Barndom på vent

Debatt: Ny Tid kåret i desember Neda Ibrahim (12) til «Årets nordmann 2013». Neda-saken viser hvordan Stortinget har feilet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Innlegg. Asyl-, innvandrings- og integreringsdebatt. Alle disse offentlige ordvekslingene har til felles at de genererer høy temperatur og blottlegger polarisering.

Til forskjell fra disse er debatten om de lengeventende barna betydelig mer dempet. Det er mindre skarp retorikk, og skjellsordene som faller i andre sammenhenger er nærmest fraværende.

Politisk hersker det stort sett enighet om at barns lidelse er uholdbar, og politikere fra hele det politiske spekteret har foreslått løsninger for denne gruppen rettighetsløse barn.

Det er derfor et paradoks at Neda, Yalda, Jasmin og noen hundre andre barn fortsatt lever i utrygghet om sin fremtid etter nærmest en hel barndom i vårt lille land.

De av oss som er opptatt av å opprettholde asylinstituttets sentrale rolle som nødventil for mennesker på flukt, ser med bekymring på behandlingen de lengeventende barna utsettes for. Asylinstituttet må forsvares mot misbruk for å opprettholde sin legitimitet, men det må også kjennetegnes av humanitet og beskyttelse. I stedet for barndommens uskyld og trygge rammer for lek, læring og kjærlighet, så erstatter norsk politikk og praksis i dag dette med årelang uvisshet, frykt for fremtiden og anklager om foreldres usannheter.

For Nedas del resulterte dette i at hun, etter mer enn ti år i Norge, ble tvangsutsendt til et område i Jordan som er tungt belastet grunnet enorme flyktningestrømmer fra krisen i Syria.

Nedas selvstendige styrke og mot lyser fra øynene hennes. Hun utfordrer oss som medmennesker. Hun tvinger oss til å reflektere over hva vi har gjort og fortsatt gjør med barn i hennes situasjon; saker hvor foreldrene etter myndighetenes syn har brutt vårt regelverk.

Det er liten hjelp å få i Utledningsnemnda (UNE), som altfor ofte fortolker lov og forskrift slik at innvandringsregulerende hensyn veier tyngre enn hensyn til barnets beste. Og i den ordinære domstolen er fortsatt rettspraksis i utvikling. Det hjelper heller ikke at forvaltningen fatter nye negative vedtak i saker hvor familiene vinner frem i retten og vedtakene erklæres ugyldige. Nåværende praksis tilsier at forvaltningens tolkning av regelverket og Barnekonvensjonen aldri vil kunne virke til fordel for Neda og andre barn i hennes situasjon.

Lovverket må endres og tydeliggjøres. Det ble ved regjeringsskiftet høsten 2013 uttalt fra KrFs leder Knut A. Hareide at «det nå vil bli rettferdighet for asylbarna». Venstre og KrF tok på seg et tungt ansvar da de inngikk en egen asylavtale med regjeringen, og dette må nå få praktiske konsekvenser.

Vi forventer et resultat av den flaggede engangsløsningen som omfatter flest mulig av disse barna, i tråd med de forventningene som ble skapt ved regjeringsskiftet. Vi forventer at det tas politiske grep for å rydde opp i situasjonen som til nå har vært dominert av ansvarsfraskrivelse.

Gunnar Stålsett uttalte ved markeringen for de lengeværende barna 12. januar 2013 at «Regjeringen har fusket. Stortinget har feilet».

Den beskrivelsen står seg godt inntil videre.

Jarle V. Traavik og Marit Grønseth,
Foreningen av tolvte januar

---
DEL