Bak Putins kulisser

Det er avgjørende for Putin-regimet at flere følger Nistads oppfordring i forrige Ny Tid – at folk begir seg til det forjettede land for å la seg blende og forføre. Men bak kulissene ser ting annerledes ut.

Begrepet «Potemkins kulisser» stammer fra den russiske tsarina Katarinas inspeksjonsreise til det nyerobrede Krim i 1778. Førsteelsker og fyrste Gregorij Potemkin lot ifølge myten reise kulisser av velstående landsbyer for å gi erobreren det rette inntrykk, og dekke over en virkelighet av korrupsjon, undertrykking og nød.

Historien gjentar seg i februarnummeret av Ny Tid, med Bjørn Nistad i rollen som kulissemaker («Krim er russisk») og forretningsparet Hendrik og Mette Rosenlund som tilreisende erobrere («Sju dager på Krim»).

Putins kulisse, som Nistad fremmer, er at «nesten alle på Krim, inkludert krimtatarene, støtter gjenforeningen med Russland, og at folk ser lyst på fremtiden». Nistad oppfordrer norske politikere og vanlige borgere til å reise til det okkuperte Krim for ved selvsyn å bivåne kulissen. Paret Rosenlund har allerede tatt oppfordringen, og rapporterer begeistret fra en ukes reise på Krim høsten 2016.

Nistads akademiske tittel og bokutgivelser skal borge for at han er en objektiv observatør av Putins Russland. I virkeligheten er han en partisk spiller på vegne av Putin-regimet. Han nevner ikke at slike reiser til Krim i seg selv innebærer å krenke ukrainsk suverenitet og bli delaktig i en folkerettstridig okkupasjon. I kjent stil gjengir Nistad samtaler med et nøysomt knippe tilhengere av den russiske okkupasjonen under et besøk høsten 2015, mens han fortier den prinsipielle og sterke motstanden mot okkupasjonen.

Quisling. Nistad intervjuer «den krimtatarske menneskerettighetsaktivisten» Vasvi Abduraimov, som  støtter det russiske overherredømmet. Abduraimov leder det prorussiske partiet Milli Firqa – Det nasjonale partiet. Milli Firqa er beryktet som prorussisk underbruk, og pretenderer på plassen til den krimtatarske folkeforsamlingen Kurultajen og dens regjering Meilzen, som ble forbudt etter den russiske ekstremismelovgivningen i april 2016. Med sine medieutspill mot de legitime krimtatarske lederne i tråd med russisk propaganda hjelper Abduraimov okkupasjonsregimet med å gi forfølgelsen av krimtatarske og proukrainske aktivister et skinn av legitimitet. I et krimtatarsk perspektiv er det naturlig å sammenlikne Milli Firqa med vårt eget NS under den tyske okkupasjonen, og betrakte Abduraimov som en Quisling.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

2 kommentarer

  1. Disse nylige Amnesty-rapportene kunne jeg også godt ha nevnt, om den stadig mer kritiske rettighetssituasjonen på halvøya. Nå som okkupasjonsmyndigheten har begynt å arrestere og straffe de som kommer for å støtte de som blir utsatt for husransakelse og arrestasjon, så kommer det mindre slik dokumentasjon ut. Det betyr altså ikke at det skjer i mindre omfang, men at dikaturet strammer grepet – bak Putins kulisser:
    https://www.amnesty.org/en/documents/eur50/5886/2017/en/?utm_source=facebook&utm_medium=article&utm_term&utm_campaign=social
    https://www.amnesty.org/en/documents/eur50/5330/2016/en/

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.