Avviser kamp om SVs sjel

Til tross for at protestene fra profilerte SV-ere mot egen regjering skaper splid i egne rekker, avviser tillitsvalgte på grunnplanet at det foregår en kamp om SVs sjel.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En måned etter at SV for første gang i historien inntok regjeringskontorene har det ikke manglet på saker som har fått det til å blåse hardt på toppene for partiets statsråder og politiske ledelse.

Og det er ikke bare politiske motstandere eller grupperinger utenfor SV som har sørget for vindkastene. For det er ikke minst profilerte SV-ere som har stått i bresjen for bitende kritikk mot sin egen regjering.

Aller tydeligst har dette kommet til utrykk da selv stortingsrepresentanter fra SV deltok i en demonstrasjon forrige uke utenfor Stortinget i protest mot regjeringens vedtak om å sende F16-fly til Afghanistan.

Men sikkerhetspolitikk har ikke vært det eneste som har skapt bølger innad i SV. Miljøsaken har også ført til bruduljer.

Først godkjente miljøvernminister Helen Bjørnøy boring i det omstridte oljefeltet Goliat i Barentshavet, og fått kjeft. Så skyldte hun på tidsnød og lot utbyggingen av Hattebergvassdraget gå sin gang. Og i denne uken nølte hun igjen slik at en rik skipsreder stakk av gårde med en stor bit av Hardangervidda. Også disse tingene fikk SV-ministeren pepper for fra sine egne.

Når så ny nestleder og partisekretær skal velges under partiets landsstyremøte om en uke, går diskusjonen i media først og fremst på hvilken fløy i SV de forskjellige kandidatene tilhører.

Så hva er det egentlig som skjer med SV etter at det har gått over fra opposisjon til posisjon? Er protestene mot egen regjering og tautrekkingen om lederkandidater tegn på at det foregår en intern kamp om SVs sjel?

– Drevet fram av media

Ny Tid har ringt 14 av 19 fylkesledere og andre tillitsvalgte i SV for å finne svaret. At porotestene til profilerte SV-ere foran Stortinget forrige uke skaper splid, er det ingen tvil om (se egen sak).

Men samtidlig sier nesten samtlige fylkesledere følgende om SVs sjel: Det foregår ingen kamp om den i partiet.

– Nei, det foregår ikke en maktkamp om SVs sjel, sier fylkesleder Kirsten Hasvoll i Nordland.

Som andre fylkesledere mener hun at det er media som feilaktig framstiller det slik.

– Nå framstiller media det som at vi er illojale bare vi sier noe annet enn det regjeringen har vedtatt. Men SV må fremme sin egen politikk selv om vi ikke får gjennomslag for alle sakene våre i regjeringen. Jeg ser ikke på det som en kamp om sjela, sier fylkesleder i Nord-Trøndelag, Arnfinn Monsen.

– «Oppstyret» er drevet fram av media. SVs åpne partikultur gjør at ulike ytringer synliggjøres. Det er viktig for partiet og ikke uttrykk for splittelse, sier fylkesleder Michael Bo Bergman i Vestfold.

Mange av fylkeslederne har heller ikke stor sans for inndelingen av SV i en venstrefløy og høyrefløy.

– Mange av oss, meg inkludert, regnes å tilhøre venstresiden på noen områder. Men på andre områder gjør vi ikke det. Det går mye mer på kryss og tvers enn det pressa mener, sier fylkesleder Erling Outzen i Møre og Romsdal.

– Jeg ser på det som selvmotsigende å snakke om en venstreside i et venstreorientert parti. Man må kunne være uenige uten å bli stempla som det ene eller det andre, sier fylkesleder i Telemark, Steinar A. Miland.

– Politiske overtoner

Når vi kommer inn på kandidater til nestleder og partisekretær viser det seg imidlertid at mange fylkesledere lar slike forhold spille inn på valget av kandidater.

Både Audun Lysbakken og Ingrid Fiskaa regnes som venstresidas kandidater. Men flere fylkeslag som har foreslått Ingrid Fiskaa som kandidat til vervet som partisekretær, er ikke lenger sikre på om de kommer til å stemme på henne.

– Vi foreslo Audun Lysbakken som ny nestleder og Ingrid Fiskaa som partisekretær, fordi SVs mannskap i regjeringen var litt for mye mainstream og på høyresiden i partiet. Men det var før debatten startet. Nå er det mer uvisst og åpent om vi stemmer for Fiskaa. En partisekretær må ikke bare ha politisk kompetanse, men også kompetanse på organisasjonsledelse, sier Aksel Hagen, fylkesleder i Oppland.

– Nestleder og partisekretær må avspeile bredden i partiet. Hvis vi velger Lysbakken kan vi ikke velge Fiskaa, mener Terje Myhre, fylkesleder i Aust-Agder.

– Hvis vi absolutt skal se på det på den måte, så vil det være en god balanse med Lysbakken som nestleder og Sigbjørn Molvik som partisekretær, slik vi foreslår, sier Miland i Telemark SV.

– Det er nok politiske overtoner når det gjelder hvem som skal velges, sier fylkesleder i Sør-Trøndelag, Ola Huke.

Andre vil imidlertid tone ned denne siden, slik fylkeslederen i Oslo gjør:

– At det er kamp om topposisjoner i SV skyldes at det er mange dyktige kandidater. Å mene at det er en kamp om SVs sjel er å dra det for langt, sier Hans Petter Aas.

– Foregår en kamp

Ny Tid har også snakket med medlemmer i SVs sentralstyre som ikke representerer fylkene. Kvinnepolitisk leder Oddrun Remvik ser det annerledes enn flertallet av fylkeslederne:

– Det er klart at det foregår en kamp om partiets sjel. SV må ligge godt til venstre for Arbeiderpartiet. Hvis ikke er det ingen vits med SV, sier hun.

Når det gjelder valget av partisekretær er det viktigste for henne at SV får en som kan bygge opp partiets organisasjon, slik at man klarer å takle kommende dilemmaer som F16-saken.

– Dessuten synes jeg ikke vi skal ta hensyn til argumentet om at vi må ha inn menn fordi det er for mange kvinner i landsstyret. Intensjonen med regelen om minst 40 prosent av hvert kjønn var at SV skulle sikre kvinnenes representasjon i partiet, sier Remvik.

Direktevalgt til landsstyret, Gro Merete Siri, svarer på sin side et både ja og nei til spørsmålet om det foregår en kamp om SVs sjel.

– Samtidig kan dette være en avsporing. Det er viktigere hvilke kvalifikasjoner en partisekretær har enn hvor langt til høyre eller venstre vedkommende befinner seg. Jeg synes det er litt provoserende når jeg hører at den og den er inne i Kristin Halvorsens varme, mens andre ikke er det, sier Siri.

Advarer SV-ledelsen

Ivar Johansen, bystyremedlem for SV i Oslo og aktiv i nettverket Nei til nye NATO, er som de fleste Ny Tid har snakket med positiv til det den rødgrønne regjeringen har fått til så langt.

– På kort tid har den fått til ganske mye, med en god retning på budsjettet. Men regjeringen har kommet skeivt ut i forhold til sikkerhetspolitikken, sier Johansen.

Han mener at protestene utenfor Stortinget i forrige uke illustrerer at SV ikke har satt opp gode nok systemer for å involvere et bredt spekter av partiet når det gjelder viktige spørsmål som å sende jagerfly til Afghanistan.

– Det må ikke bli slik at folk bare blir informert om hva som allerede har blitt vedtatt, mener Johansen, som selv deltok i demonstrasjonen utenfor Stortinget.

– Det kommer til å bli mange demonstrasjoner fra interessegrupper utenfor Stortinget. Vi kan ikke slutte å være en del av det utenomparlamentariske arbeidet fordi vi er med i regjeringen. Når fredsbevegelsen demonstrerer utenfor Stortinget skal vi ikke bare se på, vi skal være en del av den, sier Johansen.

Han advarer mot at regjeringens sikkerhetspolitikk kan bli et stort problem for SV.

– 60.000 mennesker deltok i demonstrasjonen mot Irak-krigen i Oslo i 2003. Dette var den største demonstrasjonen i Norge på mange, mange tiår. Det viser sprengkraften i dette. Hvis ikke disse menneskene føler at den nye regjeringen viderefører en politikk som er kritisk til USAs globale krigføring og Nato offensive strategi, kan det bli veldig farlig for SV, mener SV-politikeren.

---
DEL

Legg igjen et svar