Bærekraftig gjeld og finansiell åpenhet

ANSVARLIGE LÅN: Vedtatte prinsipper om åpenhet om gjeld er et skritt i riktig retning for bærekraftige og lovlige utlån til sårbare lavinntektsland. Norge bør gå foran som en ansvarlig långiver og investor.

(Translated from Norwegian by Google Gtranslate)

I sommer støttet G20 et initiativ fra Institute of International Finance (IIF) om frivillige prinsipper for åpenhet om gjeld: «Voluntary Principles for Debt Transparency». Både hovedorganisasjonen for finansnæringen her til lands, Finans Norge, og DNB er medlem av IIF sammen med 450 andre institusjoner globalt.

Prinsippene har foreløpig fått liten medieoppmerksomhet. Det skyldes kanskje at prinsippene er frivillige, og at det ikke er bestemt hvem som kan følge opp og etablere et system for hvordan de skal iverksettes. Det mest nærliggende ville være at Verdensbanken eller Det internasjonale pengefondet får oppdraget.

Gjeldskrisen i Mosambik har blitt mye omtalt i Norge Fordi Statens Pensjonsfond utland (SPU) er nest største investor i Credit Suisse, som er en av bankene som står bak de
ulovlige lånene til Mosambik.

Selv om mye arbeid gjenstår og det er stor usikkerhet om etterlevelsen av denne frivillige åpenheten, er de vedtatte prinsippene et skritt i riktig retning for mer bærekraftige private utlån til sårbare lavinntektsland.

Åpenheten vil kunne bidra til å forhindre ufornuftige og ulovlige lån, og prinsippene er ment å supplere G20 og utviklingsbankenes eksisterende verktøy og retningslinjer for å minske gjeldssårbarhet.

- annonse -

Innføringen av prinsippene vil blant annet innebære en form for offentlig register med informasjon om verdien på lånet, forankringen i lovverk og nedbetalingsplan. Et slikt register kan være til nytte for både långiver og låntaker og for det sivile samfunn, og forhåpentlig kunne bidra til mer bærekraftige lån.

Gjeldskrise

Finansiell åpenhet er tett knyttet til bærekraftig utvikling, og åpenhet er blitt et gjennomgangstema for sivilsamfunnets krav til finansieringen av FNs bærekraftsmål. Ansvarlige utlån er viktig i denne sammenhengen fordi mange land er avhengige av lån for å kunne møte sine forpliktelser.

Utviklingslandenes gjeldsbyrde har økt de siste årene, og mange land er på vei inn i nye gjeldskriser. Mosambik er et eksempel, der ble nærmere to milliarder dollar ble lånt i perioden i 2013–2014. Konsekvensene har vært katastrofale, med dyp gjeldskrise og økende fattigdom i landet.

Mosambikiske myndigheter var låntaker, og lånene ble tatt opp i hemmelighet uten parlamentets godkjenning. Lånene er dermed ulovlige. Også långiver har et ansvar for at lånet er forankret hos låntaker og for at det ikke holdes skjult. Bankene forsømte dette ansvaret.

Gjeldskrisen i Mosambik har blitt mye omtalt i Norge fordi Statens Pensjonsfond utland (SPU) er nest største investor i Credit Suisse, som er en av bankene som står bak de ulovlige lånene til Mosambik.

Norge og SPU bør gå foran med et godt eksempel både som ansvarlig långiver og ved å la være å investere i selskaper som ikke tar ansvar. De etiske retningslinjene til SPU er for tiden under revisjon, og i det ligger det en mulighet til å stramme opp i kravene til åpenhet hos de selskapene det investeres i. «Voluntary Principles for Debt Transparency» kan bidra til dette.

Gro Skaaren-Fystro
Skaaren-Fystro er spesialrådgiver i Transparency International Norge.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

En landbrugsklynge – et topmoderne industrielt kompleks

MAD: Problemet er adgangen til mad. Alle skal spise for at leve. Skal vi spise, må vi købe. For at købe, må vi arbejde. Vi spiser, fordøjer, og skider.

Dydens diktatur

KINA: Kinas kommunistparti praler i dag med, at det er i stand til at genkende enhver af landets 1.4 milliarder borgere inden for få sekunder. Europa må finde alternativer til den stigende polarisering mellem Kina og USA – mellem et statsligt overvågende diktatur og den liberalistiske individualismes hensynsløse selvudlevelse. Måske en form for anarkistisk samfundsorden?

Protest kan koste deg livet

HONDURAS: Nina Lakhanis farlige søken etter sannheten bak drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres ender opp i flere spørsmål enn svar.

Det kulturelle bindemiddelet

ROMAN: DeLillo iscenesetter en slags allmenn, paranoid tilstand, en mistenksomhet som har global rekkevidde.

Kreativ ødeleggelse

SØPPEL: Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Selv om vi sorterer søppel, er vi ikke i nærheten av steder i Japan, som kan resirkulere i 34 ulike kategorier. Der er målet at kommunene ikke sitter igjen med noe avfall – og uten søppelbiler!

Kontrollsamfunnet og det uregjerlige

SENMODERNE: Mennesker i dag får mer og mer kontroll over omgivelsene – men mister kontakt med verden. Hvor går grensen for målinger, kvalitetssikringer, kvantifiseringer og byråkratiske rutiner?