Bajaser og tusseladder

Er dagens menn modne for seriøse forhold og barn? Det er det implisitte spørsmålet i Tatt av kvinnen og Knocked Up.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[film] Hvem vil dere helst starte familie med, damer? En arbeidsløs bajas med sans for jazztobakk, eller en servil tusseladd som er lett å overkjøre? Kort sagt; går du for Ben i Knocked Up eller den navnløse mannen med svømmebrillene i Tatt av kvinnen?

Sistnevnte begynner med at en fornøyd og avbalansert Trond Fausa Aurvåg sitter i enslig majestet og nyter sin Grandiosa. På t-skjorta hans står det «Harmony». Men det varer ikke lenge. Plutselig hører vi lyden av en dør og trampende kvinneføtter. Hun – Marianne – er der igjen. Og hun har planer om å gjøre Deg og Meg til et Vi.

Enkelte menn er tusseladder. Og vår mann i filmatiseringen av Erlend Loes Tatt av kvinnen er sågar en tusseladd av den tafatte typen. Eller? Kanskje bunner viljeløsheten hans snarere i at han konstant ser seg selv utenfra? At han hele tiden ser seg nødt til å revurdere sine egne motiver? Uansett, denne vankelmodigheten er ingen match for Marianne.

Hun rykker inn i striden med detaljerte planer, argumenter som støtter planene og et imponerende utvalg av strategier for å få igjennom sin vilje. It’s hard to be a tusseladd.

Smart og leken

Petter Næss har vært vår mest produktive filmregissør de siste årene. Og som regissør er han virkelig begynt å bli varm i trøya. Tidligere, ikke minst i publikumsfavoritten Elling, kunne regigrepene til Næss fortone seg noe trygge og temperaturløse. Men han har fått selvtillit i takt med erfaringen.

Og i Tatt av kvinnen møter vi en Petter Næss som både er stilbevisst, leken, eksperimentglad og fokusert i sine regivalg. Denne filmen er full av overraskende, smarte og interessante grep. Uten at det noen gang blir poserende, jålete eller overdrevent selvbevisst.

Det er imidlertid et trekk ved skuespillet som vil kunne irritere enkelte publikummere. Dialogen er kunstlet. Den er litterær. Men undertegnede synes ikke dette er noe stort problem – av to grunner: For det første er hele filmen holdt i en tone som understøtter den litterære formen. Vi har en stadig tilstedeværende fortellerstemme som er med på å drive handlingen forover. Og de mange lekne regigrepene understreker det kunstferdige ved filmen.

Dessuten tilfører den litterære tonen mange av – om ikke alle – replikkvekslingene en særegen komisk snert. På sitt beste tangerer de – på sin helt egne måte selvfølgelig – effekten man kan finne i replikkvekslingene i Hal Hartleys filmer.

Tatt av kvinnen en meget vellykket film. Det er en film som vet hva den vil, og hvordan den skal få det til. I så måte likner den definitivt mer på Marianne enn på hovedpersonen.

Permanent forlenget barndom

Tendensen til at menn blir gitt rollen som den umodne i et forhold er et av tidens tydeligste tegn. Den er velkjent og godt representert i et vell av filmer og tv-serier. For å sitere den amerikanske standupkomikeren Bill Maher: «De eneste smarte mennene på tv i dag er Frasier og broren hans. Og de er jo like homofile som underbuksene til Little Richard!»

Homsene klarer seg finfint. Selv de som ifølge Maher ennå har til gode å komme ut av skapet. Men heterofile menn er som barn. Slik lyder altså budskapet i dagens komedier. Fra Big Daddy med Adam Sandler via komiseriene Alle elsker Raymond til Kongen av Queens til kroneksempelet: Homer Simpson.

Riktignok er kvinnene representert ved Bridget Jones og hennes danske søster i ånden, Nynne. Og de frustrerte fruene har ikke alltid helt kontroll de heller. Men få av disse er barnslige på den måten menn er. Mange av dagens menn på film og tv befinner seg i en permanent tilstand av forlenget barndom. Damene vi ler av er snarere nevrotiske – på en umiskjennelig voksen måte.

At selv vellykkete kvinner kan begå tabber er imidlertid Allison i Knocked Up et eksempel på. Men det dreier seg om et engangstilfelle. Hun gjør egentlig alt riktig – hele tiden. Hun er på vei karrieremessig. Etter en fuktig natt på byen – med påfølgende dårlig planlagt sex – er hun imidlertid snart på vei i en litt annen betydningen også.

Modningsprosess

Skåret i den eventuelle gleden er at barnefaren er en umoden døgenikt ved navn Ben. For Allison er ikke abort aktuelt, men hun er heller ikke oppsatt på å ha all verden med Ben å gjøre. Han derimot, er åpen for å ta sin del av pliktene. Men hva er den garantien verdt når den kommer fra en bajas?

Knocked Up er ikke like helstøpt og elegant som Tatt av kvinnen. Den er heller ikke like morsom. Samtidig har vi å gjøre med en brukbar romantisk komedie, som utmerker seg positivt i minst ett viktig henseende. Filmen er befolket med rollefigurer som er mer flerdimensjonale enn man er vant med i denne sjangeren. Den skrur ikke på autopiloten og sikter seg inn på et forutsigbart cruise i farvannet mellom De vi liker og De vi ikke liker. Dette er en romantisk komedie hvor mennesker får lov til å være menneskelige, og hvor parforhold ikke på liv og død skal idylliseres. Hele underteksten i filmen handler om dette. Dette kommer særlig til syne i rollen til Leslie Mann, som spiller Bens status- og kontrollbesatte svigerinne Debbie. Vi ender opp med å få sympati for henne. I Knocked Up får figurene i uventet grad lov å vokse seg ut av sjablongene.

Et av de sentrale kravene til rollefigurene i klassisk dramaturgi er nettopp personlig utvikling, og av den grunn får både tusseladden i Tatt av kvinnen og bajasen i Knocked Up et bedre grep om tingene etter hvert. Begge modnes av sitt møte med Kvinnen. Og det er jo en ganske oppløftende tanke. I alle fall sett fra et mannlig perspektiv.

---
DEL