B-gjengens smarteste

Når Bondevik skisserer sitt eget ettermæle, bør andre ta til motmæle.

Ny Tid
[3. november 2006] I oktober ble mer enn 100 amerikanere drept i Irak. Konflikten er fastlåst og anslagene over antall drepte sivile irakere siden invasjonen spenner fra 45 til 50.000. I USA kan debatten rundt Irak bli utslagsgivende i tirsdagens kongressvalg. Tony Blair slapp unna med skrekken, da det denne uka ble klart at krigen likevel ikke blir gjenstand for en offisiell granskning. De danske soldatene skal flytte base i Irak, og danske politiske kommentatorer og partier ønsker å benytte muligheten til å sende soldatene hjem. Opinionen er endret, oppdraget i Irak er offisielt erklært mislykket.

Denne uka har Bondeviks memoarer gitt den tidligere statsministeren ettermæle som mannen som sørget for at ikke Norge deltok i invasjonen av Irak. I boka «Et liv i spenning» beskriver han et indre liv i regjeringen der han selv var prinsippfast og fredselskende, mens andre helst ville at Norge skulle bidra. Bondevik skriver at han selv så en krig i Irak som stadig mer meningsløs og undret seg over Tony Blairs Bush-vennlige linje i spørsmålet.

I virkeligheten var Bondevik den statsministeren som de 60.000 demonstrantene på Youngstorget 15. februar 2003 kalte del av «B-gjengen»; Bush, Blair og Bondevik. Bondevik sørget for at Norge deltok så mye som mulig, uten å ta den tunge politiske kampen som det ville vært å gå tjenestevei om Stortinget med avgjørelsen. Bondeviks regjering sørget for å låne bort fire avanserte radarer til de britiske styrkene ved invasjonen av Basra. Radarene lokaliserte 1500 irakiske bombemål, så effektivt at den britiske forsvarsministeren sendte takkebrev i løpet av krigens første dager. Regjeringen lånte ut avansert utstyr for elektronisk krigføring som vi visste skulle brukes i angrepet og lot 100 mann fra Sjøforsvaret, halvparten vernepliktige, eskortere den amerikanske krigsmaskinen gjennom Gibraltarstredet. I tillegg bidro Norge med betydelige mengder våpen.

Da journalist Erling Borgen brakte disse opplysningene ut til det norske folk, lovet Sosialistisk Venstrepartis Ågot Valle å kreve full granskning av hva den forrige regjeringen foretok seg under Irak-krigen. Nå er tida kommet for å vise at hun mente alvor. Bondevik fortjener ingen fredspris, men en granskning.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.