Bankenes Robin Hood

Enric Duran er tyven som nylig mottok en menneskerettighetspris i Barcelona.

FOTO: CC0, commons.wikimedia.org

«Jeg har stjålet 492 000 euro fra 39 banker gjennom 68 låneavtaler. Med renter passerer jeg 500 000 euro. Dette er penger som det aldri var meningen å betale tilbake.» Dette er budskapet Enric Duran frekt og ærlig slenger mot leserne på bloggen sin. Men så har han da heller ikke stjålet pengene til seg selv.

I sin uttalelse den 2. desember 2016, da han mottok prisen fra Human Rights Film Festival i Barcelona, begynner han med å takke venninnen Fina for å stille opp så mye som hun har gjort, blant annet ved å motta prisen for ham. Han sier at han gjerne skulle ha stilt opp selv, men at det er vanskelig på grunn av arrestordren som henger over ham. Videre sier Duran at han vil takke festivalen for motet de viser ved å gi prisen til en sak som hverken har politisk velsignelse eller massemedienes støtte: «Hvis vi ser bort fra min personlige situasjon,» sier han, «føler jeg at det er riktig å koble banksystemet opp mot menneskerettskampen – for så lenge bankene har det privilegiet det er å skape penger ut av løse luften, vil den sosiale, økonomiske og økologiske uretten fortsette. Dette er ikke noe nytt problem – det økonomiske systemet har i generasjoner trykket opp penger for så å leve av rentene. På denne måten forsikrer systemet at de fattige forblir fattige, og at de rike fortsetter å være rike. Dette ble til fulle avslørt under den økonomiske krisen, som rammet samfunnet hardt uten at de rike så ut til å bli rammet i samme grad.»

Edderkoppen. Enric Duran Giralt ble født 23. april 1976 i Vilanova i la Geltrú, en vakker liten kystby sør for Barcelona. Allerede i ung alder – før han begynte å robbe banker – var han en nettverksbygger. Da han passerte 20, våknet hans interesse for sosial urettferdighet. Utover 1990-tallet var unge Enric stadig i begivenhetens sentrum som organisator, og det i så stor grad at han ble hovedkilden til Jeffrey Juris kritikerroste bok Networking Futures. Det var på denne tiden folk begynte å omtale Duran som «El Hombre Conectado» – «mannen med kontaktene», eller «edderkoppen» på godt norsk.

I begivenhetens sentrum. På tampen av 1990-tallet var han i gang igjen, nå som organisator for Catalonias delegasjon som reiste til Praha i 2000 for å demonstrere mot Verdensbanken og IMFs møte der. Det hele utviklet seg til et regelrett gateslag med anslagsvis 15 000 demonstranter fra hele Europa som slåss i dagevis mot tungt utstyrt opprørspoliti, med minst 600 skadde som resultat. Duran ble selv slått i asfalten da han fikk en batong i hodet, uten at han lot seg affisere nevneverdig av dét. Vel tilbake i Barcelona jobbet han videre med sine hjertesaker, som gjeldssanering av fattige land og å begrense samfunnets oljeavhengighet .

Han dro fra bank til bank og lånte penger til det samme formålet gang på gang.

Den store ideen. Det var da han tok beslutningen som skulle forandre livet hans for alltid. Han begynte å studere pengesystemets natur. Han ville forstå prosessene som førte til skjevhetene i samfunnet. Det han fant, overbeviste ham om at det fantes løsninger. Ideen om å låne penger av bankene og gi dem videre til bedre formål var født. Han la en enkel plan. I 2005 opprettet han flere selskaper, som han så brukte til å be bankene om lån. I perioden 2006 til 2008 fikk han på denne måten mange forholdsvis beskjedne lån, som han betalte omkostningene på ved hjelp av pengene han hadde lånt. Han dro fra bank til bank og lånte penger til det samme formålet gang på gang. Da alt var klart, sluttet han å betale på alle lånene samtidig, og ga bort pengene han hadde til overs etter at han hadde vedlikeholdt lånene, totalt 360 000 euro. Han hadde med andre ord brukt drøyt 130 000 euro på å vedlikeholde lånene. Pengene ble gitt til «sosiale bevegelser og aktiviteter», som han sier i videoen han la ut på nettet 20. september 2008. Og som ved et trylleslag var «El Hombre Conectado» omdøpt til «Robin Hood of the Banks», eller bare «Robin Banks».

Antidemokratisk. Duran sier videre at han ville benytte seg av bråket rundt saken til å starte en debatt om bankenes rolle i samfunnet og deres enorme makt. Han sier rett ut at målet er å endre det økonomiske systemet. Å slutte å betale lån er en effektiv måte å stoppe det økonomiske systemet på – men vi må utvikle gode alternative samfunnsformer, understreker Duran. Vi trenger alternative betalingssystemer som gir oss muligheten til å handle uten penger fra de sentrale banksystemene. Hvis ikke oppnår vi ingenting. I dag har man utallige små valutasystemer spredt utover kloden, men bankenes store politiske makt hindrer oss i å bruke dem effektivt i stor skala. Bankenes form er ganske enkelt antidemokratiske. De trenger monopol på betalingsformen for å opprettholde makten. Bankene er faktisk avhengig av at menneskene har gjeld til dem for å fungere. Man skal også huske at både det politiske og det juridiske systemet i dag er avhengig av bankene. Dette sinker selvfølgelig nytenkning. Men målet er å få menneskene til å tenke selv, begynne i det små og sakte komme oss ut av avhengighetsforholdet vi er fanget i.

agarr70@gmail.com

---
DEL