Ti år etter atomulykken i Fukushima i Japan er kampen for rettferdighet langt fra over, ifølge den japanske aktivistforfatteren Sabu Kohso.
Hvordan kan motstandsbevegelser overleve stadig større innstramminger i det sosiale liv? For å opprettholde politisk engasjement under korona- og klimakrisen må vi ikke bare tenke nytt, men handle på en helt ny måte. Handlingsrommet vårt er endret og betydelig begrenset – men kampen er ikke over; den muterer. I Japan traff koronapandemien en allerede svekket samfunnskropp, som ti år etter Fukushima-katastrofen fremdeles sliter med konsekvensene av den.
Boken Radiation and Revolution kommer ut i anledning tiårsmarkeringen for Fukushima-ulykken og er en metafysisk lesning av hvordan en slik eksistensiell og miljømessig ødeleggelse tvinger frem nye livshorisonter. Forfatteren ser den radioaktive strålingen som en symbolsk trussel, en usynlig fare som preger den menneskelige mentaliteten også langt utenfor Japans grenser. Sabu Kohso, som er bosatt i New York, peker på at krisen i hans hjemland inntraff i 2011, samme år som den arabiske våren og Occupy-bevegelsen rystet verden. I hans analyse har disse to fenomenene, atomulykken og den sosiale oppstandelsen, samme årsak: den totalitære utvidelsen av kapitalistiske . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)