OMSORG: Hvis du tror lesning av britiske 1800-tallsromaner ikke har mye å bidra med i dagens politiske situasjon, tar du feil. Talia Schaffer viser hvordan vår tenkning rundt omsorg, hjelp og helsearbeid eksisterte allerede midt i viktoriatiden.
ANARKISME: Typiske anarkistiske kampsaker som åttetimersdagen, tilgang til prevensjon, liberalisering av ekteskapsjuss og adgang til militærnekting har i stor grad fått gjennomslag. Men hvor står anarkismen i dag?
FRIHET: Mary Wollstonecraft ville ha et helt nytt samfunn. Hennes krav om rettigheter til kvinner var bare en konsekvent del av dette. Hun satte sin lit til den franske revolusjon, og gikk rødglødende til angrep på Edmund Burke, en tidligere kampfelle.
TRO: Rosset går hardt ut mot hele ideen om duplisering mellom det vi ser, og det som «egentlig» ligger bak. Dette er eskapisme og motvilje til
å se det vi har rett fremfor oss, mener han.
BYGGET NORGE: Nazi-Tysklands planer for Norge var omfattende. Vi skulle bli en del av det storgermanske riket. I årene 1940–1945 var store deler av Norge en byggeplass.
FRANKENSTEIN: Om drapsdroner, kunstig intelligens og Frankenstein. Det er blitt enklere å krige — og farligere. Hvis, eller når, maskinene selv tar over, kan menneskeheten plutselig befinne seg på feil side av bordet.
SYMBIOSE: Vi må tenke annerledes om både mennesket og datamaskinen. Deres væren er mer sammenfiltret enn vi tror, og begge endrer og tilpasser seg den andre.
VIRUS: En italiensk forfatter og fysiker har smidd mens korona-jernet er varmt. Men budskapet hans drukner paradoksalt nok i banalitetene som han mener bør vike for matematiske realiteter.
SUNNI OG SJIA: De religiøse motsetningene mellom de to hovedretningene i islam er ikke så store. Men i konflikter mellom land og grupperinger brukes de for alt de er verdt.