Både Che Guevara og mor

Filmfestivalen HRHW: Sean McAllisters nye dokumentarfilm er en sterk kjærlighetshistorie, som tegner et bilde av de siste års dramatiske utvikling i Syria.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

A Syrian Love Story
Regissør og fotograf: Sean McAllister

A Syrian Love Story begynner med opptak fra Syria i 2009, da den britiske dokumentarfilmskaperen Sean McAllister deltok på en smøretur for journalister som skulle bli vist landet som det neste store turistmålet. McAllister var på sin side ute etter å filme noe mer gritty i betydningen ekte, som han sier i filmen – vel vitende om at han besøkte et land med mange politiske fanger.
I den palestinske frihetskjemperen Amer fant filmskaperen en person som hadde opplevd å sitte i et syrisk fengsel, hvor han dessuten hadde møtt sin kone, den syriske revolusjonsforkjemperen Raghda, 15 år tidligere. Når McAllister møter Amer, er han alene med barna deres, etter at Raghda på ny var blitt fengslet, denne gang for å ha skrevet en regjeringskritisk bok.
McAllister følger så dette paret gjennom fem år for denne dokumentaren, og med dét har han kommet svært tett på en historie som tar mange meget dramatiske vendinger. A Syrian Love Story hadde verdenspremiere på dokumentarfilmfestivalen i Sheffield i fjor, der den velfortjent vant prisen for beste film i hovedkonkurransen.

Gjenforening. Tidlig i filmen setter Amer i gang protestaksjoner mot konas fengsling, og med internasjonalt press på de syriske myndighetene blir hun etter hvert satt fri. Men det går ikke lang tid fra den lykkelige gjenforeningen med familien, til det blir tydelig at Raghda er sterkt preget av traumatiske opplevelser fra fengselsoppholdet.
18 måneder etter at filmskaperen først ble invitert til Syria, kommer så den arabiske våren til landet. Dette setter naturligvis et sterkt preg på dokumentaren, og det er heller ikke første gang McAllister har funnet seg selv i midten av disse begivenhetene.
I sin forrige film The Reluctant Revolutionary (2012) portretterte han en turistguide i Jemen, og skildret med dette opptøyene fra de oppsto i landet – som har vært langt mindre i nyhetsbildet enn eksempelvis Syria. Opprinnelig er McAllisters hovedperson Kais en pragmatisk orientert motstander av revolusjonen, på grunn av konsekvensene den vil få for næringen hans. Underveis får han imidlertid stadig mer sympati for opprørerne, etter hvert som han bevitner den brutale behandlingen de får av myndighetene.
I The Reluctant Revolutionary ble McAllister med sitt kamera også vitne til denne ekstreme voldsutøvelsen, ikke uten å utsette seg selv for en viss fare.

Filmskaperen fengslet. Også i Syria skal han bli direkte involvert i de dramatiske begivenhetene, og i tillegg selv få kjenne Assad-regimets maktutøvelse på kroppen. Underveis i A Syrian Love Story blir nemlig McAllister selv arrestert, hvorpå han sitter fem dager i et syrisk fengsel. Myndighetene legger dessuten beslag på kameraet hans, som inneholder filmopptak som vil sette Amer og Raghda i fare. Familien ser seg derfor nødt til å flykte til Libanon.
Amer ønsker at de deretter skal søke om asyl i Europa, noe han som palestiner er avhengig av Raghdas status som syrisk opposisjonell for å gjøre. Men hun sliter på sin side med å måtte forlate et Syria som står ovenfor radikale omveltninger, som hun selv har har vært en profilert forkjemper for.

Kjærlighetshistorie. Som tittelen tilsier er A Syrian Love Story en kjærlighetshistorie, men samtidig en fortelling om Syria – og da spesielt de siste årenes utvikling i landet. Og om filmen – gjennom særlig Raghda med sin tro på endring – er en slags kjærlighetserklæring til Syria, uttrykker den noen ganske andre følelser for landets styresmakter. Ikke minst gjør det inntrykk å bevitne barnas hat mot president Bashar al-Assad, som i lengre perioder har frarøvet dem deres mor.
I tillegg gir filmen en svært aktuell beskrivelse av tilværelsen som flyktning, først i Libanon og deretter Paris, når familien etter en tid kommer seg til Europa.

Underveis i A Syrian Love Story blir filmskaperen selv arrestert, hvorpå han sitter fem dager i et syrisk fengsel.

Skiftende maktbalanse. Som en slags parallell til at det stadig går dårligere med Syria i løpet av filmen, møter også Amer og Raghda store utfordringer seg imellom. McAllisters film kan til dels ses som en studie av et parforholds skiftende maktbalanse, i dette tilfellet knyttet til Raghdas posisjon som en kjent revolusjonær skikkelse. Når hun ikke lenger kan bidra til motstandsbevegelsen, føler hun at hun mister en sentral del av sin identitet. Om dette sier Amer at hun ikke kan være både Che Guevara og mor – uten at han selv er fullstendig trofast mot familien på alle vis. Men det er ikke derved sagt at filmen slutter fullstendig uten håp, i hvert fall ikke for filmens hovedpersoner. For Syrias del er det jo fortsatt vanskelig å være altfor optimistisk.
Med sitt intime portrett av mennesker fra et land med betydelige konflikter, hvor også filmskaperen selv spiller en rolle i de dramatiske begivenhetene, bærer A Syrian Love Story Sean McAllisters tydelige signatur. Denne gang har det resultert i en film med en aktualitet som langt overgikk hva han kunne ane ved prosjektets begynnelse. Og som så avgjort er ekte og «gritty» nok, og trolig veldig langt unna hva vertskapet for hans opprinnelige Syria-besøk hadde håpet på.

A Syrian Love Story vises onsdag 17. og søndag 21 februar. under filmfestivalen Human Rights Human Wrongs.
Filmen er også kjøpt inn for visning på NRK
.

---
DEL