Bastet og målbundet

Miljøbevegelsen tapte kampen om Barentshavet. De ble også frastjålet sine egne argumenter, mener forsker.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[miljø] Tilhengerne av boring i Barentshavet rapper miljøretorikken og får miljø til å bli et argument for boring. Slik har norsk miljøbevegelse tapt sine egne argumenter – i tillegg til å tape selve miljøkampen om Barentshavet. Det mener forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Leif Christian Jensen.

Både oljetilhengere og miljøvernere var tilsynelatende skuffet etter at forvaltningsplanen for Barentshavet ble lagt fram fredag. Miljøtilhengerne tapte – ingen områder i Barentshavet blir varig vernet.

Nylig ga Jensen ut rapporten «Boring for miljøet», der han har gjort en kvalitativ analyse på bakgrunn av rundt 1200 artikler fra norsk presse. Han kartlegger hvordan boretilhengerne har brukt miljøet som argument for boring:

«Det er misforstått miljøpolitikk å la russerne alene sette miljøstandarden for oljeutvinning i nordområdene. Norske politikere må la Nord-Norge få ta del i oljeeventyret, både for miljøet og for verdiskapningens skyld,» sa for eksempel Frp-politiker Øyvind Korsberg til Nordlys i desember 2003. Samme måned skrev redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen: «Det er faktisk også et reelt argument at Norge ved selv å delta vil kunne være med på å sette høye miljøstandarder.»

– Denne argumentasjonen ble gjentatt ofte, og ble ikke problematisert. Dermed fremsto den etter hvert som en sannhet. Tesen om at Russland er en miljøsinke ble tatt for gitt i

debatten, sier Jensen.

– Den norske miljøkunnskapen om Russland er mer preget av det vi vet om Tsjernobyl, atomopprydding på Kola-halvøya og Nikelverket enn russisk petroleumsindustri, sier Pål Skedsmo, også forsker ved FNI, som sier russiske krav på noen områder er strengere enn norske.

Forskerkollega Arild Moe samtykker og sier problemet på russisk side ikke er standarder, men håndhevelse og gjennomføring.

– Miljøhensyn trekkes svært seint inn i

prosessen, mener han.

Skedsmo gjorde feltarbeid i en russisk miljøvernorganisasjon i Murmansk og sier miljødebatten i Russland er så godt som fraværende.

– Miljøvernere blir ofte avfeid som ekstremister i Russland. Petroleumsutvinning er ikke noe de tror de kan stanse, sier han.

Miljømyndigheter har dessuten mindre makt og er mindre sentralt plassert enn i Norge.

Jakub M. Godzimirski ved Nupi mener russerne behandler miljøspørsmål som et luksusproblem.

– Russland ønsker sterk og varig økonomisk vekst, og er villige til å betale en viss miljøpris for det. De er klar over at USA og Norge har betalt mye for å rydde opp etter dem, og at miljø er en grenseoverskridende problematikk. Noe som betyr at hvis de ikke selv ordner opp, må noen andre gjøre det, sier Godzirmirski.

---
DEL

Legg igjen et svar