Åpnehet om økonomi
Pixabay

Bærekraftig gjeld og finansiell åpenhet

ANSVARLIGE LÅN: Vedtatte prinsipper om åpenhet om gjeld er et skritt i riktig retning for bærekraftige og lovlige utlån til sårbare lavinntektsland. Norge bør gå foran som en ansvarlig långiver og investor.

Gro Skaaren-Fystro
Skaaren-Fystro er spesialrådgiver i Transparency International Norge.
Email: skaaren@transparency.no
Publisert: 01.12.2019

I sommer støttet G20 et initiativ fra Institute of International Finance (IIF) om frivillige prinsipper for åpenhet om gjeld: «Voluntary Principles for Debt Transparency». Både hovedorganisasjonen for finansnæringen her til lands, Finans Norge, og DNB er medlem av IIF sammen med 450 andre institusjoner globalt.

Prinsippene har foreløpig fått liten medieoppmerksomhet. Det skyldes kanskje at prinsippene er frivillige, og at det ikke er bestemt hvem som kan følge opp og etablere et system for hvordan de skal iverksettes. Det mest nærliggende ville være at Verdensbanken eller Det internasjonale pengefondet får oppdraget.

Gjeldskrisen i Mosambik har blitt mye omtalt i Norge Fordi Statens Pensjonsfond utland (SPU) er nest største investor i Credit Suisse, som er en av bankene som står bak de
ulovlige lånene til Mosambik.

Selv om mye arbeid gjenstår og det er stor usikkerhet om etterlevelsen av denne frivillige åpenheten, er de vedtatte prinsippene et skritt i riktig retning for mer bærekraftige private utlån til sårbare lavinntektsland.

Åpenheten vil kunne bidra til å forhindre ufornuftige og ulovlige lån, og prinsippene er ment å supplere G20 og utviklingsbankenes eksisterende verktøy og retningslinjer for å minske gjeldssårbarhet.

Innføringen av prinsippene vil blant annet innebære en form for offentlig register med informasjon om verdien på lånet, forankringen i lovverk og nedbetalingsplan. Et slikt register kan være til nytte for både långiver og låntaker og for det sivile samfunn, og forhåpentlig kunne bidra til mer bærekraftige lån.

Ny Tid i julegave

Gjeldskrise

Finansiell åpenhet er tett knyttet til bærekraftig utvikling, og åpenhet er blitt et gjennomgangstema for sivilsamfunnets krav til finansieringen av FNs bærekraftsmål. Ansvarlige utlån er viktig i denne sammenhengen fordi mange land er avhengige av lån for å kunne møte sine forpliktelser.

Utviklingslandenes gjeldsbyrde har økt de siste årene, og mange land er på vei inn i nye gjeldskriser. Mosambik er et eksempel, der ble nærmere to milliarder dollar ble lånt i perioden i 2013–2014. Konsekvensene har vært katastrofale, med dyp gjeldskrise og økende fattigdom i landet.

Mosambikiske myndigheter var låntaker, og lånene ble tatt opp i hemmelighet uten parlamentets godkjenning. Lånene er dermed ulovlige. Også långiver har et ansvar for at lånet er forankret hos låntaker og for at det ikke holdes skjult. Bankene forsømte dette ansvaret.

Gjeldskrisen i Mosambik har blitt mye omtalt i Norge fordi Statens Pensjonsfond utland (SPU) er nest største investor i Credit Suisse, som er en av bankene som står bak de ulovlige lånene til Mosambik.

Norge og SPU bør gå foran med et godt eksempel både som ansvarlig långiver og ved å la være å investere i selskaper som ikke tar ansvar. De etiske retningslinjene til SPU er for tiden under revisjon, og i det ligger det en mulighet til å stramme opp i kravene til åpenhet hos de selskapene det investeres i. «Voluntary Principles for Debt Transparency» kan bidra til dette.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.