagsavisen og Dagbladet mot oss igjen. Mette Hanekamhaug, moldenseren og Norges yngste stortingsrepresentant, fremmer samme dag et kontroversielt forslag på vegne av Fremskrittspartiet: Hun ønsker et forbud mot hijab i barneskolen.

Dermed var tonen satt for enda en uke hvor mediene kunne fråtse i konflikten mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen. Hanekamhaugs forslag var Frps andre anti-hijabforslag på under en måned. I november foreslo samme parti forbud mot hijab i norske domstoler.

Med til historien hører det imidlertid at forslaget til Hanekamhaug også 6. desember ble kontant nedstemt av samtlige partier, utenom Frp. Og det er ikke bare de tradisjonelle «minoritetsvennlige» partiene SV og Venstre som uttalte seg kritisk til Frp-forslaget. Også Høyre og KrF var mot forbudet.

Det er dermed langt fra politisk flertall for Frps forbudslinje, selv om det på tabloidforsidene ofte er de mest ekstreme og marginale forslagene som presenteres. Spørsmålet er så hvilken folkelig støtte som finnes for de polariserte innvandringsdebattene. Tross alle aggressive og negative innleggene på norske nettdebatter, viser nemlig Statistisk Sentralbyrås (SSB) årlige undersøkelse at nordmenn flest blir stadig mer positive til det flerkulturelle Norge.

I 2002 svarte 56 prosent at de var «helt» eller «nokså» enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. I 2009 var dette tallet økt til 71 prosent. I 2002 svarte 41 prosent at det var «helt» eller «nokså» enig i at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene. I fjor var tallet sunket til 29 prosent.

Kanskje er det på tide å gå bak forsideframstillingen av ytterpunktene, og heller prøve å nyansere den påståtte kulturkonflikten. Sosialantropolog Ada Ingrid Engebrigtsen mener det, spesielt med tanke på den informasjonen som spres om den somaliske minoriteten i Norge.

– Pressen fungerer i dag mer som landsbysladder. Den stigmatiserer og utdefinerer somaliere slik at de blir «den andre», sier Engebrigtsen til Ny Tid.

Hun ønsker derfor å nyansere mediebildet. NOVA-forskeren påpeker at av de innvandrergruppene hun har hatt kontakt med gjennom sin forskning, er det somalierne som skjemmes mest over det bildet som er skapt av dem i media. Kanskje er dette bildet også i konflikt med det folk flest opplever til daglig.

Allerede i 2002 svarte 67 prosent at de hadde jevnlig kontakt med innvandrere på jobben, i nabolaget, blant venner eller i familien. Nå er dette tallet økt til 75 prosent.

Kanskje dette også kan forklare hvorfor personer med minoritetsbakgrunn synes å gjøre det stadig bedre i avstemninger i såkalte «realityserier»: Riktignok gikk somaliske «Mo» (18), mindre kjent som Mohamed Abdi Farah, ut av TV 2s sangkonkurranse «X-Factor» sist fredag, rett før finalen. Men Mo er allerede definert som den mest populære og omtalte deltageren. I fjor var det indiskfødte Chand som vant samme talentprogram, etter at folk flest stemte hans herlige trønderrock-pastisj helt til topps. Videre vant minoritetsguttene i Quick «Norske Talenter», Tshawe Baqwa i Madcon vant «Skal vi danse» og Aylar Lie ble i år nummer to i samme konkurranse.

Stadig mer tyder på at nordmenn flest får med seg at somaliere flest verken er khat-tyggere eller pirater, slik majoritetsnordmenn verken er Mette Hanekamhaug eller Frp-velgere.

Les mer i ukas utgave av Ny Tid, 10.12. Få med deg nyhetene fra landets mest siterte uke- og månedspublikasjon ved å abonnére på Norges globale ukemagasin her.

---
DEL