Ballen er ikke rund

Fotball er ikke viktigere enn politikk, for fotball er politikk.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Send din reaksjon til: debatt@nytid.no

www.twitter.com/DagHerbjornsrud

Fotball. Ifølge VGs førsteside onsdag gir utenriksminister Jonas Gahr Støre finanskrisa skylden for at gamle fotballstorheter som Frankrike, Spania, Tyskland og England har slitt under åpningen av årets fotball-VM i Sør-Afrika.

Om det er VGs politiske innsikt eller utenriksministers fotballkunnskap som kan diskuteres mest, er ikke godt å si. Men om ikke annet viser dette oppslaget hvordan begrepet «totalfotball» kan forstås på en ny måte.

Opprinnelig var det Ajax-trener Jack Reynolds som oppfant strategien med å beherske mest mulig rom, noe Nederland så brukte for å vinne VM i 1974. Nå kan «totalfotball» forstås dit hen at sporten har fått innpass i nærmest totalt alle lag av samfunnet, i nærmest alle land i verden.

Moderne fotball er som en tradisjonell potet: Nesten rund og kan brukes til det mest. Som til å forklare finanskriser eller deres etterpill.

Bedre enn OL

Fotballen er i ferd med å bli det den var på begynnelsen av 1900-tallet: En sport for folk eller arbeidskvinner flest. Rett nok er det enn så lenge mest mannsfotball som fenger interessen, men den månedslange turneringen er nå det kanskje viktigste bindemiddelet vi har for å forene arbeidere og globalorienterte i alle land.

Kontrasten til vinterens olympiade i Canada er stor. Vinter-OL er en 14-dagers nasjonsrus med hundrevis av øvelser, der alt handler om å få flere medaljer enn nabolandet, og der fokuset kun er på «ens egne». Mens fotball-VM, med sine 32 deltagerland, med nødvendighet mest må handle om «de andres» prestasjoner. Og når ens eget land spiller dårlig, så piper man det ut og heier på Brasil isteden.

Heri ligger det inkluderende i fotball-VM-turneringen: Folk flest i verden heier på de gode prestasjoner, uavhengig av bakgrunn, ikke på dårlig spill hos eget lag. For bare å gi ett eksempel på hvor viktig årets turnering i Nelson Mandelas hjemland er, også for de som ikke har fotball som nasjonalsport, kan vi vise til to innlegg fra nettsidene til Jakarta Post, Indonesias største avis.

Spania som forbilde

I det ene innlegget skriver Yasmin fra Banten: «Jeg håper at Spania, Brasil eller Argentina vil vinne. Spania viste verden i EM i 2008 at de kunne legge deres kulturelle og etniske bakgrunn til side for landets beste. Katalanere, baskere og så videre forente seg for å spille for landet. Et godt eksempel for vårt eget land.»

Slik viser Yasmin hvordan fotballen kan forstås på en storpolitisk og inkluderende måte.

Den mest sympatisk anlagte er muligens Timur Pratama Wiradarma fra Jakarta. Han synes synd på europeiske lag som, i motsetning til Brasil som har vunnet både i Europa, Asia og Amerika, ikke har klart å vinne utenfor eget kontinent:

«Jeg håper at et hvilket som helt europeisk lag kan knuse rekorden og vinne turneringen i Sør-Afrika. Intet europeisk land har noen gang vunnet fotball-VM utenfor Europa.»

Fotballhåp

Dette er sympati og solidaritet i praksis. Slike ord, håp og holdninger er gull verdt og langt mer verdifullt enn nye politiske samholdsvedtak.

Derfor skaper fotball-VM håp. Fotball er nemlig politikk. Og så får vi se om Yasmins og Timurs holdninger på sikt vil klare å gjøre storpolitikken om til en fotballkamp.

---
DEL