Derfor øker netthetsen

Mens papiravisene sensurerer rasistiske utsagn om minoriteter, tjener de store penger på å la alt være lov på internett. Kari Helene Partapuoli i Antirastistisk Senter er skremt. Ny Tid viser hva som er lov å skrive om jøder og muslimer.

Kripos har registrert en eksplosiv økning i anmeldelser fra hets på internett, men ingen blir straffeforfulgt av politiet for det som skrives på nettet. Aftenposten-redaktør sier avisa skal endre praksis etter at Ny Tid viste avisa hva den publiserer på internett.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Undersøkelse. I mai og juni i år utførte Antirasistisk Senter et feltarbeid på Aftenposten.no, VG Nett og nettsteder som Facebook og document.no. Målet var å studere nettdebatter om innvandring og innvandringsspørsmål.

– Muslimer må tåle mye. Den antiislamske retorikken ligner på den antisemittiske, sier leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, til Ny Tid.

NETTDEBATT: – Muslimer må tåle mye, sier leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli. På de store nettavisene er det fritt fram for rasistiske ytringer. Foto: Sindre Leganger

Partapuoli og Antirasistisk Senter ønsker en åpen nettdebatt, men mener avisene og avisleserne må være mer bevisst rasismen som ofte preger slike fora.

– Det er fullstendig ulik praksis når det gjelder hvilke leserinnlegg som tillates i avisenes papirutgaver og i nettdebattene. Vi ser også at eksempler fra nettdebattene trekkes inn i artiklene på nettet, noe som ikke skjer på papir, sier Partapuoli.

Ligner antisemittisme

Seniorforsker Cora Alexa Døving ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter har undersøkt likheter og ulikheter mellom antisemittisme og islamofobi. I et av prosjektene fulgte hun debatter på nettutgavene av Aftenposten, Dagbladet og VG i tre år.

– Vi ser at nettdebatten om muslimer ligner mye på tidlig antisemittisme. De samme stereotypiene går igjen. Muslimer kan ifølge retorikken aldri bli nordmenn, og derfor stilles det spørsmål ved deres lojalitet, sier Døving.

– Det går naturligvis kaldt nedover ryggen på oss når vi hører om antisemittisme – og det er bra at varsellampene blinker. Men lampene må blinke på flere områder. Jødehets forbindes med en historisk hendelse og er tabubelagt. Påpasseligheten er innøvd, sier Døving.

Det ser ut til at redaksjonene gjerne slår ned på antisemittisme og hat mot sorte, mens det skal mer til for gripe inn overfor hets av muslimer.

Testet nettavis

Mens redaksjonene setter visse grenser for rasistiske ytringer på nettsidene, avhenger sensuren altså av hvilken minoritetsgruppe det gjelder. Det mener også student Hamzah Rajpoot (26), en politisk engasjert muslim som har engasjert seg i mange nettdebatter. Han gjorde nylig et eksperiment for å teste om Aftenposten-redaksjonen ville reagere på opplagt rasisme.

Rajpoot bestemte seg for å teste redaksjonens evne til å fjerne direkte rasistiske innlegg. Han tok utgangspunkt i et innlegg som beskriver islam som «diabolsk» og «livsforaktende». I sitt nye innlegg brukte han samme tekst, men byttet ut alle forekomster av ordet «islam» med «jødedom». Alle forekomster av «muslim» ble byttet ut med «jøde».

– Mitt innlegg ble slettet samme dag. Det samme ble min falske, anonyme konto, som jeg opprettet for å publisere innlegget, forteller Rajpoot.

Det originale innlegget, som fordømmer islam i nøyaktig samme ordelag, ligger i skrivende stund fortsatt på Aftenpostens nettsider.
– Innlegget mitt ble slettet med den begrunnelse at det var hets. Det samme ble et innlegg om at kristen innvandring fra USA burde stoppes, på grunn av at kristne terrorgrupper der gjør opprør mot staten. Påstandene er jo absurde, men de reflekterer nivået på debatten på nettsidene, sier Rajpoot.

– Særdeles hard

Kari Helene Partapuoli ved Antirasistisk Senter mener hetsen mot muslimer er særegen.

– Den delen av nettdebatten som handler om muslimer og innvandring, er særdeles hard. Det er viktig å slette antisemittiske innlegg, og vi er veldig glad for at de innleggene blir fjernet. Jødenes historie kjenner vi godt, og vi reagerer impulsivt mot antisemittisme. Det er bra. Men vi gjør ikke det samme med nye minoriteter i Norge, som for eksempel muslimer, sier Partapuoli.

– Hva forteller dette om vår toleransegrense for rasisme på nettet?

– Vi skyver grensene foran oss, vi aksepterer mer og mer, sier Partapuoli.

Hamzah Rajpoot reagerer på at avisene har ulik praksis på nett og papir. Innlegg som ikke slipper gjennom til papiravisens leserbrevspalter, får stå i måneder og år på nettet.

– Dette er farlig. Her er det indirekte oppfordringer til vold mot muslimer, og disse innleggene ville aldri ha kommet på trykk i avisen. Men Aftenposten.no ønsker tydeligvis å holde på sine brukere, sier Rajpoot.

Få innvandrere

I debattene på avisenes nettsider deltar en homogen gruppe av etniske nordmenn, mener Antirasistisk Senter.

– Muslimer må venne seg til, og har vent seg til, mye. Men mange vil ikke være med og delta. Vi ser at det er veldig få innvandrere i nettdebattene, sier Partapuoli.

Avisene omtaler også innvandringsdebatten forholdsvis mye. I fjor ble «muslim» og «islam» nevnt like mye som «Stoltenberg» og enda mer enn «svineinfluensa».

– Det er noen journalister eller redaktører som ikke gjør jobben sin, sier Partapuoli og viser til tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som slår fast at det er somaliere og muslimer som opplever mest diskriminering.

Redaksjonens ansvar

Seniorforsker Cora Alexa Døving har sett nærmere på hva som preger nettdebattene.

– Nettdebatten har så å si ingen referanser til rase. Alt dreier seg om kultur, religion og mentalitet. Og det er ofte kjønnsfokus – på at «våre kvinner» ikke er trygge. Debattene består av mye maktsinne, sier Døving.

– Avisene må følge med, og det må være sensur av rasisme. Metodene som benyttes overfor jødehat må også gjelde hat overfor romfolk, samer og muslimer. Dette gjelder enkeltmennesker. Mange unge muslimer blir såret av det de leser i nettavisene, sier Døving.

Hun mener at avisene de siste årene er blitt flinkere til å unngå generaliseringer i sine papirutgaver.

– Det har skjedd en kunnskapsøkning og endring i den generelle innvandringsdebatten i papiravisene. Men den har ikke nådd nettdebattene, sier Døving.

Nettrasisme straffes ikke

Kripos har fått nærmere 800 henvendelsene om nettrasisme siden 2008.Ingen har ledet til straffesak.

Av Sindre Leganger

Juss. Kripos mottok i 2008 160 henvendelser angående rasisme på nettet. I 2009 økte antallet slike henvendelser til 505. Og bare i løpet av første kvartal i år kom 123 tips om rasistiske ytringer på nettet. Men selv om det er kommet 788 henvendelser, er det ikke opprettet noen straffesaker.

«Tallene kan indikere at vi mottar mange tips om rasisme, uten at dette resulterer reaksjoner», heter det i et nyhetsbrev fra Kripos. For å få mer innblikk i situasjonen ble det derfor gjort en gjennomgang av tipsene som var kommet inn i løpet av to måneder.

«Støtende utsagn i personlige blogger, facebookgrupper, youtubevideoer og nettprofiler utgjorde 24 % av tipsene. Noen av disse utsagnene kunne virke krenkende, men ingen ble altså vurdert som publisering av rasistiske ytringer som bryter med straffelovens § 135A», heter det i konklusjonen etter gjennomgangen.

Kripos ønsker ikke å offentliggjøre nye analyser eller si noe om hvem som er tipsere og ofre i slike saker.

– Nei vi har ikke anledning til det. Dels fordi statistikkverktøyet er under oppgradering, og dels fordi det er et så lite utvalg,
sier Leiv-Rune Gully, informasjonsrådgiver i Kripos.

En del av tipsene som kommer inn til Kripos blir videreformidlet til redaktørene av nettsidene det gjelder. Leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, mener nettavisene nå må starte et bevisst arbeid for å hindre rasisme.

– Finnes det noe vern mot rasistiske ytringer? Avisene burde diskutere felles regler for håndtering av nettdebatter. Vi trenger bevisstgjøring om hva som foregår i nettdebattene. Avisene må være bevisst sin rolle og at disse debattene er en del av det de tilbyr sine lesere, sier Partapuoli.

Blitt lei

Attenåringene Sagal, Anes og Marwa er vant til diskriminerende ytringer på nettet. – Jeg blir ikke sint, jeg gidder bare ikke lese mer, sier Elfarri.

Av Sindre Leganger

På skolebiblioteket på Elvebakken videregående skole i Oslo sitter attenåringene Sagal Yusuf, Anes Moudrik og Marwa Elfarri foran en datamaskin og surfer på nettet. På en vanlig skoledag bruker de PC-en i de aller fleste fagene, men siden tilgangen til populære nettsider som Facebook er stengt i skoletimene, må friminuttene brukes til sånt. Av og til har de kommet over innhold på internett som de har reagert på.

– Jeg fant en gruppe som het «Mxxxxxxx is a pikk». Jeg ville ikke la meg provosere, men jeg synes det er en dårlig bruk av nettet. Muhammed er vår viktigste profet. Alle skal få ha sin mening, men de trenger ikke å uttrykke seg på den måten, sier Moudrik mens jentene nikker.

Særlig er det diskriminering av religion og homofili samt fordommer mot andre kulturer som kommer til uttrykk i de anonyme nettdebattene.

– Det er feigt og barnslig når de ikke underskriver med fullt navn. De tør ikke stå for det de skriver. Jeg blir ikke sint, jeg gidder bare ikke lese mer, sier Elfarri.

Før hendte det at hun deltok i diskusjoner på nettavisene. I dag besøker hun slike fora kun når hun trenger nye perspektiver til skoleoppgaver.

– Det er for mye useriøst der inne. Jeg bryr meg ikke om det lenger, sier hun.

Elevene er likevel skeptiske til strengere sensur.

– Hvis det blir for strengt, bryter det med ytringsfriheten. Det er greit at det ikke passes på for mye, men folk må respektere hverandres meninger. Ikke bare slenge dritt, sier Moudrik.

Aftenposten vil rydde opp

– Vi har helt klart et forbedringspotensial, sier Aftenpostens Knut Olav Åmås.

Av Terje Karlsen

Nettdebatt. Ifølge Antirasistisk Senter får mange rasistiske ytringer bli liggende på Aftenpostens nettsider.

– Hvis det er mye rasisme i nettdebattene, er det meget alvorlig. Våre eksterne moderatorer følger nøye med på vår debattsentral på nettet, og dessverre ser de til stadighet at noen bruker nettet for å spre rasisme. Dette slår vi ned på med utestengelse, advarsler og så videre. Likevel hender det at noen slike innlegg, av de opptil 3000 som kommer inn daglig, slipper gjennom og ikke blir oppdaget, sier Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås.

– Hvilke retningslinjer jobber dere etter når dere redigerer nettdebatten?

– Vårt mål er å luke ut alt som er uetisk, ulovlig eller som oppfordrer til ulovlige handlinger. Utfordringen er at våre eksterne moderatorer ikke greier å lese absolutt alle innlegg. Men vi redigerer mer nå enn før,
og nettdebatten er nok bedre enn sitt rykte, sier Åmås.

Skal bli strengere

– Denne utilslørte rasismen ser vi aldri i papiravisen. Har dere ulik praksis på papir og på nettet?

– Nei. Mengden av innlegg er imidlertid så enorm i nettdebattene, at det er en svær utfordring bare å få oversikt over dem. Vi har bedt moderatorene om å bli strengere, sier Åmås.

LUKER UT: – Vårt mål er å luke ut alt som er uetisk, ulovlig eller som oppfordrer til ulovlige handlinger, sier Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås. Foto: Akademikerne

I et eksperiment kopierte studenten Hamzah Rajpoot et innlegg som inneholdt hets mot muslimer, fra Aftenpostens debattsider.
Han byttet ut «muslim» og «islam » med «jøde» og «jødedom» og la teksten ut på ny. Det resulterte i at innlegget ble slettet – mens den opprinnelige teksten om muslimer ble liggende.

– Burde ikke Aftenposten.no ha nulltoleranse overfor alle type rasisme?

– Absolutt. Det har vi. Det nevnte innlegget er nå slettet, og moderatorene innskjerper sin praksis. Feilvurderinger skjer dessverre fra tid til annen, og vi har helt klart et forbedringspotensial med hensyn til å slette mer, sier Åmås.

Dagbladets ansvarlige redaktør Lars Helle reagerer når han får opplest noen av de hetsende innleggende som ligger på avisens nettforum.

– Disse eksemplene er ikke bra. Og det skulle ikke forundre meg om de allerede er slettet. Vi er varsomme med å innlede til debatt på enkelte saker. Men på den annen side så ønsker vi å ha et liberalt forhold til å uttrykke meninger. Og selv om jeg ikke forsvarer disse innleggene, er dette også noe av nettets karakter.

Samme retningslinjer

– Har dere andre retningslinjer for hva dere tolererer av debatt på nettsidene i forhold til papirutgaven?

– Vi har ikke ulike retningslinjer. Men på nettet er det ubegrenset med plass, mens det i papirutgaven bare er rom for noen få kommentarer. Nettdebatten er umiddelbar, folk får anledning til å kommentere med det samme, sier Helle.

– Men det er vel ikke leseren som skal avgjøre retningslinjene her?

– Nei, vi har retningslinjer. Vi redigerer og moderer nettdebatten. Og vi får også fort beskjed fra våre brukere dersom det dukker opp upassende innlegg. Mobbing på bakgrunn av gruppe, etnisitet, seksualitet eller lignende tolereres ikke.

Les hele coversaken med de avslørende utdragene i Ny Tid 27.08. – 02.09.10, nr 29.

Kjøp din utgave i nærmeste velassorterte bladforhandler.

---
DEL