Nytt håp for 450 barn

Nathan (7) og hundrevis av asylbarn kan få sakene sine behandlet på nytt av Utlendingsnemnda. Det er konsekvensen av stortingsmeldingen, opplyser UNE-direktør Terje Sjeggestad. Advokatforeningen står klar.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

(NB! 14.06.: Nettartikkelen er oppdatert og har korrigert Sjeggestad-sitat ifht papirutgave 15.06. Red. anm.)


Framlegg. – Barnefamilier med endelig avslag kan be oss i Utlendingsnemnda se på sakene deres igjen, med stortingsmeldingen som en ny del av grunnlaget for vurderingen.

Det skriver avtroppende UNE-direktør Terje Sjeggestad i et epostintervju med Ny Tid. Dermed rydder han opp i forvirringen som har rådet etter at Regjeringen la fram sin stortingsmelding «Barn på flukt» den 8. juni, ett år på overtid.

FAKSIMILE: Nathan (7) har stått i medienes søkelys som representant for 450 lengeværende asylbarn med endelig avslag. Nå åpner UNE-direktøren for ny behandling ved en omgjøringsbegjæring, etter den nye stortingsmeldingen. ILL: TV2.NO

Meldingen var ventet å skape klarere retningslinjer for framtiden til mer enn 4000 barn som i dag bor alene eller sammen med foreldrene sine på Norges asylmottak. Det var håp om en fordelaktig endring for norskfødte Nathan (7) fra Bergen, med foreldre fra Etiopia, og de 450 andre lengeværende asylbarna med endelig avslag fra UNE.

«Det er positivt at meldingen endelig kommer, men vi vet ikke helt om vi skal juble,» sa Natans far, Asfaw Eshete, til Bergens Tidende 9. juni. Familien bor ennå i Fana, i påvente av rettssaken som den 18. juni vil avgjøre familiens framtid. Torsdag ble det klart at familien får bli inntil saken er behandlet i rettsapparatet.

Etter at UNE-direktør Sjeggestad lørdag ble sitert på at UNE ikke er bundet av en stortingsmelding på samme måte som en egen lov, sank imidlertid håpet til meldingens effekt. Samtidig fikk Sjeggestad mye kritikk for uttalelsen. Med dagens skriftlige melding fra Sjeggestad til Ny Tid får Advokatforeningen blod på tann. Arild Humlen sitter i Rettsssikkerhetsutvalget og er advokat for Nathans familie. Han sier:

– Ja, det vil nå være klokt av de som har fått avslag, men som har rett på beskyttelse etter en korrekt praktisering av regelverket, å søke om omgjøring av vedtaket. Jeg håper vi nå kan slippe å gå om retten for utsettelse mens saken behandles på nytt etter at stortingsmeldingen kom, sier Humlen til Ny Tid.

– Mer vekt på barna

Dermed kan det bli nye muligheter for de 450 barna som nå lever på asylmottak med endelig avslag både fra UDI og UNE. For Sjeggestad påpeker at foreldrene kan sende inn omgjøringsbegjæringer til UNE, som når det foreligger nye opplysninger – slik som den nye stortingsmeldingen.

Den 15. august går han av etter 12 år som UNE-leder. Sjeggestad avviser imidlertid at han er blitt bare spesielt «godhjertet» nå på tampen av sin UNE-karriere.

– Vil UNE nå foreta en ny vurdering av sakene til alle de 400 barna med endelig avslag?

– Den nye stortingsmeldingen vil inngå i rettskildegrunnlaget til UNEs beslutningstakere, og den vil der ha sin betydning og selvsagt bli lest med interesse. Men det vil gjenstå tolkninger, det vil fortsatt måtte foretas skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak, hvor ulike hensyn veies mot hverandre, og selve regelverket er jo fortsatt det samme. Når det gjelder å vurdere saker på nytt, er det noe UNE alltid gjør når noen sender inn såkalte omgjøringsanmodninger etter at UNE ikke har tatt til følge klage over UDIs avslag. Det gjelder også barnefamilier som ønsker at UNE ser på sakene deres igjen, med denne stortingsmeldingen som en ny del av grunnlaget for vurderingen, skriver Sjeggestad.

Tar ikke æren

UNE-direktøren følger slik opp justisminister Faremos uttalelser:

«Barnets stemme skal bli hørt i sterkere grad og vi har vektlagt barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Jeg forventer at den nye UNE-direktøren som har juridisk og barnefaglig kompetanse vil konkretisere dette i sitt arbeid.»

15. august overtar Ingunn-Sofie Aursnes (60) etter Sjeggestad.

– Tror du at det å bytte ut deg vil endre nemndas praksis, Sjeggestad?

– Den nye UNE-direktøren vil måtte forholde seg til de samme rammebetingelsene som jeg selv har hatt, og de innebærer at direktøren ikke kan instruere våre 30 nemndledere og 300 nemndmedlemmer om utfallet i enkeltsaker. Verken jeg selv eller den nye direktøren har derfor hatt, eller vil få, æren eller skylden for eventuelle endringer i praksis, svarer Sjeggestad.

Ap fornøyd

I Arbeiderpartiet er man nå fornøyd med Sjeggestads klargjøring overfor Ny Tid.

– I stortingsmeldingen kommer det fram at UNE har vært strenge når det kommer til vektleggingen av sterke personlige hensyn. I behandling av de lengeværende barna gjenstår det nå å se hvordan UNE velger å forholde seg til sakene. Det som er sikkert, er at de må forholde seg til meldingen, og at noe må skje i praksis. Familiene kan sende inn en omgjøringsbegjæring til UNE. Vi legger oss ikke opp i behandlingen av disse sakene, det er utlendingsforvaltningen som må avgjøre utfallet av sakene, uttaler Lise Christoffersen (Ap) til Ny Tid.

SVs talsperson Aksel Hagen ser også mulighetene i omgjøringsanmodningene:

– I meldingen står det svart på hvitt at det har vært lagt vekt på innvandringsregulerende hensyn. Det står også at det fra nå av skal legges mer vekt på barnefaglige vurderinger. En av de viktigste endringene i meldingen, er at ulovlig botid i landet går fra å veie negativt til å telle positivt for barna i vurderingen av deres tilknytning til Norge. Nå har barna mulighet til å sende inn en ny søknad hvor dette tas med i betraktningen. Meldingen skal forhåpentligvis telle som et grunnlag for at flere av barna får opphold, sier Hagen til Ny Tid. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 15.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL