Balansekunst i brunt vann

Mye tyder på at seilkonkurransene under OL 2016 vil bli avholdt i en rennende søppeldynge. Forsøkene på sanering av den svært forurensede Guanabarabukta har så langt vært halvhjertede.

Miljøaktivist og biolog Mario Moscatelli viser frem søppelberget som er en del av forurensningen av Guanabara-bukta. FOTO: SCANPIX / AFP PHOTO / CHRISTOPHE SIMON.
Ny Tid

Tidlig søndag morgen, og sola steker allerede. Det er nesten ikke bevegelse i vannet, og god plass på stranden. Familien har bestemt seg for å prøve noe nytt denne formiddagen, og er i ukjent farvann når vi for en femtilapp får låne med oss hvert vårt padlebrett. Det er nesten ikke bølger, og sola speiler seg i vannet. Derfor er det vanskeligere å se hvor brunt det faktisk er. På denne stranden har kommunen brukt 38 millioner reais – om lag 96 millioner kroner – på sanering. «Svarte tunger» pleide folk å kalle kloakken som rant ut her. Nå er den lagt i rør og føres lenger ut i bukta. Det ble store oppslag i lokalpressen da kommunens badevanntest viste at vannet på Bica-stranden i Guanabarabukta i Rio de Janeiro nå er godt nok. Men vannet er fortsatt brunt og lite innbydende – kanskje den beste motivasjonen for å holde balansen på standup-brettene vi har leid. Mormor lar seg ikke overtale til å stikke føttene uti vannet. Ungene er mindre skeptiske, og vil være med som passasjerer. «Vannet har blitt bedre,» forsikrer Gabriela, som sammen med ektemannen Roberto Felipe leier ut brettene på stranden «Men vi plukker fortsatt søppel her på stranden hver eneste dag. Det er flasker og plast, sandaler og planker,» innrømmer hun. Ungene syns i grunn det er ganske spennende, og vil ha med seg både plastsverdet og en hodeløs dukke hjem. Sommer-OL i latrinen. Forholdene vi møter på stranden denne dagen, forklarer også hvorfor det internasjonale seilforbundet ISAF har tatt til orde for å flytte de olympiske seilkonkurransene bort fra Guanabarabukta og ut på åpent hav. ISAF ber Den internasjonale olympiske komité (IOC)legge press på Rios myndigheter. Miljøbevegelsen anbefaler seilerne å ta hepatittvaksine før de kommer til Rio neste år. «Guanbarabukta er en eneste stor latrine,» skriver miljøaktivist og biolog Mario Moscatelli i en epost til meg. Han har fulgt forholdene i bukta i over 20 år, og frykter at OL kommer til å bli en pinlig affære for Rio. Da Rio de Janeiro ble tildelt OL i 2009, fikk IOC et løfte om at 80 prosent av bukta skulle saneres. Fem år senere har lokale myndigheter innsett at dette er et løfte de ikke vil klare å holde. Delstaten vil nå ikke garantere noe annet enn at 80 prosent av husstandene i delstaten skal være koblet til offentlige vann- og kloakkanlegg innen 2018. Det bor 8,5 millioner mennesker i de 15 kommunene rundt Guanabarabukta. Halvparten av disse bor i hjem som ikke er koblet til det offentlige kloakknettet. Beregninger viser at over 18 000 liter husholdningskloakk renner ut i bukta hvert sekund. I tillegg flyter 100 tonn søppel ut i bukta hver eneste dag. Arenaen for seilkonkurransene under OL i 2016 kan dermed beskrives som verdens vakreste søppeldynge. Helt siden 1991 har lokale myndigheter på sitt haltende vis forsøkt å sanere Guanabarabukta. Delstaten har mottatt bistandsmidler, og lot seg i sin tid inspirere av det Japan fikk til i den tungt forurensede Tokyobukta. 29. mars 1994 ga japanske Japan International Cooperation Agency et såkalt utviklingslån på 31 millioner yen – over 2 milliarder norske kroner – til Brasil med svært gunstige betingelser. Midlene var øremerket sanering av Guanabarabukta. Det kom også midler fra den interamerikanske utviklingsbanken IDB. I 2006 var likevel ingen av målene i saneringsplanen fra 1991 nådd. Den interamerikanske utviklingsbanken valgte det året å holde tilbake siste utbetaling, og i 2013 konkluderte japanerne i en evaleringsrapport med at «ingen vesentlige forbedringer i vannkvaliteten er observert i bukta». Prosjektet fikk derfor lavest mulige karakter i evalueringen. Japan-midlene ble riktignok brukt til å bygge tre nye kloakkrenseanlegg i regionen Baixada Fluminense. Anlegget Pavuna har en rensekapasitet på 1500 liter kloakk i sekundet, men renser bare 127 liter. Det betyr at anlegget opererer på 8 prosent av total kapasitet. Anlegget Sarapui har også en kapasitet på 1500 liter, men renser 220 liter kloakk i sekundet og opererer på 15 prosent av total kapasitet. Siden bare rundt halvparten av husstandene er koblet til det offentlige kloakknettet, har renseanleggene rett og slett ikke nok kloakk å rense. Så lenge husholdningene må betale for å koble seg til det offentlige vann- og avløpsnettet, velger mange å ta snarveier – og legger avløpsrørene sine rett ut i gata eller i nærmeste grøft. «Det er helt fryktelig,» sier Jerson Kelman, som er ingeniør, universitetsprofessor og mannen som grunnla det brasilianske vanndirektoratet i 2001. «I mange av Rios nabokommuner renner kloakken i grøfter mellom husene,» sier han. Rotter, stank og sykdom er hverdagen for innbyggerne.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.