Avkledning av løgnen

Med Ti myter om Israel viser forfatter Ilan Pappe hvor lett «sannhet» kan konstrueres og selges til ukritiske masser. Hvilke konsekvenser får dette for den objektive, faktabaserte sannheten? Boken er rystende lesning, og et «must» for alle som er interessert i Midtøsten, demokrati, politikk og historie.

Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Israel bygger sin selvforståelse – og markedsføring av staten – på narrativet om jødene som endelig fikk sitt trygge hjem i «landet uten folk», om de «arabiske aggressorene» og om Israel som «det eneste demokratiet i et hav av despoter». Sterke allianser og mektige venner beskytter staten Israel grunnet dette narrativets lange tråder. En rekke andre konflikter har dessuten tilknytningspunkter til striden om den lille flekken av et landområde, som bare strekker seg noen kilometer fra Middelhavet til Dødehavet. «Alle» har med andre ord en formening om Israel og Palestina.

Det er skrevet et helt hav av bøker om denne konflikten, fra ulike synsvinkler. Nå kommer enda en bok, oversatt til norsk, skrevet av Ilan Pappe, som regnes som en av de tre store israelske stemmene blant de «nye» historikerne. Disse historikerne kom på banen like etter første intifada – det første palestinske folkelige opprøret, som varte fra 1987–1993. Nyhetssendingene viste bilder av palestinske barn og unge som kastet stein mot israelske væpnede soldater i tanks. Plutselig var bildet av israelske David mot arabiske Goliat ikke så lett å opprettholde.

Historikerne fikk tilgang på viktige arkiver, fra en tid som lå svøpt i ulike nasjonale tilblivelseshistorier – eller katastrofehistorier. Avi Shlaim, Benny Morris og Ilan Pappe utga alle i denne perioden kontroversielle og interessante bøker, som hver på sin måte avkledde israelske myter: Shlaim viste i 1988, med kildehenvisninger, at påstanden om at alle araberstatene hadde vært samlet om å ødelegge den nye israelske staten som så dagens lys i 1947, var et falsum. Kontroversielt var også at han påviste at Israel hadde søkt en fredelig løsning i den første krigen som oppsto. Morris var om mulig enda tøffere da han samme år, igjen med solide kildebelegg, beviste at det var israelerne som hadde drevet palestinerne på flukt i 1948 – det var ikke deres egne ledere som hadde oppfordret dem til å flykte, slik Israel hevder.

Her gjengis en korrespondanse fra 1938, mellom Martin Buber, David Ben Gurion og Mahatma Gandhi.

En aktivistisk professor. Også Ilan Pappe utga bok i 1988. Han gikk et skritt lenger enn Morris og skrev at Israel aktivt egget til krig i 1948. Og at det som videre skjedde, var etnisk rensing (kjent som nakbaen – arabisk for «den store katastrofen», red.anm.). I ettertid har Morris og Pappe skilt lag: Morris mener at Israels handlinger kan forsvares og forklares, Pappe har derimot blitt mer aktivistisk og inntatt et tydelig politisk ståsted. Han mener det Israel gjorde og gjør, var galt og er galt. I dag bruker han sin historiske innsikt til å forklare, påvirke og forsøke å endre. Han er historiker – og aktivist. Det har han betalt dyrt for: Det ble umulig for ham å fortsette som frittalende forsker ved universitetet i Haifa i Israel. Pappe holder i dag til ved University of Exeter i England.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.