Barns liv og helse først

Hvert år går 22 millioner barn glipp av vaksinene de trenger. Mange hindringer ligger til grunn for disse utfordringene. En av de viktigste er den såkalte kjølekjeden.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vaksinasjon. Helt fra en vaksinedose produseres til den blir satt i armen på en pasient, må vaksinen holdes nedkjølt. Temperaturen må ligge mellom to og åtte grader, ellers risikerer vi at vaksinen ikke beskytter mennesket som får den. Dette er ikke noe stort problem i et rikt land som Norge, med solid og velutbygd infrastruktur. Men når vi i Leger Uten Grenser gjennomfører en vaksinekampanje i et avsidesliggende område under stekende sol og med dårlig tilgang til elektrisitet, kan det hele fortone seg som et logistisk mareritt.
Leger Uten Grenser har 40 års erfaring med massevaksinasjon, og vi benytter oss av utallige retningslinjer når vi er i felt. Det krever mye arbeid og slit, men vi får det til.

På is. Det begynner gjerne på et av våre lagre i Europa. Herfra blir vaksinedosene transportert i lastebiler med kjøleskap som er pakket med is, i tilfelle strømbrudd. Derfra blir de fraktet i fly i stedet for lasteskip, slik at transporten skal gå raskere og vi minsker risikoen for at noe skal gå galt. Vel framme i landet der de skal brukes, blir vaksinene plassert i kjølelagre, og derfra transporteres de i bil, båt, på motorsykkel eller til fots ut til områdene hvor vaksineringen skal finne sted. Den siste strekningen ligger vaksinene i kjølebager utstyrt med egne monitorer som forteller om temperaturen underveis er blitt så høy at vaksinene er ubrukelige.
Men mange land mangler de nødvendige ressursene og står daglig overfor ekstreme utfordringer når de forsøker å levere kvalitetsvaksiner på avsidesliggende steder.

Svekket tillit. Jeg har selv opplevd dette, da jeg jobbet i Mosambik hvor vi vaksinerte mot meslinger etter et utbrudd av den dødelige sykdommen. Kjøleskapene på mange av helsestasjonene hadde lenge vært ødelagte, og sykepleiere hadde måttet avvise mødre som hadde gått lange avstander for å få vaksinert barna sine. Slikt bidrar til å svekke mødrenes tillit og gjør det vanskelig å komme i mål med en vaksinasjonskampanje. Utfordringene er mange, og på mange steder er det ekstremt vanskelig å finne pålitelige strømkilder til å drive kjøleskap.

aksinering er et svært effektivt folkehelsetiltak som redder mange liv, men det er både dyrt og komplisert å ivareta en kjølekjede. Behovet for å holde vaksinedosene nedkjølt helt fra produksjon til faktisk vaksinering, er en viktig årsak til at flere land sliter med å få vaksinert alle sine innbyggere. På verdensbasis går i dag hvert femte barn uten vaksinene de trenger.
Men trenger det å være slik?

Utenfor kjølekjeden. I 2012 åpnet Verdens helseorganisasjon for at hjernehinnebetennelsesvaksinen MenAfriVac kunne brukes etter opptil fire dager ved en temperatur på 40 grader. Denne vaksinen brukes i det såkalte «meningitt-beltet», som strekker seg på tvers gjennom Afrika og jevnlig blir rammet av dødelige utbrudd av hjernehinnebetennelse. Å frigjøre MenAfriVac fra den strenge kjølekjeden, vil gjøre det enklere å nå flere av dem som trenger vaksinen.
I 2013 undersøkte Leger Uten Grensers forskningsenhet Epicentre hvordan en stivkrampevaksine produsert av indiske Serum Institute ville klare seg utenfor kjølekjeden. Undersøkelsen ble gjennomført i Tsjad, hvor en gruppe kvinner mottok nedkjølte vaksiner, og en annen vaksiner som var blitt holdt ved 40 grader i 30 dager. Resultatet var svært oppmuntrende: Begge gruppene viste seg å være like godt beskyttet mot stivkrampe.

Redde flere liv. Jeg håper selvfølgelig at disse resultatene vil åpne for mer fleksibel bruk av denne stivkrampevaksinen, så den også kan nå ut til mennesker i områder hvor det ellers ville vært svært vanskelig å vaksinere. Men det er ikke alt.
Når vi nå ser at flere vaksiner fortsatt er virksomme etter at de er fjernet fra kjølekjeden, melder det seg et naturlig spørsmål: Hvilke andre vaksiner tåler høyere temperaturer? Og hvor mange liv kan de redde om de kan frigjøres fra kjølekjeden?

Initiativ. Det er her vi trenger hjelp fra legemiddelindustrien. Vaksineprodusenter må generere og publisere mer informasjon om hvor temperatursensitive produktene deres faktisk er. For vaksiner som fortsatt er stabile, sikre og virksomme i en periode etter å ha blitt tatt ut av kjøleskapet, må farmasiindustrien ta initiativ til å få lisensiert dem for bruk utenfor kjølekjeden. Dette er avgjørende tiltak for å møte utfordringene rundt global vaksinedekning. Får vi legemiddelfirmaene med på dette, kan vi nå ut til langt flere mennesker enn i dag. Sluttresultatet blir enda flere liv reddet.
Men dette er kun det mest umiddelbare tiltaket. På lengre sikt må vi legge lista enda høyere. Leger Uten Grenser ønsker at nye generasjoner med vaksiner skal utvikles med ambisiøse mål hva gjelder varmestabilitet, slik at vi unngår hele problemet fra starten av.

Det handler om politisk vilje, og det handler om å sette barns liv og helse først.

De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter, press- redd barna ungdom og WWF.

Publisert i Ny Tid 25. april 2014

---
DEL