Baksiden av medaljen

Når Nobelkomiteen deler ut tre roste fredsprismedaljer 10. desember, vil en hel verden bli presentert for fredsnasjonen Norge. For krigsstaten Norge vil ingen vise fram. Baksiden av medaljen viser at landet er blant verdens største våpeneksportører. At militærbudsjettene øker mest i Nato. Og at Norge er USA beste bombevenn.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Våpen. Tirsdag 29. november var Stortinget samlet for å drøfte norsk våpeneksport. Den arabiske vår har gjort. Tidligere i år avslørte Ny Tid at Norge hadde eksportert våpenmateriell til Libyas diktator i Muhammar Gaddafi så sent som i 2010, bare måneder før Norge begynte å bombe regimet.

Etter forslag fra Venstre ble det nå flertall for at Regjeringen skal komme med egen sak om «skjerping av eksportkontrollen av forsvarsmateriell, med siktemål å stramme inn risikovurderingene og forhindre eksport til autoritære regimer». Bakgrunnen er Den arabiske våpen og de folkelige opprørene mot regimer som Norge har solgt våpen til.

– Dette er et betydelig framskritt i norsk eksportkontrolldebatt. Men hadde vi hatt en skikkelig fredspolitisk debatt på Stortinget, ville nok dette vært framme tidligere. Norge endte dessverre opp på feil side i den arabiske våren, sier Alexander Harang, leder av Norges Fredslag.

Han viser til at spesielt SV, KrF og Venstre nå synes tydelige på å ville rydde opp i uklar våpeneksportpraksis. Men norsk våpenproduksjon har i seg selv en lang historie, og det er århundrelange tradisjoner som skal brytes og endres dersom man ville måtte gjøre noe mer enn mindre endringer. Når den norske grunnloven feirer sitt 200-årsjubileum 17. mai 2014, har nemlig våpenprodusentene på Kongsberg allerede tjuvstartet feiringen. Og selve grunnleggelsen av «det nye Norge» etter dansketiden var da også preget av å lage våpen for å tjene penger:

– Argumentet og logikken om sysselsetting har gått igjen gjennom hele historien. I begynnelsen var det sysselsetting og industrien som var i fokus. Det samme ser vi i dag, forteller historiker Christine Myrvang.

Hun skriver nå den offisielle historien til Kongsberg Våpenfabrikk, som skal gis ut av Pax Forlag i forbindelse med 200-årsjubileet. Myrvang er ansvarlig for første bind av verket som handler om perioden 1814 – 1945.

Fra sølv til våpen

Krig og forsvar skulle bli hovedinntektskilden for Kongsberg allerede før Norge gikk ut av unionen med Danmark. Nød, fattigdom og arbeidsledighet preget den tidligere sølvgruvebyen på begynnelsen av 1800-tallet. Sølvverket klarte ikke holde produksjonen og lønnsomheten oppe.

Napoleonskrigene hadde svekket kongeriket Danmark-Norge både politisk og økonomisk. En bybrann i 1810 hadde lagt store deler av byen i ruiner. Men opp fra asken steg en nyskapning: Våpenfabrikken. Den ble et av svarene på sysselsettingkrisen.

Kongsberg Våpenfabrikk ble grunnlagt 20. mars 1814. Kongsberg het opprinnelig Konningsberg og var lenge Norges nest største by, etter Bergen. Buskerud-byen var grunnlagt av den danske kongen Christian Kvart i 1624 og var, på grunn av bruken av tysk gruveekspertise, lenge et lite stykke Tyskland midt i Norge. Lenge gikk gudstjenestene i «Kongens by» bare på tysk.

Sølvet fra Kongsberg var viktig tilskudd i den dansk-norske statskassen og finansierte flere kriger. Før Kristiania fikk Norges første universitet, var Kongsberg en av de aktuelle kandidatene. Der hadde man allerede en godt utviklet utdanningsinstitusjon tilknyttet bergverksdriften.

– I begynnelsen var det smått med produksjon. Det tok lang tid før en effektiv våpenproduksjon kom på beina, forteller historiker Myrvang.

Faksimile: Ny Tid 02.12 cover.

Myrvang forteller at det i begynnelsen først og fremst var industrielle hensyn bak etableringen. Utover 1800-tallet ble det imidlertid en økt politisk bevissthet i Norge rundt at en nasjon må ha sin egen våpenfabrikk. I 1824 blir produksjonen underlagt den statlige militærvesenet.

Eksportsuksess

I 1887 tar korpsbøssemaker Erik Jørgensen (1848-1896) og oberst Ole Herman Krag (1837-1916) patent på Krag-Jørgensen-riflen. Geværet blir populært. Spesielt i USA og Danmark, som startet å produsere egne Krag-Jørgensen-rifler til sine armeer.

Amerikanske styrker benytter seg av den norske teknologieksporten blant annet i den spansk-amerikanske krigen (1898), Bokseropprøret (1898-1901) og den filippinsk-amerikanske krigen (1899-1902). Noen få Krag-Jørgensen rifler ble også brukt av amerikanerne i kampen mot Apache-indianerne i beskyttelsen av Yellowstone nasjonalpark. Noen rifler var også sendt til boerne i Sør-Afrika under boerkrigen (1899-1902).

Suksessoppfinnelsen til Krag og Jørgensen markerer med dette begynnelsen på norsk våpeneksport og norsk våpenteknologi inntreden i den internasjonale krigsindustrien.

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 44. november 02.12. 2011. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL