Bedre lærere

Hvor høye krav skal vi stille til de som ønsker å undervise i skolen? Hvor mye vekt skal vi legge på kunnskaper innen matematikk, norsk og andre fag, og hvor mye vekt skal legges på sosiale eller pedagogiske evner? Utdanningsminister Kristin Clemet har sendt ut til høring seks ulike forslag om skjerping av kravene ved […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hvor høye krav skal vi stille til de som ønsker å undervise i skolen? Hvor mye vekt skal vi legge på kunnskaper innen matematikk, norsk og andre fag, og hvor mye vekt skal legges på sosiale eller pedagogiske evner?

Utdanningsminister Kristin Clemet har sendt ut til høring seks ulike forslag om skjerping av kravene ved landets lærerutdanninger. De legger alle sammen vekt på at framtidige lærere skal ha fagkunnskap i bunn, og de ville utestengt en del av dagens lærerstudenter fra studiene.

Det er da interessant å se at også Utdanningsforbundet, med dets leder Helga Hjetland i spissen, er positive til at det skal stilles strengere karakterkrav. Forbundet ønsker ikke å gå så langt som de mest ekstreme forslagene antyder, men er likevel med på å si at norske lærere faktisk skal ha grunnleggende kunnskaper i fag som norsk og matematikk.

Vi regner med at Utdanningsforbundets konstruktive holdning er uttrykk for en reell omsorg både for de barna som skal få sin utdanning i skolen, og en omsorg for statusen til eget yrke. Vi har i årevis fått høre – trolig berettiget – at norske lærerstudenter kan for lite i viktige fag. I 2001 gjennomførte Norsk Matematikkråd en undersøkelse blant studentene der 2/3 ikke klarte de enkleste former for prosentregning, og hele 95 prosent møtte veggen på en litt mer komplisert, men langt fra uoverkommelig, regneoppgave. Dersom norske lærere skal bli møtt med den respekten de aller fleste av dem gjør seg fortjent til hver eneste dag, er det også viktig å se til at det faglige nivået er høyt.

Vi er enig med Utdanningsforbundets studentorganisasjon, Pedagogstudentene, i at det kreves langt mer av en lærer enn å være faglig sterk. Pedagogiske evner og evne til omsorg for elevene er viktig. Men dersom studentene selv ikke er i stand til å tilegne seg kunnskap før de går ut i yrket, er det vanskelig å se for seg at de kan lære bort fag så vel som lærelyst. Det er ingen oppgave for landets lærerutdanninger å undervise studentene i matteoppgaver som ungdomsskoleelever tar på strak arm.

Ideelt sett hadde vi gjerne sett at norske lærere var sterkere faglig enn gjennomsnittet av avgangselevene fra videregående utdanning. Vi innser imidlertid at for strenge krav rett og slett vil kvele rekrutteringen av lærere – med Clemets strengeste forslag ville omlag sju av ti av dagens studenter bli utelukket, og enkelte høyskoler ville blitt tømt for lærerstudenter.

En gradvis heving av kravene vil imidlertid kunne gå hånd i hånd med enda høyere status til et allerede aktet yrke. Da kan det tenkes at flere faglig sterke studenter vil se på muligheten for å søke lærerutdanning, og i så fall opprettholdes rekrutteringen.

Vinnerne blir norske lærere, men ikke minst norske elever som får den skolen de fortjener: En skole med høyt motiverte, kunnskapsrike og kunnskapshungrige lærere vel ansett blant andre yrkesgrupper og blant foreldrene.

---
DEL

Legg igjen et svar