Ny-autoritær statsmakt med gode intensjoner

Reguleringer, anordninger og kontroll – en ny type statsmakt griper stadig mer inn i dagliglivet.  

Hagen er frilans-kritiker.

Officious: Rise of the Busybody State

Josie Appleton

Zero Books

USA

I boken Officious, som har undertittelen The Rise of the Busybody State, utlegger forfatter Josie Appleton en idé om at vi i vår tid står overfor en helt ny statsformasjon. Hun kaller fenomenet for the Busybody State. Hun slår fast at det ikke dreier seg om en totalitær eller føydal statsformasjon, men et fenomen, eller et stort noe som kommer snikende. Det kommer sigende, liksom bakenifra gjennom solide lag av engelsk tåke, kan vi forestille oss. Dette store er i bevegelse. Det er verken den store pengemoloken eller et overvåkningssystem à la det som fantes i DDR, som er underveis. Den nye statsformasjonen står og skuer ut over oss som en enorm blekksprut med utallige fangarmer. Ingen slipper unna dens oppmerksomhet og kontroll. Men oppmerksomheten har ingen politisk farge eller politisk agenda. Kontrollstaten kan ikke sorteres inn i et skjema der økonomisk vinning eller utbytting er en av målsetningene. Vi kommer derfor til kort med et klassisk marxistisk skjema om at det foreligger en allianse mellom statsmakt og kapitalmakt for å kontrollere individene.

Sivilsamfunnet under avvikling. Det er likevel ingen grunn til å puste lettet ut. Boken er skrevet for å bevisstgjøre. Etter at man har lest den litt over hundre sider lange boken, er det også ganske god grunn til å bli skremt. Hva er i ferd med å skje? Her er det verdt å merke seg at de mange eksemplene først og fremst er hentet fra England og Australia, og i noen grad fra USA. Likevel kan vi kjenne igjen noe av det som nevnes, fra vårt land. Forfatteren ser for seg en relativt idyllisk nær fortid, der forhold som hadde med etikk og moral å gjøre, stort sett tilhørte sivilsamfunnet eller privatlivet. Tendensen i det britiske samfunnet, mener forfatteren, er imidlertid at sivilsamfunnet er under avvikling. Dette etterlater et tomrom, og da må andre rykke inn. The Busybody State er i ferd med å ta over. Det som vi før kjente som sivilsamfunnet, et samfunn bestående av idrettslag, veldedige organisasjoner og speidergrupper, samt politiske og idealistiske grupper, og ikke minst religiøse sekter, menigheter og bedehusforsamlinger, er på vikende front. Menneskene er nå innbyggere i et storsamfunn der disse institusjonene ikke lenger er det limet i samfunnet som de tidligere var.
Med «før» mener Appleton det England hun kjente frem til 1990. Sivilsamfunnet sørget for vedlikeholdet av en etisk kultur som hadde røtter i kristen middelalder. Disse møtestedene der folk før gikk mann av huse for å være, står nå stort sett tomme. Mennesket er i økende grad parkert foran medieindustriens flatskjermer. Her er vi inne på noe av essensen i det forfatteren har på hjertet. Nietzsches prediken om religionens fall var først og fremst et elitefenomen på andre halvdel av 1800-tallet. Når vi nå har rykket hundre år lengre frem i tid, har mye skjedd. Sekulariseringen har nådd flertallet. En ryggmargrefleks i statsutviklingen har derfor blitt utløst, mener Josie Appleton. Offentlige organ griper nå inn i dagliglivets etikk og moral og overtredelser. Staten nærmer seg og tar sterkere tak i den verden vi lever i.

Boken Officious kan sees som et forsøk på å synliggjøre i en slags sosiologisk studie det som sies litterært i «Oppslag i en Obos-blokk», eller i romanen Epp.

Reguleringer. Forfatteren nevner en serie eksempler fra den engelske virkeligheten. Noen av dem er knapt til å tro, andre er meget gjenkjennelige fra vårt eget samfunn. For å kunne drive idrettsarbeid eller veldedig arbeid som innebærer kontakt med barn, er man nødt til å ha sedelighetsattest fra politiet. Hun nevner eksempler fra røykelover i England – dette er jo gjenkjennelig. Også mer absurde eksempler blir trukket frem. I Appletons hjemland er det tydeligvis blitt vanlig å skrive ut bøter for manglende klipping av plener. Staten griper inn på områder som før var uskyldige og åpne. Gitarspilling på travle handlegater avkreves nå godkjenning og sertifisering av offisiell myndighet. Demonstrasjoner eller aktiviteter utført av organisasjoner, avkreves registrering og sertifisering. Vaktselskap tildeles oppgaver som før ble gitt av politiet. Kontrakter brukes fra myndighetenes side overfor innbyggere knyttet til forhold som før tilhørte privatlivet. Er det denne virkeligheten vi kan se for oss også her hjemme ganske snart, eller er vi allerede innforlivet med denne samfunnsånden? Kanskje har forfatteren tatt i bruk det mest påfallende skjønnlitterære virkemidlet fra eneveldets tid, som vi finner i bruk hos Jonathan Swift eller hos Holberg: overdrivelsen eller hyperbolen, brukt som et forklarende forstørrelsesglass.

Vi står også igjen med noen spørsmål som forfatteren ikke stiller i sin bok: Hvordan har dette samfunnsfenomenet sammenheng med den globale politiske virkelighet som omgir oss? Hva med frykten for terror, frykten for masseinnvandring, frykten for markedets «unbound Prometheus»? Hvordan slike forhold påvirker oppkomsten av the Busybody State, drøftes i liten grad av forfatteren.

Soft City. Axel Jensen og Georg Johannesen kom med profetiske beskrivelser av dette samfunnsfenomenet allerede på 1950-tallet. Analysene de la til grunn, har fått sitt visuelle uttrykk i kunsten til Pushwagner. Det store kommersielle gjennombruddet til maleren fant sted først på 2000-tallet. Folk kjenner seg med andre ord igjen i visjonen Soft City også i dag. Boken Officious kan sees som et forsøk på å synliggjøre i en slags sosiologisk studie det som sies litterært i «Oppslag i en Obos-blokk», eller i romanen Epp.

---
DEL