Ber Norge om hjelp

Tsjetsjenias visestatsminister Akhmed Zakajev vil at Norge skal presse russerne til forhandlinger.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Akhmed Zakajev er visestatsminister i den legitime tsjetsjenske regjeringen til president Aslan Maskhadov. Han har fortsatt tro på at det går an å slite seg løs fra et absolutt dødpunkt i den tsjetsjensk-russiske krigen. Måten å få prosessen i gang på, er å involvere et land som Norge.

– Man kan innvende at Norge ikke har de nødvendige ressurser for å tvinge russerne i dialog med oss, sier han. – Men det vi opplever på den tsjetsjenske siden av konflikten er at store land, som kunne hatt evnen, ikke har viljen. De har økonomiske og politiske relasjoner med Russland som gjør at de legger seg på en pragmatisk linje overfor president Vladimir Putin. Et land som Norge trenger ikke ta slike hensyn; i hvert fall ikke i samme grad. For nordmenn er frihet, demokrati og menneskerettigheter ikke tomt snakk. Det faktum at jeg sitter her er et bevis på at Norge ikke tar lett på overgrepene i Tsjetsjenia og de mange og alvorlige bruddene på menneskerettighetene der.

– Men hva kan Norge gjøre helt konkret?

– Norge kan reise denne saken i internasjonale fora som for eksempel FN. På tsjetsjensk side har vi en fullt ferdig fredsplan som vi er villig til å forhandle om. Men et slikt initiativ bør ikke komme fra oss. For Putin vil det være et politisk og militært nederlag å inngå forhandlinger om en plan som vi har utarbeidet og forfattet. Derfor bør fredsplanen presenteres av et internasjonalt organ. Det er her Norge kommer inn, sier Zakajev.

– Russerne har ikke akkurat vist vilje til å forhandle med teamet til president Maskhadov de siste årene?

– Russerne vet også at denne krigen ikke har noen militær løsning. De sier de kontrollerer Tsjetsjenia i dag, men det er ikke sant. Russiske soldater dør i hopetall i Tsjetsjenia, og to millioner har vært i tjeneste der. Det er et stort åpent sår, og russerne vet at vi aldri vil gi oss. Men vi på vår side må også erkjenne at vi ikke har kraft til å drive ut den russiske militærstyrken. Det, pluss det faktum at vi heller ikke er istand til å sørge for vårt folks sikkerhet, er årsaken til at vi ønsker denne planen framlagt.

Zakajev mener at mangelen på internasjonalt engasjement kan få alvorlige konsekvenser for hele verden. Han tenker spesielt på framveksten av et autoritært og kanskje endog halvfascistisk Russland.

– I Europa fokuseres det alltid på radikaliseringen i Tsjetsjenia. Men også i Russland er de radikale strømningene sterke. Den brutale krigen har endret store deler av landsbygda, først og fremst fordi de to millioner soldatene hører hjemme her. De vender tilbake fra helvetets sirkler, der de har fått «utfolde» seg fritt, med et helt annet tankesett enn de opprinnelig hadde. De går inn i fascistiske bevegelser og påvirker dermed hele det politiske klimaet. Disse soldatene er vant til et miljø av straffefrihet uavhengig av handlinger, og de fortsetter å begå de samme handlingene når de vender tilbake, ofte med den samme mangelen på juridiske konsekvenser for dem selv. Det er en avhumaniserende prosess som verden burde bekymre seg over, mener Zakajev.

Og han tilføyer: – Russland er fortsatt en nukleær stormakt. De har atomvåpen, og kjemiske og bakteriologiske våpen. Det burde bekymre verden at så mange mennesker innenfor dette samfunnet legger for dagen en så aggressiv holdning, sier han.

På den annen side erkjenner Zakajev at krigen i Tsjetsjenia også dyrker fram en lokal fundamentalisme. – Vi går på det femte året i den andre krigen nå. Våre unge kjenner ingen annen virkelighet enn krigens. Slik situasjonen er nå, med russernes brutale undertrykking av tsjetsjenerne, er det svært vanskelig for president Maskhadov å mane folket til måtehold.

Men at Maskhadov ikke har den politiske kraften som skal til for å virke modererende på unge tsjetsjenere, betyr ikke at han er isolert, ifølge Zakajev. – Når russerne forteller verden at Maskhadov er ute av spillet, er dette ren propaganda. Faktisk har Maskhadov større innflytelse enn det russerne har. Tsjetsjenerne har en legitim president, med regjering, forsvarsminister og hær. Maskhadov utøver lederskap i egenskap av seg selv mens Putin er avhengig av å styre gjennom andre. Og akkurat det går veldig dårlig, sier Zakajev.

---
DEL

Legg igjen et svar