Barnas beste?

Regjeringen har lagt frem sine forslag til asylinnstramninger. I fremleggelsen ble ordene «barns beste» nevnt flere ganger. De strengeste reglene i Europa skal ifølge innvandrings- og integreringsministeren være både til barnets beste og innenfor rammene av Norges forpliktelser gjennom internasjonale konvensjoner. Her er tre grunner til hvorfor Norge fører en asylpolitikk som ikke er til […]

Regjeringen har lagt frem sine forslag til asylinnstramninger. I fremleggelsen ble ordene «barns beste» nevnt flere ganger. De strengeste reglene i Europa skal ifølge innvandrings- og integreringsministeren være både til barnets beste og innenfor rammene av Norges forpliktelser gjennom internasjonale konvensjoner. Her er tre grunner til hvorfor Norge fører en asylpolitikk som ikke er til barns beste, men som snarere ødelegger barns liv:

Et liv på vent. Over 90 høringsinstanser uttrykte stor bekymring over Regjeringens forslag om å utvide bruken av midlertidig oppholdstillatelse for enslige barn på flukt. Likevel valgte Regjeringen å legge frem dette forslaget med en noe endret ordlyd. Midlertidige oppholdstillatelser setter livet til spesielt sårbare barn på vent. Disse barna har ikke flyktet uten grunn.
Midlertidighet skaper et utrygt liv. Midlertidighet skaper fortvilte barn som lett kan fanges opp av skadelige miljøer. Midlertidighet skaper barn med en kritisk helsetilstand, både fysisk og psykisk. Hva vinner vi som samfunn egentlig på dette forslaget? Jeg vil heller kalle det et tap. Vi taper fremtidige ressurser, og vi ødelegger de mest sårbare barna i verden. Artikkel 22 i Barnekonvensjonen står sterkt på flyktningbarns rettigheter. Som barn på flukt har man rett til vern og humanitær hjelp, samt å bli gjenforent med sin familie. Midlertidig oppholdstillatelse for barn gir ikke nødvendig vern.

Vi ødelegger de mest sårbare barna i verden.

Barna ingen savner. Hittil i år har 49 barn forsvunnet fra norske asylmottak. Hadde dette vært «norske barn», hadde himmel og jord vært satt i bevegelse for å finne dem. Hva skjer når de 49 barna er enslige asylsøkende barn?
I 2007 ble det gjennomført en omsorgsreform i Stortinget. Den gikk ut på å flytte omsorgsansvaret for enslige asylbarn under 15 år fra UDI til barnevernet. På sikt skulle den samme ordningen gjelde for barna mellom 15 og 18 år. Dette har ennå ikke skjedd, og det er stort sett barna mellom 15 og 18 år som forsvinner. Forholdene på asylmottakene er ofte ikke garantert. Noen barn opplever flotte forhold, mens andre opplever en tøff hverdag preget av uro og konflikter, liten plass og få aktivitetstilbud. Det stilles ikke særlig høye krav til UDI som «foreldre». Bemanningsnormen er vesentlig forskjellig i omsorgssentre under barnevernet og i UDIs asylmottak. Det samme gjelder den barnefaglige kompetansen.
Barn på flukt trenger spesielt trygge rammer, og et tilbud som er tilstrekkelig for å fungere i samfunnet. Når disse rammene er fraværende, kan barna oppleve at en annen livsstil er mer attraktiv. De forsvinner, og ingen leter. UDI vet lite om barna »sine», og politiet skylder på liten eller ingen informasjon om forsvinningene. Politikerne ser ikke ut til å bry seg, og media dekker sjelden sakene. Dette til tross for at vi vet at flere av disse barna havner i situasjoner de absolutt ikke burde befinne seg i. Det er et klart brudd på samtlige artikler i Barnekonvensjonen.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

1 kommentar

  1. Den barnefientlige regjeringen vi har i Norge består av folk som tydeligvis er besmittet av holdninger som er gjennomsyret av hat mot andre raser. Nå må noen sette foten ned å stoppe trakasseringen av flyktninger og andre svake grupper. Ser dere ikke tilstandene i Europa som har oppstått på grunn av slike skremmende holdninger !

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.