Behov for europeisk asylsystem

Norge er ikke best i klassen når det gjelder asylpolitikk. Den siste ukas mediesaker har gjort det smertelig klart at vi trenger et felles asylsystem i Europa.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Menneskerettigheter. Asylpolitikk har dominert media de siste ukene. Spesielt er det to saker som har aktualisert en brennhet debatt: saken om papirløse Maria Amelie og dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som slår fast at Hellas’ behandling av asylsøkere er i strid med torturforbudet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I den sistnevnte saken ble Belgia dømt for å ha sendt en asylsøker tilbake til Hellas, en praksis som inntil nylig også har vært gjennomført i Norge.

Det er lett å kritisere den greske praksisen, men som en del av Europa og medlem i Schengen-samarbeidet og Dublin-systemet, er det viktig å påpeke at også Norge har klare forpliktelser i det samarbeidet som eksisterer – og som utvikles fra dag til dag.

Krev forsvarlig behandling

En forutsetning for den felleseuropeiske asylpolitikken, er at enhver asylsøker garanteres en forsvarlig behandling av sin søknad.

Dette har ikke vært tilfelle i Hellas, noe Norge også har tatt konsekvensen av ved å stoppe tilbakesendelser til det kriserammede landet. Jeg forventer at norske myndigheter oppretteholder denne returstansen til man ser betydelige bedringer i forholdene for asylsøkere. Å søke asyl er en rett, da må man behandles deretter. Samtidig skulle jeg gjerne sett at norske myndigheter var mer på banen i forhold til å fremtvinge endringer i den greske praksisen.

Felles ansvar

Spørsmål knyttet til felles grenseovervåkning, felles standarder for mottak og saksbehandling for asylsøkere, og hvor mange asylsøkere Europa kan håndtere er vanskelige, men viktige. Norge kan veldig lett lene seg bakover som et land i den nordlige periferien av Europa – hundrevis av mil fra områdene som mottar flest migranter.

Jeg er helt klar på at alle europeiske land har et ansvar for at det felleseuropeiske asyl- og flyktningsystemet fungerer så optimalt som mulig, også Norge. Vi må legge et betydelig press på andre land når flyktninger behandles på en uverdig måte.

Norge deltar i dag i store deler av EUs fellessystemet gjennom Schengen-samarbeidet og Dublin-forordningen. Vårt ansvar er like stort som ansvaret til de store mottaks-landene i Sør-Europa. Dette må vi sette søkelyset på. Det er ikke nok å kritisere Hellas; norske myndigheter bør gå aktivt inn å hjelpe greske myndigheter. Danmarks Røde Kors har tilbudt seg å hjelpe Hellas med å bygge opp et bærekraftig asylsystem. Dette burde Norge også gjøre.

Ingen felles praksis

Prinsippet som ligger i Dublin-forordningen om at en asylsøker kun skal få behandlet søknaden sin i ett land innenfor Schengen, skal sørge for at ingen skal bedrive «asylshopping». Det er i utgangspunktet positivt, men da er man nødt til å ha systemer som gjør at man får likeverdig behandling, enten man har Norge eller Hellas som førsteland.

Samtidig er det ikke slik at Norge er best i klassen. Maria Amelie-saken har belyst dette. Det finnes ingen felleseuropeisk praksis for behandling av papirløse flyktninger, men som blant annet Ny Tid skrev forrige uke, så ble 20 såkalte regulariseringsprogrammer for papirløse gjennomført i Europa mellom 1982 og 2007. Dette kan Norge lære noe av.

Det er en flora av organisasjoner i Norge som er engasjert i menneskerettighetsspørsmål og asylsøkeres situasjon. Europeisk Ungdom tar ikke standpunkt for eller mot økt innvandring, men forsvarer nødvendigheten og viktigheten av et felles asylsystem i Europa.

---
DEL