Barn som deltaker og publikum

Ceres er en film som handler om å endre stereotypier og få folk til å tenke annerledes.

Melita Zajc
Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.

Ceres

Janet van den Brand

Belgia

Grisunger blir født, de svake små kroppene deres – klebrige og sammenfiltret med morkake og navlestreng – fyller hele lerretet. Kyr melkes mens gutten i blå overall kjærtegner kurumpa, gjør rent i fjøset og hviler hodet varsomt mot ryggen på kua.

En annen gutt, i grønn overall, sitter på potetopptakeren og gransker nøye de høstede potetene. Vi hører ham si: «Jeg har aldri tvilt på at jeg skulle bli bonde. Bestefaren min tok over etter sin far, og min far tok over etter bestefar. Det ville være fint å fortsette i enda en generasjon.» Man kan ikke annet enn å beundre blandingen av uskyld og besluttsomhet den unge gutten gir uttrykk for.

Den tredje, litt eldre enn de andre to, er ikke like sikker på sin identitet: «Jeg er den eneste blant vennene mine som har lyst til å arbeide med noe i landbruket. Men de kan ikke se det på meg. Jeg er helt normal, akkurat som de andre.»

Da vi ser jenta for første gang, legger vi merke til en detalj på den venstre foten hennes: Hver negl er lakkert med en egen farge. Hun studerer skjermen på smarttelefonen sin mens hun forteller: «Jeg har 55 flasker med neglelakk. Vi har 450 sauer.»

Unge gårdbrukere

De fire protagonistene i denne dokumentaren, den første helaftens filmen av Janet van den Brand, er mesterlig orkestrert gjennom hele filmen; den enkelte representerer et aspekt ved deres spesielle erfaring. Hver av dem bor på en avsidesliggende gård i den sørvestre delen av Nederland og lærer forfedrenes yrke i ung alder, som det blir opplyst i promo-materiellet. Men historiene deres er den samme.

Kanskje er dette det som skal til for å unngå konsekvensene av global liberal kapitalisme og den ødeleggende virkningen den har på livet på planeten.

Koen Brouwer, gutten i den lyseblå overallen, er den følsomme av dem. Han opplever verden gjennom fysisk kontakt – med jorden, dyrene på gården, huden på grisene som han smører med solkrem så de ikke blir brent. Han stikker til og med hele armen sin, iført en lang plasthanske, inn i livmorhalsen til kua som er i ferd med å kalve, for å kjenne på kroppen til kalven som snart skal bli født.

Gutten i den grønne overallen, Daan Rentmeester, er den besluttsomme. Seriøs, oppsatt på å føre tradisjonen videre, konkurranselysten og derfor glad for at han har en søster og ikke en bror som også kunne hatt lyst til å overta gården. Han er så interessert i gårdsdrift at endatil når han leker, gjør han det med landbruksleker og dataspill knyttet til bondenæringen.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.