Bak spakene for USA

Det norske folk ønsker ingen opptrapping av Norges offensive operasjoner.
Det ser ikke ut til å gjøre inntrykk på politikerne på Stortinget.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tiden da Norge kunne anse seg selv som en freds- og meglernasjon, er definitivt forbi. Til det har norske styrker løsnet for mange skudd, ødelagt for mange hus og tatt for mange liv. Nå kjemper norske soldater på amerikanernes side i en krig som hver dag bringer Afghanistan et skritt nærmere fullstendig kaos. De hemmelige kravene til de nye jagerflyene viser at det framtidige forsvaret som vi nå bygger, skal være en angrepshær. Vi er på vei mot en hær skreddersydd for bombetokt i fremmede land, men ute av stand til å forsvare Norge. Det kan fort ende med styrt.

I forrige uke la Aftenposten fram et hittil ukjent brev sendt fra Luftforsvaret til jagerflyprodusentene i oktober i fjor. I brevet framgår det at de primære oppgavene til Norges nye jagerfly vil være å ødelegge ulike bakkemål, både bevegelige og stillestående, i tillegg til offensiv luftkamp. Dette er nye takter i forsvarspolitikken. Nettopp derfor er det svært besynderlig at dette ikke har vært noen offentlig sak før nå. Her snakker vi om Norgeshistoriens største enkeltinvestering. 70-104 milliarder kroner er ganske mye penger. Er det for mye å forlange at vi da får kjennskap til hva det er vi investerer i?

Ifølge forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er formålet med jagerflyene først og fremst at overvåkinga av nordområdene skal trappes opp, og at Norge skal fortsette å bidra til internasjonale oppdrag. De norske bidragene i internasjonale oppdrag har så langt betydd å sende elitesoldater og jagerfly til Afghanistan både for såkalte humanitære bidrag, men også oppdrag som vanskelig kan karakteriseres som noe annet enn krigshandlinger. Det siste har imidlertid hele tiden blitt forsøkt dysset ned, og det uttalte målet med den militære bistanden har vært å opptre som en fredsbevarende styrke og bygge opp landet. Kravene som blir stilt fra Luftforsvaret i brevet, tilsier at det er snakk om mer offensive angrep enn det vi har sett hittil. Er dette en vedtatt ny linje for norsk forsvarspolitikk? Enda viktigere, er dette en omlegging som har noe som helst forankring i folket?

Det er ingen overdrivelse å påstå at det norske folk ikke ønsker noen opptrapping av Norges offensive operasjoner. I 2003 var det liten tvil om hva nordmenn flest mente om krigen i Irak. Over 100.000 antikrigsaktivister viste 15.mars 2003 sin motstand mot at Norge skulle bidra med styrker til den amerikanske invasjonen av Irak. I dag er det flertall for å trekke norske styrker ut av Afghanistan. Dette til tross for at stortingspolitikere konsekvent nekter å ta ordet krig i sin munn når de snakker om situasjonen i landet. Flertallet av den norske befolkningen vil hente soldatene hjem fra Afghanistan, men krigsmotstanden er ikke en gang representert på Stortinget.

Er det noe med lufta i stortingsgangene som gjør politikerne mer triggerhappy enn resten av befolkningen? Det virker som om norske toppolitikere er skjønt enige om at folkemeninga ikke skal ha en døyt å si for utforminga av norske utenriks- og forsvarspolitikk. For i dag er det verken hensynet til Norges egen sikkerhet eller FNs behov for lett infanteri med blå bereter som ligger til grunn. Tvert imot blir det stadig tydeligere at det i første rekke er USAs behov for tungt væpna styrker til bruk hvor som helst i verden som styrer de viktigste avgjørelsene i norsk forsvarspolitikk.

Det sier seg selv at med USA bak spakene vil det være svært vanskelig å nå de gamle høydene som fredsnasjon. Avdøde Georg Johannesen sa under Kosovokrigen at Kristin Halvorsen var flyvertinne på NATOs fly over Jugoslavia. Nå ser det ut til at den rødgrønne regjeringa ikke vil nøye seg med å servere drinker på neste bombetokt, men sjøl vil sitte i cockpiten og trykke på avfyringsknappen.

---
DEL