Ber kongen stoppe norskeid selskap

Innbyggerne i den spanske landsbyen Merexo frykter at norskeide Stolt Sea Farm vil frata dem levebrødet. Nå har de sendt brev til kong Harald for å stoppe selskapets utbyggingsplaner.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det siste året har innbyggerne i Merexo protestert heftig mot galisiske myndigheter og det norskeide selskapet Stolt Sea Farm.

Landsbyboerne har nå skrevet brev til kong Harald, i håp om at han kan stoppe reguleringsplanen som gir selskapet rett til å mangedoble størrelsen på det landfaste oppdrettsanlegget like ved landsbyen.

– Vi vil vise kong Harald hva som kan skje dersom Stolt Sea Farm gjør dette mot en landsby som har vært her siden romernes tid. Planene betyr at våre områder blir totalt ødelagt. Vi lever av turisme, jordbruk og fiske, sier landsbyens talsmann Antonio Devesa til Ny Tid.

Han er president for Plataforma Vecinal de Merexo, den lokale gruppa som står bak kampanjen mot utbyggingsplanene. Landsbyen Merexo ligger i Galicia og har rundt 200 innbyggere.

Vil ekspropriere jord

– Vi prøver alle kanaler for å nå gjennom, og siden selskapet er av norsk opprinnelse, mener vi at de som styrer landet burde få vite hva dette selskapet prøver å gjøre her, sier Devesa om brevet gruppen har sendt til kong Harald.

Striden har pågått i lang tid: I 2006 tok Xunta de Galicia, myndighetene i det selvstyrte Galicia nordvest i Spania, fatt på prosessen med å implementere en reguleringsplan for fiskeoppdrett i regionen, som tar sikte på å gjøre Galicia verdensledende på fiskeoppdrett.

Planen åpner blant annet for å ekspropriere eller kjøpe landområdene rundt Merexo, for å gi Stolt Sea Farm mulighet til å mangedoble størrelsen på det eksisterende oppdrettsanlegget for piggvar.

Siden dette ble kjent har innbyggerne i Merexo kjempet imot planene. Landsbyboerne har opprettet et nettsted, reist til det galisiske parlamentet og arrangert en rekke demonstrasjoner. «Kysten er galisisk, den tilhører ikke Norge», roper en jente på et videoopptak fra en av demonstrasjonene.

– Det er bare en gjeng med folk i de nærmeste husene som er imot planene. Vi føler at vi har støtte fra de fleste i området. Vi sysselsetter 50 mennesker, og ordføreren i Muxia kommune støtter prosjektet, sier Stolt Sea Farm-direktør Pablo Garcia til Ny Tid.

Ifølge Garcia er de som protesterer i mindretall i kommunen Muxia, som har i underkant av 6000 innbyggere. Han mener protestgruppen er usaklig og svært lite samarbeidsvillig.

– De vil ikke ha noe møte med oss, og de er imot enhver form for utvidelse. Samtidig vil de beholde det eksisterende anlegget, som begynner å bli veldig lite. Hvis vi ikke kan utvide i framtiden, må vi kanskje legge ned. Det vil føre til tap av arbeidsplasser, og det kan bety at kongen får 20 brev, ikke ett, sier han.

Garcia understreker at Stolt Sea Farm ennå ikke har lagt noen konkrete planer for hvilke utvidelser som kan komme i området.

– Det som har skjedd er at den galisiske regjeringen har vedtatt en plan som gir oss mulighet for å bygge ut. Dersom vi gjør det, skjer det med alle tillatelser i orden, sier han.

Stolt Sea Farm er et datterselskap av rederiet Stolt-Nielsen SA, som er registrert i Luxembourg, men kontrollert av den norske Stolt-Nielsen-familien.

Ikke til salgs

Stolt Sea Farm har hovedkontor og mesteparten av produksjonen i Spania. Selskapet er, ifølge nettsidene, verdensledende på oppdrett av piggvar, og produserer hvert år 3300 tonn av denne fisken ved en rekke anlegg i Galicia. Den markedsføres under merkenavnet Prodemar.

«Merexo er ikke til salgs, og lar seg heller ikke ekspropriere. Dette handler ikke om penger, for landsbyen vår har ingen pris», skriver representanter for landsbyboerne i en erklæring. De understreker at de ikke er motstandere av fiskeoppdrett i seg selv, men mener andre områder langs den galisiske kysten er langt bedre egnet enn landsbyens jorder.

– Vi har ingenting imot Stolt, vi har levd med dem lenge, og de har gjort lite av seg. Men dersom de får gjennomført den nye planen, vil de ødelegge landsbyen. Dette handler ikke om penger, men om at vi vil at det som tilhørte våre forfedre, skal tilhøre våre barn, sier Devesa.

Han sier at alle landsbyboerne utenom tre er motstandere av planene om utbygging. De tre jobber i dag for Stolt, og har ikke flagget noen offisiell mening.

I 2008-utgaven av rapporten Banderas Negras, som omtaler spanske kystområder under press fra utbyggere, beskriver miljøgruppen Ecologistas en Acción landsbyen Merexo som en «liten tradisjonell fiskelandsby i idylliske omgivelser som kommer til å bli fullstendig omringet av 270.000 kvadratmeter med plast» dersom Stolt gjennomfører planene.

– Disse gruppene overdriver. Vi vil uansett ikke bruke hele det regulerte området. Det er rett og slett ikke lønnsomt for oss, sier Garcia fra Stolt Sea Farm.

Han mener mange som bor i området er under press for å støtte protestbevegelsen, og påstår at landsbyboerne først og fremst demonstrerer fordi de er ute etter en høyere pris når de eventuelt skal selge jorden til utbyggerne.

– En ekstremistisk bevegelse

– Hvis de sa rett ut at de var ute etter mer penger, ville ingen støtte dem. Det har blitt en veldig politisk og ekstremistisk bevegelse.

Demonstrantene har ofte «Norge ut av Galicia»-plakater. Men Stolt Sea Farm bruker galisisk teknologi og har hovedkontor her. Selskapet har norske eiere, men alle beslutningene blir tatt i Galicia, sier Garcia.

Innbyggerne i Merexo mener et stort oppdrettsanlegg vil sette en stopper for turistnæringen i landsbyen, som huser campingplass, hotell og restaurant.

– Utbyggingen vil forandre livet i Merexo, sier Antonio Devesa.

Garcia sier på sin side at turistene i området ofte stikker innom det eksisterende oppdrettsanlegget, fordi de er nysgjerrige på fiskeoppdrett på land.
– Det er på en måte ganske pittoresk, sier han.

---
DEL