Bankbløffen

Politikerne Ny Tid forsøker å få i tale, kvier seg for å røpe bløffen om at din bankkonto skulle være sikret. Eller avsløres her mangel på kunnskap?

Finansminister Siv Jensen har konsekvent forsvart å opprettholde en garanti på to millioner kroner for deg og meg med lønns- og sparekontoer i norske banker, til tross for at EU har bedt Norge tilpasse seg et lavere europeisk nivå på 100 000 euro (en dispensasjon varer bare ut 2018). I desemberutgaven av Ny Tid avslørte vi at egenkapitalen i Bankenes sikringsfond bare dekker snaue tre prosent av ethvert innskudd – det betyr 30 milliarder av totalt ca 1000 milliarder kroner folk har satt inn i bankene. Dette er alt bankenes eget fond har til rådighet for den enkelte borger ved en mulig kollaps i penge-/kredittmarkedet.

Screen Shot 2016-05-11 at 16.04.14
Norges sentralbanksjef Øystein Olsen. FOTO: Tore Sætre – Eget verk, CC BY-SA 4.0. DnBs styreleder Anne Cathrine Tanum. FOTO: Tore Sætre – Eget verk, CC BY-SA 4.0

Hvorfor bør dette bekymre oss? Kanskje fordi politikerne ikke forteller hele sannheten. De siste 25 årene har Norges største bank DnB vært på randen av konkurs to ganger, i 1992 og 2008. Sannsynligheten for at det norske bankvesen går konkurs er mye større nå enn den gang. Dersom det skjer, bør du være blant de tre prosent første som løper til banken for å få ut pengene dine, for resten kan måtte gå tomhendte hjem.

Ingen svarer. Ny Tid har konfrontert vår finansminister med denne garantibløffen. Det har gått fire måneder uten at vi har fått noe svar. Administrerende direktør i Bankenes sikringsfond Idar Kreutzer har heller ikke svart oss. Fondets styresekretær Per Kjensli har svart, og påpeker med en viss stolthet at «garantien er bedre enn i andre land». Nærgående spørsmål ble høflig henvist videre til våre politiske organer.

I mangel av tilfredsstillende svar henvendte vi oss til styreleder i Bankenes sikringsfond Ottar Ertzeid, men også her ble vi møtt med taushet. Kan hende er det fordi Ertzeid også er konserndirektør i DnB Markets, avdelingen som gjennom Fractional Reserve Lending systemet (FRL) bruker innskyternes midler om igjen og om igjen for å bedrive storstilt egenhandel og derivat handel for å berike ledelsen, styret og aksjonærene i DnB – altså ved bruk av innskyterens midler og for innskyternes risiko. Vi spurte Ertzeids om hans syn på DnBs store forskjell mellom avkastning for ledelsen og DnBs aksjonærer, og innskyternes – som også har en mangelfull garanti. Ligger Ertzeid lojalitet hos arbeidsgiver DnB, hvor han mottar lønn og resultatbonus, eller hos sine innskytere som finansierer DnB? Har han en interessekonflikt? Vi fikk intet svar fra konserndirektør Ertzeid. Vi sendte spørsmålene videre til DnBs styreleder Anne Carine Tanum, men også her ble vi møtt med taushet.

DnB. Ny Tid har sett nærmere på regnskapstallene og balansen i DnB. Tallene er skremmende: DnBs egenhandel og derivathandel er mer enn tre ganger større enn DnBs egenkapital. DnBs derivatportefølje er pålydende svimlende 7200 milliarder kroner – altså på størrelse med vår oljeformue, og nesten utelukkende et instrument for å øke bankens inntjening til gunst for ledelsen og aksjonærene, med stor risiko for innskyterne. Våre folkevalgte og Norges Bank (NB, sentralbanken i Norge) synes å være enig i dette, idet NB i et internt notat fra 2014 ganske enkelt ekskluderer – eller rettere sagt freder –derivatporteføljen dersom en bankkrise skulle oppstå. For mange vil dette virke naivt og ansvarsløst. Skulle verdien falle, eller hvis DnB måtte ta et tap på 10 prosent på egenhandel/derivatporteføljen, vil hele en tredjedel av egenkapitalen være borte. Risikoen for at det faller langt mer, er betydelig – da ville man i Norge snakke om et «game over».

DnB driver heller ikke bankvirksomhet i et vakuum. Risiko i det europeiske og internasjonale bankvesenet er også en integrert del av DnBs risiko. I Hellas og Kypros har bankene allerede gått overende, og lever på kunstig åndedrett fra Den europeiske sentralbanken (ESB), med andre ord de fremtidige tyske skattebetalerne (se Ny Tid juni 2015: «Et forsvarsskrift til det greske folk»). Men Hellas og Kypros er små i den store sammenhengen. Italienske og spanske banker har minst 20 prosent misligholdte lån, og begge holdes i live gjennom massiv pengetrykking – såkalt kvantitative lettelser administrert av ESB, der regningen skyves inn i fremtiden. Mest sannsynlig kollapser hele det europeiske bankvesent på et tidspunkt, og med det DnB og resten av de norske bankene. Politikerne og bankene vet at dette kan skje snart, og derfor har både EU og Norge vedtatt «bail in»-regler – noe som sannsynligvis betyr at innskyterne og skattebetalerne må gjøre opp regningen for bankenes gambling. Bail-in er like konkurranseregler slik at noen banker ikke bare kan dekkes inn av stat eller andre.

Finanskomiteens leder. Etter at svar var umulig å oppdrive fra både finansministeren, Bankenes sikringsfond, DnBs ledelse og styreleder, henvendte Ny Tid seg til lederen for Finanskomiteen Hans Olav Syversen. Først ønsket ikke Syversen å svare da de fant «språkbruken» til artikkelforfatteren provoserende, og gjorde Ny Tids redaktør via kommunikasjonsrådgiver Dag Fedøy i KrF oppmerksom på at de ikke ville svare. Vi ga oss ikke, og fikk omsider et svar – med presisering fra Fedøy av at svaret ikke kom fra Syversen som Finanskomiteens leder, men som stortingsrepresentant for KrF. Hvor ansvaret som leder av finanskomiteen stopper, er ikke godt å si.

Mest sannsynlig kollapser hele det europeiske bankvesenet på et tidspunkt, og med det DnB og resten av de norske bankene.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

19 kommentarer

  1. Det er en del til jeg ikke har klart når det gjelder «garantien» på 2.millioner. Kjenner noen til, ,dersom en bankkrise skulle oppstå, om «garantien» gjelder hver konto, slik at har en person f.eks. 2 kontoer med over 2 millioner på hver konto, er det en garanti på 4 millioner.Eller gjelder «garantien» bare 2 millioner for hver person uavhengig hvor mange konto en person har?.

  2. Til diskusjonen mellom Bjørkemo og anon, må jeg gi rett til anon( og Øystein Amundsen) Det er rett at 30 milliarder av 1000milliarder er 3%, men 1000 miiliiarder er all innskudd.Garantien gjelder bare innskudd opp til 2.miillioner, og da blir prosenten en sted mellom 3% og 100″( sannsynligvis nærmere 3% enn 100%). Det som ikke er klart er hvor mye innskudd som er omfattet av «garantien». Kanskje «Bankenens sikringsfond» kan svare på dette ?.
    En annen ting som jeg lurer på er om hva DnBs problemer i 1992 og 2008 førte til. Jeg mener å huske at det gjekk utover aksjeeierene, men hva med innskyterne ?

  3. Hei.
    Mulig jeg er litt sent ute her, men jeg skulle gjerne fått klarhet i noe rundt dette.

    Jeg har både boliglån, BSU og sparekonto i samme bank. Nå har jeg en god del mindre enn 2 mill på konto, men ettersom politikerne er glade i endre reglene underveis (og vi tilsynelatende ikke har dekning uansett) lurer jeg på følgende:

    Dersom banken går konkurs, vil jeg under noen omstendighet risikere at lånet løper videre hos en ny kreditor, mens mine oppsparte midler forsvinner?

    • At lånet ditt løper videre hos ny kreditor må du ta for gitt, lånet har verdi så lenge noen betaler avdrag + renter og panteobjekter har verdi. Med de nye bail-in reglene er det mulig for banken å konfiskere klientmidler for å redde bankens drift. Som man kunne observere på Kypros i 2013, og nye lover for å gjøre slike operasjoner lettere å gjennomføre er vedtatt i svært mange land etterpå, mest aktuelt for oss, i EU. Så svaret er, ja det er teoretisk mulig.

    • En innskuddsgaranti på 2.77 % av totale «garanterte» innskudd betyr i realiteten at du ikke får 5 øre om banken kollapser. Andre, om noen, får det før deg. Du er m.a.o. rundlurt. Hva som skjer med lånet ditt avhenger av hvilken bank du bruker, forholdet mellom gjeld og egenkapital, og hva myndighetene til syvende og sist gjør. Det er viktig ikke å være belånt til pipa slik at du eksponeres og avkreves mer egenkapital ved et vesentlig verdifall, og det er viktig at du kan betjene lånet når det smeller og/eller renten stiger. Håper det hjelper litt?

  4. «Nyliberale» er en form for nytale, ordet navngir et fenomen som hverken er nytt eller liberalt. Korporativisme har aldri vært liberalt. Å i tillegg kalle dem «nyliberalister» gjør forvirringen total. Det ganske nylig startede partiet Liberalistene det eneste i Norge som har bevisst holdning til problemene som tas opp her, og det eneste som foreslår effektive løsninger.

    Bank og pengepolitikken i Liberalistene sitt vedtatte politiske program:
    http://liberalistene.org/politikk/partiprogram/#_Toc418542404

  5. Min siste kommentar er ei feilpublisering, fordi det såg ut som om den første ikkje fungerte. Den siste kan derfor med fordel strykast. (Kan visst ikkje få gjort det sjølv).. Sorry for rotet…

    • Du kunne også med fordel nevnt det såkalte «spleiselaget» , der DNB lurte titalls milliarder fra norske innskytere som de nå spekulerer med.

  6. Det er alvorleg når dei politikarane vi trur har kontrollen med dei viktige tinga i politikken, istanden viser seg å abdisere frå det eine området etter det andre.
    Denne artikkelen gjer det pinleg og skremande tydeleg at dette gjeld finanssektoren og det som skjer av frislepp på børsane.
    Dersom nasjonalforsamlingspolitikarane rundt om i dei ulike landa tok det ansvaret som ligg til dei på desse områda, så ville dei forlengst ha stansa omsettinga finansprodukt som totalt ugjennomsiktige og farleg destabiliserande for økonomien. Diverse korrupsjonsskandalar og ditto skatteparadis-bonanza ville vi sett langt mindre av dersom det hadde skjedd.

    TiSA-avtalen er eit anna eksempel på at stortingspolitikarane, med svært få unntak, ikkje har sett seg inn i det som skjer på dette uhyre konsekvenstunge området. Norge har forhandla med 50 land utanfor WTO, om ein liberaliseringsavtale for alle slags tenester. Det går i retning av kraftig redusering av politisk handlingsrom gjennom styrking av utanlandske storselskap sine rettar, og med ei farleg skjerping av konkurranse frå utlandet for svært mange bedrifter og arbeidsplassar.

    Regjeringa presenterer ein god del halvsanningar på dette området som fleirtalet på Stortinget ser ut til å ta for god fisk. For eks blir det påstått at TiSA vil vere god for sysselsettinga. Noko som er sterkt misvisande fordi det rette er at avtalen vil vere bra for enkelte bedrifter som jobbar på utanlandsmarknadane, men derimot ein stygg trussel norsk innanlands-orienterte bedrifter som får hardare konkurranse.

    Den informasjonsflyten som ikkje minst internettet i dag hjelper oss med, vil truleg gjere det vanskelegare for dei ulike departementa i regjeringa å halde fram med å ”styre” på desse områda som om dei var ”heime åleine”. Bråket ute i Europa pga ein politikk som tar bedre vare på bankane enn på folk flest, bør også norske politikarar ta som eit signal…

  7. Det er alvorleg når politikarane våre – dei vi trur tar vare på våre interesser – faktisk abdiserer på område etter område.
    Det er ingen tvil om at børsane verda over har fått utvikle produkt og lyssky praksisar som nasjonalforsamlingspolitikarane forstår null og niks av. Denne artikkelen gjer dette forholdet pinleg og skremande tydeleg. Den får meg til å hugse ein prisverdig kommentar frå ein lokal bank i mitt distrikt (Sjøholt sparebank) som i samband med Terraskandalen for nokre år sidan, kunne fortelje at dei lot vere å tilby det aktuelle børsproduktet (som seinare viste seg å vere rottent) fordi det var uråd å forstå (vurdere risikoen knytta til produktet).
    Dersom dei rette politikarane tok det ansvaret som eigentleg ligg på dei, så ville dei faktisk ikkje tillate at det blir omsett finansprodukt som er så totalt ugjennomsiktige. Heller ikkje generelt tillate at finansspekulasjonen til dei grader får gå heilt av hengslene. Korrupsjonsskandaler og skatteparadis-bonanza ville dei også forlengst ha tatt tak i.

    TiSA-avtalen som Norge no har forhandla om i tre år utanfor WTO, og som vil bety vesentleg utryggare arbeidspplassar i tenestesektorane, frå transport og energiforsyning til deler av velferdstenestene, finanssektoren osv, osv, viser det seg at dei same politikarane heller ikkje er orienterte om. Dei stoler blindt på udokumenterte påstandar frå regjeringa om at TiSA vil vere bra for sysselsettinga, og liknande feilaktig informasjon. Realiteten er at TiSA vil redusere politisk handlingrom i ein grad som svært truleg gjer avtalen grunnlovsstridig uten ei klarering i Stortinget om akkurat dette.
    Informasjonsflyten som ikkje minst internettet no hjelper oss med, gjer at dei tidene no kanskje er forbi, der dei ulike departementa i regjeringa fekk styre på med slike saker som om dei var «heime åleine». Bråket ute i Europa knytta til ein politikk som tar bedre vare på bankane ennpå folk flest, er eit signal også norske politikarar bør ta alvorleg.

  8. Kjære Erik!
    Digger at du forsøker å gjøre det vriene pengesystemet tilgjengelig for oss dødelige!
    Men noen ganger høres det ut som du tar noen snarveier i argumentene.
    F.eks ‘underdekningen i innskuddsgarantien på 97 prosent’.
    Om garantien var på 2 mill per innbygger. Og om de setter av 3% av innskutte penger, betyr ikke det at garantien er underdekket med 97%. Det er epler og pærer om hverandre..

    Ellers vil jeg anbefale deg fjordårets feteste bok; Til våre venner av den usynlige komite.
    Er det et kollaps som er å frykte, eller er det nettopp en mangel på kollaps? En mangel på konfrontasjon, en glidende krise uten noe sted å gripe tak.. Hva skal vi gjøre da? Og ikke minst når?

    • Ta og les gjennom det han skriver en gang til. Det er 1000 milliarder i bankene. Banksikringsfondet sies å være på 30 milliarder. Kan det være så vanskelig å forstå?

      • Er nok du som ikke forstår Øystein sin innvending. Av de 1000 milliarder, som ikke finnes mer, hvor mange penger blir det med 2 millioner NOK eller 100.000 euro for hver person? Sikkert mer enn 30 milliarder, men ikke 97%. Finnes mange store kontoer som ikke er sikret, men er ikke et samfunnsproblem.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here