Barnas knuste drøm

Søndag starter advent og årets største kjøpefest: 12 milliarder kroner skal brukes på julegaver i adventstiden. Men 74.000 barn i Norge vokser opp som fattige, uten å få gaver som sine jevnaldrende. Fattige barn blir ofte sosialt utstøtte og får psykiske problemer.

Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Lengsel. «Så tente hun en ny svovelstikke. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været – og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe.»

Slik lyder det i H.C. Andersens berømte fortelling «Piken med svovelstikkene» fra 1848. Norge anno 2011 er noe helt annet enn i Danmark og Skandinavia for 160 år siden. Små barn sulter eller fryser ikke ihjel. Men til gjengjeld øker fattigdommen og de økonomiske forskjellene mellom barn i Norge. Tusenvis av norske barn kan denne jula se langt etter de gaver som deres stadig rikere jevnaldrende i olje-Norge får tildelt.

Ekstra tydelig blir forskjellene nå i førjulstiden, etter at adventstiden og shoppingsesongen starter søndag 27. november.

I august kom Fafo-rapporten Kunnskap om fattigdom i Norge. Den viser at mens den generelle fattigdommen er stabil i Norge, så har den norske barnefattigdommen steget fra 7 til 10 prosent siden 1996.

Dermed er nivået på barnefattigdom for første gang omtrent det samme som det generelle nivået på fattigdom i Norge. I de skandinaviske landene har andelen fattige blant barnefamilier vært lavere enn blant befolkningen generelt. Nå er dette på vei til å endre seg, påpeker forskerne:

Faksimile: Ny Tid utgave 25. november 2011

I 2004 var det 67.000 barn i Norge som vokste opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I perioden 2009 var dette tallet steget til 74.000 barn. Dette ifølge EUs fattigdomsdefinisjon, der fattige er de som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. For en familie på to voksne og to barn utgjør det rundt 350.000 kroner, etter skatt.

Røde Kors-tilbudet «Ferie for alle» er beregnet på lavinntektsfamilier som ikke har råd til ferie eller dyre julegaver til barna. Grete Herlofson, avdelingdirektør for Røde Kors sin omsorg- og foreningsutvikling, forteller om en økning i antall barn og voksne som benytter seg av tilbudet.

– De siste årene har vi sett en økning i antall familier som melder seg på ferietilbudet. Også nå foran juleferien er det mange som ønsker å delta på aktivitetene våre, forteller Herlofson til Ny Tid.

Psykisk syke

Hun påpeker at barnefattigdom i Norge sjelden handler om å mangle nødvendige forbruksvarer. For barna handler fattigdom først og fremst om manglende mulighet til å delta på lik linje med andre barn.

I et samfunn hvor det i økende grad koster penger å vokse opp, vil lav inntekt få konsekvenser for barna – både på kort og lang sikt. Også i juleferien melder familier seg opp til å delta på «Ferie for alle». Gjennom juleaktiviteter, julemat og overraskelser til barna legges forholdene til rette for en hyggelig julefeiring, også for de med foreldre under fattigdomsgrensen.

– Det er ikke noe særlig å alltid være den som kommer tilbake på skolen etter ferien uten noe nytt å fortelle. Barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har ikke mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som sine jevngamle som vokser opp i husholdninger med bedre råd. Dette kan gi seg til utslag i sosial utestenging og mobbing, og i verste fall gå ut over barnets psykiske helse, forteller Herlofson.

Det er særlig barn med foreldre uten fast jobb som risikerer å havne under fattigdomsgrensen. Ifølge rapporten Fattige barn i Norge, som er utarbeidet av Fafo, har barn i denne gruppen seks til sju ganger så stor risiko for å havne under fattigdomsgrensen. Barn av foreldre med lav utdannelse, barn i familier med mange søsken, barn av foreldre med ikkevestlig bakgrunn og barn med aleneforsørgere, er også overrepresentert blant fattige barn.

Overføringer og trygdeytelser utgjør over halvparten av inntektene for de fleste av lavinntektshusholdningene. Av disse oppgis barnetrygden som den viktigste inntektskilden for familier med fattige barn. Likevel er ikke den norske barnetrygden verken satt opp siden 1996. Den er heller ikke indeksregulert på 15 år, slik at den statlige støtten er blitt omtrent tre prosent mindre verdt hvert eneste år.

Den ordinære satsen for barnetrygd er i dag 970 kroner per barn i måneden, altså mindre 28 kroner dagen. Aleneforsørgere har i tillegg krav på en ekstra trygdeytelse.

Dersom man er aleneforsørger, kan man i tillegg motta et småbarnstillegg på 660 kroner fram til barnet fyller tre år. I praksis betyr det at en aleneforelder da får 19 kroner dagen ekstra – uansett om han eller hun skulle forsørge enten ett, to eller tre barn under tre år.

Dette er en innstramming i forhold til hvordan det var før 1998, da kontantstøtten ble innført. Man kan nå som enslig forsørger få maksimalt 18.500 kroner i barnetrygd i året.

Skaffer «handlingsrom»

Og det skal ikke bli bedre. I utkastet til statsbudsjett for 2012 går den Arbeiderparti-dominerte Regjeringen inn for å spare penger ved ikke å øke satsene til barnetrygd:

«For å skaffe handlingsrom i budsjettet foreslår Regjeringen enkelte innsparingstiltak. Dette gjelder blant annet nominell videreføring av barnetrygdsatsene…»

I SSB-rapporten Er effekten av kontantstøtten spist opp av redusert barnetrygd? vises det hvordan kontantstøtten og barnetrygd har påvirket hverandre siden kontantstøtten ble innført i 1998. Kontantstøtte utgjorde et midlertidig inntektsløft blant de familiene som havnet under fattigdomsgrensen, men påfølgende kutt i barnetrygden førte til at kontantstøtten ikke førte til noe varig inntektsløft for barnefamiliene.

Statlige kutt og manglende oppjustering av barnetrygdens satser de siste 15 år har ført flere barn inn i fattigdom, påpekes det i SSB-rapporten:

«Det er grunn til å anta at en slik betydelig reduksjon i barnetrygden, som er en viktig skattefri inntektskilde for barnefamiliene, kan ha bidratt til at noen økonomisk svakstilte barnefamilier har falt under lavinntektsgrensen.»

Samtidig kunne en tilbakeføring av barnetrygden til tidligere nivåer sikret flere barn en oppvekst uten fattigdom: «Dersom alle barn i aldergruppen 0-15 år hadde mottatt like mye i barnetrygd som i 1996, ville andelen barn i lavinntektsgruppen blitt betydelig redusert,» skriver SSB.

Forsker Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB) konkretiserer overfor Ny Tid:

– Dersom barnetrygdsatsene hadde steget i takt med den øvrige økonomiske utviklingen i samfunnet, viser forsøkene at en oppjustering av barnetrygden kunne løftet 15.000 til 20.000 barn i Norge ut av fattigdom, sier Epland.

I statsbudsjettet for 2012 foreslås kutt i kontantstøtteordningen til landets toåringer. Også satsene for barnetrygd forblir uendret slik de har vært siden 1996, noe som har utgjort en «betydelig reduksjon» i utgifter. Det har staten spart millioner på. Eller som Finansdepartementet selv skriver:

«Området familie og forbruker omfatter blant annet utgifter til barnetrygd, kontantstøtte, foreldrepenger, støtte til boligformål, statlig barne- og ungdomsvern samt forbrukerpolitiske tiltak. Utgiftene innenfor dette området er på om lag det samme reelle nivået i 2011 som i 2003. Det er en betydelig reduksjon i utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte, mens det har vært økte utgifter til barnevernet etter den statlige overtakelsen i 2004,» står det i Statsbudsjettet for 2012.

Ansatte i Drammen kommune ble sjokkert da de nylig besøkte byens 30 fattigste husstander for å kartlegge barnefattigdommen i kommunen. Noe av det som møtte kommunens utsendte, var barn som bare har et sett klær. En gutt måtte gå på skolen barbent i gummistøvler ved 15 minusgrader. Foreldre som ikke hadde råd til å gi barna pålegg på skolematen.

«Det er overraskende å se hvor stor nøden faktisk er, omfanget, og hvor ille noen familier faktisk har det,» sa Heidi Jøhndal Nilsen til Drammens Tidende etter å ha besøkt noen av husstandene.

Men også barn med bedre materielle forhold defineres som å vokse opp i husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen. Størst er andelen i Oslo, der 15 prosent av barna er fattige. På andre- og tredjeplass kommer Drammen og Fredrikstad med henholdsvis 13 og 12 prosent. I snitt er hver tiende barn i Norge definert som fattig.

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 43. november 25. 2011. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL