B-gjengens smarteste

Når Bondevik skisserer sitt eget ettermæle, bør andre ta til motmæle.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[3. november 2006] I oktober ble mer enn 100 amerikanere drept i Irak. Konflikten er fastlåst og anslagene over antall drepte sivile irakere siden invasjonen spenner fra 45 til 50.000. I USA kan debatten rundt Irak bli utslagsgivende i tirsdagens kongressvalg. Tony Blair slapp unna med skrekken, da det denne uka ble klart at krigen likevel ikke blir gjenstand for en offisiell granskning. De danske soldatene skal flytte base i Irak, og danske politiske kommentatorer og partier ønsker å benytte muligheten til å sende soldatene hjem. Opinionen er endret, oppdraget i Irak er offisielt erklært mislykket.

Denne uka har Bondeviks memoarer gitt den tidligere statsministeren ettermæle som mannen som sørget for at ikke Norge deltok i invasjonen av Irak. I boka «Et liv i spenning» beskriver han et indre liv i regjeringen der han selv var prinsippfast og fredselskende, mens andre helst ville at Norge skulle bidra. Bondevik skriver at han selv så en krig i Irak som stadig mer meningsløs og undret seg over Tony Blairs Bush-vennlige linje i spørsmålet.

I virkeligheten var Bondevik den statsministeren som de 60.000 demonstrantene på Youngstorget 15. februar 2003 kalte del av «B-gjengen»; Bush, Blair og Bondevik. Bondevik sørget for at Norge deltok så mye som mulig, uten å ta den tunge politiske kampen som det ville vært å gå tjenestevei om Stortinget med avgjørelsen. Bondeviks regjering sørget for å låne bort fire avanserte radarer til de britiske styrkene ved invasjonen av Basra. Radarene lokaliserte 1500 irakiske bombemål, så effektivt at den britiske forsvarsministeren sendte takkebrev i løpet av krigens første dager. Regjeringen lånte ut avansert utstyr for elektronisk krigføring som vi visste skulle brukes i angrepet og lot 100 mann fra Sjøforsvaret, halvparten vernepliktige, eskortere den amerikanske krigsmaskinen gjennom Gibraltarstredet. I tillegg bidro Norge med betydelige mengder våpen.

Da journalist Erling Borgen brakte disse opplysningene ut til det norske folk, lovet Sosialistisk Venstrepartis Ågot Valle å kreve full granskning av hva den forrige regjeringen foretok seg under Irak-krigen. Nå er tida kommet for å vise at hun mente alvor. Bondevik fortjener ingen fredspris, men en granskning.

---
DEL

Legg igjen et svar