Beredt på kritikk

Det er ikke partiledelsens feil, at venstresida i SV ikke sitter i regjering, forteller utviklingsminister Erik Solheim. Selv vil han gjøre sitt ytterste for gjennomføre SV-politikk i posisjon.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Gratulerer med ny jobb. Vårt lille innblikk i dagen i dag, viser at du vel knapt har fått tid til å prøve den nye stolen din. Hva er jobb nummer en for deg nå?

– Det er vanskelig å komme med noen programerklæring andre dagen, for den første jobben er å sette meg inn i alle tingene, smiler Solheim oppriktig. Han har lagt genseren igjen hjemme i dag, men melder at slipset bare får holde ut første uka.

– Jeg ønsker å innta en lyttende holdning, både her i departementet, ovenfor SV, bistandsmiljøet og andre. Det er mange som kan mer enn meg, som jeg må lære av.

– Men så når du har gjort det?

– Da har jeg jo selvsagt med meg mye politisk bagasje med Soria Moria-erklæringen. Alt skal iverksettes. Noe av det viktigste der, er at vi vil yte mer til FN, og gi mindre bistand gjennom Verdensbanken.

– Ja, nettopp bistanden gjennom Verdensbanken er jo noe av det bistandsmiljøet sterkest har kritisert den avgåtte regjeringen for, siden de også setter en rekke markedsliberale krav til landene som mottar hjelp. Det er en ideologisk kursendring du nå skal foreta?

– Jeg vil ikke kritisere min forgjenger, det har jeg lovet å ikke gjøre. Hilde har vært den mest energiske utviklingsministeren Norge noensinne har hatt, hun har ytt maksimalt og fått penger til feltet…

– Men Verdensbanken må det være lov å kritisere?

– Ja, det er klart. Vi vil endre språkbruken og tankegodset. Det er lett å tenke veldelighet når man jobber med utvikling, men det dreier seg først og fremst om makt. Solidaritet for meg er å gi folk makt, ved å rette opp skjevheter både mellom land og innad i de enkelte land. Jeg vil gi de fattige mer makt, også i forhold til Verdensbanken og WTO. Sånn jeg ser det, er dette i sosialistisk tradisjon: å se at det handler om makt mer enn smuler fra de rikes bord.

– De siste årene, og særlig under den avtroppende regjeringen, har det blitt rettet kritikk mot dårlig samarbeid mellom bistands- og utenriksministrene. Samtidig sies et godt samarbeid å være avgjørende for et godt utviklingsarbeid. Hvordan tror du det vil gå for dere?

– Det er jeg sikker på vil gå veldig bra. Utenriksministeren og jeg har alt hatt en bred gjennomgang av mange ting, og er fullt ut enige om samarbeid. Fred og forsoning er et sentralt eksempel, der bruk av penger til utvikling må gå sammen med mange handlinger i samme retning, som hver for seg havner under våre ulike interesseområder. Da vil vi få gjort utrolig mye mer. Og på internmøtet tidligere i dag, gjorde vi det helt klart at vi ikke vil skape noen motsetninger internt i departementet.

– Men det er jo faktisk slik at det noen ganger er reelle motsetninger, mellom for eksempel norske handelsinteresser og en effektiv utviklingspolitikk?

– I regjeringen er det de ulike ministrenes jobb å kjempe for de ulike interessene. Men kompromissene kommer i forhold til et felles mål. For å ta et annet eksempel fra regjeringserklæringen: den sier klart at vi må se miljø og utvikling i sammenheng. Fattigdom kan være en konkret årsak til miljøproblemer. Har du ikke mat, bruker du alle midler for å få det. Klimaendringer rammer fattige mest, de rike har alltid mulighet til å kjøpe seg ut av problemene. Helen Bjørnøy og jeg vil se nært på hvordan vi kan samarbeide om dette. Det ligger mye kunnskap også i Miljøverndepartementet.

– Regjeringserklæringen sier ikke mye om kvinner og utvikling, og vel ingenting om barn og unge?

– Det er masse å ta tak i. Jeg pleier å si at hvis du tror du vet alt på dag to i ny jobb, da er du en dust. Jeg vet mye om fred, det er det jeg har jobbet med de siste fem årene. Og jeg vet en del om miljø, som var min hjertesak som partileder. Men jeg vet mindre om tradisjonell bistand og har masse å lære. Her er jeg tilbake til det med å lytte. Det høres kanskje fjasete ut, men det er dummere å late som om en har svaret på alt, sier Solheim og begir seg raskt over i en digresjon:

– Jeg hørte en kommentator si her, at nå som vi har fått en flertallsregjering, kan vi slippe å høre på Stortinget. For noe tull, om det tenkes gode tanker på tinget, skal vi selvfølgelig høre på dem. Tankekraft og kreative prosesser blir viktige framover. Vi skal knytte til oss de beste folkene, både internasjonalt og i Norge. Alle skal kunne spille inn, den eneste begrensende faktoren er tida. Jeg vil reise rundt, ta imot og lytte til SVs velgere, medlemmer og lokallag, folk utenfor partiet og fra organisasjoner. Jeg har mange ideer til hvordan vi kan få til et tettere samarbeid mellom det som skjer i Norge og internasjonalt. For eksempel, i migrasjonspolitikken: I Norge har vi nå fått noen store folkegrupper utenfra. Det er naturlig at vi har et tettere samarbeid med land som mange norske innvandrere kommer fra enn mange andre land. Nordmenn med aner fra andre land, sender dessuten enorme pengesummer til hjemlandet, totalt sett innebærer slik hjelp større økonomiske summer enn internasjonal bistand. Derfor vil vi gå i dialog med innvandrermiljøene for å se hvordan vi sammen kan bidra til mest mulig utvikling.

– Du er selv kontroversiell i eget parti, og plasseres gjerne på høyresida i SV. Nå er mange redd for at partiet som helhet blir nødt til å bevege seg mye mot Arbeiderpartiet i regjering. Vil SVs kjernesaker vinne fram?

– Det vil bli både seiere og nederlag. Men tilbakemeldingene viser at medlemmene er fornøyde med utenrikspolitikken i erklæringen, som er den eneste delen av Soria Moria-erklæringen jeg har hatt noe med å gjøre. Den har vakt stor begeistring i landsstyret. I regjeringen vil der alltid være motsetninger, men jeg skal gjøre mitt ytterste for å få gjennom SVs politikk.

– Men du er enig i at det er høyresida i partiet som er representert?

– Jeg vet i alle fall at Kristin har gjort sitt ytterste for å få Audun Lysbakken til å bli statsråd. Hun jobbet hardt for å sikre størst mulig bredde i regjeringen, og det er ikke hennes feil at han ikke er med. Men siden jeg er blant de få i regjeringen som kommer fra Oslo opprinnelig, har det vært viktig for meg å velge en statssekretær og politisk rådgiver fra henholdvis Nord-Norge og Sørlandet. Uansett; jeg har ingen personlige problemer med å bli kritisert. Uansett hva som kan komme fra norske kritikere, blir det bare en promille av hva jeg har opplevd av kritikk som fredsmegler på Sri Lanka.

– Kritiske røster hevder troverdigheten til norsk utviklingspolitikk avhenger av en del andre endringer i utenriks- og handelspolitikken, for eksempel fordi Statoil noen ganger involverer seg i konfliktfylte områder. Hvordan ser du på dette?

– På den ene siden skal vi gi andre land muligheten til å lære fra oss. Statlig-privat eierskap, penger tilbake til statskassa… Denne norske modellen er noe av det som gjør oss mest interessante for andre land. At vi valgte å lage en stor statlig aktør som Statoil var viktig da Norge ble oljenasjon. Men i dag må du langt ut på høyresida i norsk politikk for å finne noen som ikke mener det var en god idé. Samtidig må vi passe på det etiske. Det kan ikke være sånn at norske oljeselskaper i praksis forlenger levetiden til diktatorer og opptrer uetisk i internasjonale samarbeid. Dette er baksida av medaljen.

– Hva tror du byr på de vanskeligste utfordringene i din nye jobb?

– En opplagt vanskelig ting, sier utviklingsministeren før han lar ordene henge i luften en god stund, – er å kombinere min ambisjon om å gi fattige makt med det å unngå å blande seg i andre lands interne forhold. Når man vil gi mer makt til noen internt i et annet land, er jo det å blande seg. Personlig har jeg én eneste utfordring: Hvordan få det til å gå rundt, særlig siden jeg nå har en liten baby på tre måneder.

– Ja, dere skal jo innføre utvidet pappaperm også, men det er kanskje vanskelig å finne tid til å ta ut den?

– Det har jeg fått streng instruks fra Kristin om å gjøre, ler Solheim.

– Faktisk har jeg fått spesifikk ordre om å ta ut full pappaperm. Vi skal leve som vi preker.

---
DEL

Legg igjen et svar