(THIS ARTICLE IS ONLY MACHINE TRANSLATED by Google from Norwegian)
Om noen lurer på Ny Tids politiske linje, så kan vel forsidesaken om valget i Norge, artikkelen om The Summer of Love, om outsideren Ole-Bjørn, samt Erland Kiøsteruds essay om fellesskapets betydning være en tydelig indikasjon.
Den italienske filosofen Giorgio Agambens bok Fellesskapet som skal komme viser dypere sett en holdning eller innsikt som jeg som avisens redaktør kan slutte meg til. Boken kom nå på norsk, men tittelen burde vært Fellesskapet som kommer, som en «mulighet», ikke noe som skal skje. (Se også essayet om Agamben). Agambens tanker har røtter i både tyske Martin Heideggers og franske Emmanuel Levinas’ filosofi.
Poenget er, som Kiøsterud skriver med utgangspunkt i Agamben, «å spørre igjen og igjen hva et fellesskap kan være om det ikke skal basere seg på undertrykkelse, tilegnelse og utelukkelse».
Med et politisk valg for døren, la meg referere den nå 75 år gamle italienerens utopi: «Det nye faktum ved politikken som skal komme, er at denne ikke lenger vil være en kamp for erobring av og kontroll over staten, men en kamp mellom staten og ikke-staten (menneskeheten).» Agamben er sterkt kritisk til våre kontrollsamfunn og inngripende kommersialisme. Ifølge ham har vi nå et «planetarisk småborgerskap» som de gamle klasser oppløser seg i. Samtidig representerer fremdeles både fascisme og nazisme «et nasjonalt småborgerskap som stadig klamrer seg til en kunstig nasjonal identitet, som de bygde drømmer . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)